Bassisten som ble ventilasjonstekniker

– Hvor er du nå, Roger Eidem? 

– Akkurat nå er jeg på Kvamskogen i Hardanger. Det er et fjellområde og et svært populært vintersportssted øst for Bergen. Vi kjørte opp hit i går og skal feire nyttårskvelden her.

– Hvem er vi? 

– Det er samboeren min Lisbeth og barna våre, Sondre på 15 og Ida på 10. Vi bor i Øygarden rett utenfor Bergen.  Der er det bare regn og ingen vinter, så for tre år siden bestemte vi oss for å investere i spikertelt og campingvogn og leie oss en plass på Kvamskogen. Det er fantastisk fint her med oppkjørte skispor i alle retninger langt innover fjellet, og alpinbakker der ungene bolter seg på slalåmski og snowboard. 

– Selbyggen for 25 år siden; husker du utdelingen og stipendet du fikk? 

– Det var stort, så det husker jeg veldig godt. Jeg gikk i tredje klasse på musikk-linja på Heimdal VGS da jeg fikk denne gladmeldingen. Jeg tror Marthe Belsvik var den første og jeg den andre som fikk stipend. Men tenk at det er 25 år siden! Så fort tiden går. Jeg ville sagt fem! 

– Var du et naturtalent på bassgitar? 

– Det vet jeg ikke, men det var bare tilfeldigheter at det ble bass. Jeg var sju år da jeg begynte på musikkskolen i 1987. Der begynte jeg å spille el-orgel. Jeg fikk keyboard på 7 års-dagen min, men foreldrene mine måtte raskt investere i et større orgel.  Det kostet 10 000 kroner, og det var veldig mye penger den gangen. Det ble fem år med orgel, men jeg var lite villig til å øve.  Men så fikk vi musikk som valgfag, jeg tror det var i 5.klasse. Jeg, Knut Erik Jensen og brødrene Nygård skulle spille keyboard, Arne Hårstad gitar og en hel haug som ville spille trommer. Men ingen ville spille bass. Da var det at Pål Steinar (Flakne) sa de forløsende ord: Du spiller bass, Roger!

– Og det gjorde du? 

– Ja, jeg sprang rett hjem og sa at nå måtte jeg ha bassgitar. Men i og med at jeg ikke ville øve på orgel, var det liten vilje til å punge ut masse penger på et nytt instrument. Heldigvis kom fatter`n over en annonse i Adresseavisen. Så kjørte vi til Melhus og kjøpte en brukt bassgitar med forsterker. Noen år senere kjøpte jeg meg nytt utstyr for konfirmasjonspengene. Bassgitaren ble blink, jeg ble aldri lei av å øve og spille.  Sammen med Knut Erik Jensen, Arne Hårstad, Thomas Gjærevold og Anne Sørflakne ble bandet «Belluz» stiftet på slutten av barneskolen.  Vi fikk en del oppdrag, og etter ungdomsskolen var optimisten fast bestemt på å utdanne seg innenfor musikk og bli utøvende musiker. 

– Men slik gikk det ikke? 

– Nei, men det gikk lenge før jeg måtte innse det. Etter Heimdal kom jeg inn på Musikk-konservatoriet i Kristiansand der jeg etter 4 års studier avla hovedinstrumenteksamen på Rytmisk linje. Sammen med noen studiekamerater dro jeg til Bergen, men fant etter hvert ut at det var vanskelig å livnære seg som musiker. Jeg var ingen rik mann og måtte ha penger. Via noen bekjente fikk jeg jobb på godssentralen i Bergen. Etter noen år som montør på boligventilasjon, fikk jeg tilbud om å jobbe som servicetekniker i GK. I dag jobber jeg i Bravidas VVS avdeling som serviceingeniør og venter på å avlegge fagprøve som ventilasjonstekniker.

– Når du tenker tilbake på oppveksten din i Selbu; hva sitter igjen?  

– Først og fremst at jeg fikk vokse opp i et trygt og godt hjem med omsorgsfulle foreldre og besteforeldre på andre siden av tunet, samt et trivelig nabolag på Stormyråsen. Dernest at jeg ble en del av en vennegjeng som alle var opptatt av musikk. Sist, men ikke minst, må jeg takke Selbu Kulturskole og spesielt Pål Steinar Flakne. Hva han har betydd for meg og generasjoner av unge musikere i Selbu lar seg ikke utrykke med korte ord.