NM-bronsen gikk til Selbu

Forrige helg presterte «Selbu»hesten Jarpur å vinne bronse i NM for islandshester på Biri, kun slått av to landslagsryttere. Dette var hestens andre mesterskap. 

– Han konkurrerte i klassen Gæðingakeppni, som er den tradisjonelle måten å konkurrere på islandshest. Fokuset er at den beste hesten skal vinne, sier Sigríður (Sigga) Marta Magnúsdóttir, som red Jarpur i deler av konkurransen. Sigga er født på Island, men kom til Stugudal som 5-åring. I dag bor hun i Selbu sammen med samboer Ingólfur (Ingó) Pálmason, også fra Island. Begge disse red medaljehesten under NM på Biri, helgen 3-5. september. 

– Hva var det som gjorde at han fikk så god plassering? 

– Han har fem gode gangarter, og er jevn. Han gjør alltid det han skal så lenge sjåføren gjør tingene sine rett, ler Sigga. 

«Den beste hesten» 

Konkurransen skiller seg fra «vanlig» sportskonkurranse ved at det vektlegges mer hvordan hesten fremstår enn hvordan øvelsen utføres, som i dressur. «Gæðingur» betyr den beste hesten, og «keppni» betyr konkurranse. Det er kun hesten som vurderes, og de konkurrerer på en oval bane, der det kun er langsidene hesten blir dømt på. For å delta må hesten være minst 5 år, og til sammen stilte 155 hester i mesterskapet.  

To ryttere 

Første del av konkurransen var på lørdag. Rytter var Sigga, som red Jarpur inn til en 12. plass. Dette førte henne til B-finalen, som er for de med plassering på 8-15. plass. Sigga skulle reise til Tyskland på kurs, og kunne derfor ikke ri i selve finalen. Derimot red samboer Ingó finaleryttet på søndag. Og dette er mulig fordi det kún er hesten som blir dømt, og ikke ekvipasjen.  

– Ingó red inn til en førsteplass i B-finalen, og derfor fikk han tilbud om å ri i A-finalen, som er for de 8 beste. Her red han inn til en bronseplass, smiler Sigga.  

– Hva er det dommerne ser på? 

– Hesten skal være flott, ha «power», vilje, og den som vinner skal være den hesten dommeren selv kunne tenke seg å ri på. Hesten viser fem gangarter, ellers så står man fritt til å velge program. Men det må være masse tempo, sier Sigga.  

Jarpur fikk 8,447 poeng, 0,253 bak gullvinner Stjarna frá Osi med landslagsrytter Camilla Mood Hartvig i salen. 

Andre konkurransen 

Jarpur, som har det offisielle navnet Jarpur frá Ytra-Vallholti, er en 8-årig vallak som er født på Island og kom til Selbu som 6-åring. Jarpur er det islandske navnet på fargen han har; rødbrun kropp med svart man og sorte føtter.

Vallaken startet sin stevnekarriere i sommer, og hadde kun deltatt på ett stevne før NM på Biri. Det var Mountain Gates i Stugudal, og da gikk han rakt inn til en andreplass. På Biri ble han kun slått av to landslagsryttere.  

– Dere må da være stolte? 

– Ja, og dette er en hest som vi egentlig hadde tenkt å bare bruke som hobbyhest. Som 4-åring, mens han enda bodde på Island, så viklet han seg inn i ståltråd, og har i dag store arr på beina. Men vi så fort at han kunne egne seg bedre som konkurransehest, sier Sigga. 

– Hvordan er lynnet hans? 

– Veldig rolig. Han har ingen bekymring i verden, annet enn å kose seg og spise mat, ler Sigga. 

Gave fra Island 

Sigga forteller at det er hennes stefar John Inge Sørensen, som eier Jarpur. Han fikk islandshesten i gave fra en oppdretter på Island, som takk for å ha reparert firhjulinger og snøskutere over flere år. 

– Vi har mye kontakt med en familie der, og stefaren min fikk velge seg en hest. Ingó tok en høst på Island der han bare red ham, og da ble det Jarpur, sier Sigga. 

Ønsker seg gård 

I dag bor Sigga og Ingó på gården Stubbe i Øverbygda i Selbu. De leier av Toril Ofstad og Sverre Selboe, og har både hester, sauer og hunder gående utenfor huset. Dette passer Sigga bra. Hun har fulgt i mamma Bella sine fotspor, og jobber som dyrlege. Ingó er også dyreelsker og har kun jobbet med hest siden han kom til Norge for 5 år siden. Nå har han nettopp begynt på Kjeldstad i tillegg.  

– Nå er vi på utkikk etter gård i Selbu, der vi kan ha hest, sau og kanskje ku, og til og med en hesteklinikk. Vi ringer litt rundt, men har ikke landet enda. Vi håper det dukker opp noe i nær fremtid, avslutter en håpefull Sigga Magnúsdóttir.