– Det er på golvet jeg trives best

Når Selbyggen tar kontakt med ham og spør om han blir med på et intervju om sin frivillige innsats, svarer han nølende:

– Nja, jeg kan vel kanskje stille opp på det når jeg er med på så mye anna rart.

Arne Lien er 65 år. Han pensjonerte seg i 2023 etter over 40 års fartstid i Posten.

Han er oppvokst i Tydal, bodde ei stund i Trondheim og flyttet tilbake til hjembygda i 1995. Kombinasjonen av å være et arbeidsjern, et utprega ja-menneske og en enslig kar uten familiære forpliktelser gjorde ham til en ettertraktet dugnadsarbeider. Det tok ikke lang tid før lag og organisasjoner kastet seg over den hjemvendte tydalingen. Plutselig satt Arne med hele fire kassererverv samtidig: skytterlaget, gammeldanslaget, folkehjelpa og Tydal MK.

Men det er bare forbokstaven av alt han har vært med på.

Lang frivillighets-CV

Lista er lang over ulike arrangementer og dugnadsprosjekt Arne har hjulpet til på. Bare i løpet av det siste året kan vi nevne:

• Etablering av Tydal fritidspark

• Oppussing av klubbhuset på Kløfta

• Skytestevner i regi av Tydal skytterlag

• Tydal skisenter

• Kasserer i Norsk folkehjelp Tydal

• Stugudal rundt

• Påskecrossen

• 17. mai

• Tydal museums venner

• Stolpejakten

• Tydalsfestivalen

I tillegg må det nevnes at han svært ofte hjelper privatpersoner i bygda med små og store ærender – enten det dreier seg om vedkløving eller å være handlanger.

Arenasjef på festivalen

Selv om han er en særdeles erfaren dugnadsarbeider, må han erkjenne at lederverv ikke helt er hans greie. Riktignok har han vært leder både i Norsk folkehjelp Tydal og i Tydal Venstre, men det er ikke slike ansvarsoppgaver han liker best. (Det må nevnes at han har meldt seg ut av Venstre av distriktspolitiske årsaker og er nå Senterparti-medlem.)

– Jeg passer ikke til å være leder. Jeg er ikke en slik type. Det er på golvet jeg trives best, sier Arne.

Men under årets Tydalsfestival tok han likevel på seg ansvaret som arenasjef.

– Det var festivalsjef Heidi Horndalen som lura meg ut på glattisen, sier Arne og ler.

Men helt uerfaren i festivalen var han så absolutt ikke. Han har hjulpet til som menig dugnadsarbeider i arenakomiteen i mange år tidligere.

Mange detaljer

Han forteller at festivalen gikk bra.

– Jeg hadde mange andre å støtte meg på, som visste hva som skulle gjøres. Den eneste ulempen var at det var så mange smådetaljer som dukket opp og som jeg ikke var klar over før vi plutselig hadde bruk for det. Nå skal jeg skrive opp ei lang liste over disse tingene, som vil komme godt med til neste års festival, sier Arne.

Under sommerens Tydalsfestival ble Arne Lien tildelt den aller første frivillighetsprisen. Sjekken på 10 000 kroner skulle vinneren gi videre til et veldedig formål, og Arne brukte bare noen sekunders betenkningstid før han bestemte at pengene skulle gå til tiltak for de frivillige i festivalen neste år.

Fra sjøslag i Sankåvika til løp på Storsylen

Opp gjennom tida har Arne hjulpet til på en rekke arrangementer som ikke lenger finnes. På Karolinerløpet hjalp han til i en årrekke, og han husker at festen inne ved Sankåvika var et virkelig sjøslag. I Karolinerspelet var han soldat, og der var det han og Henry Østby som fikk Armfeldts ordre om å rive låven – kveld etter kveld, år etter år. På Storsylen Opp var han med både for folkehjelpa og idrettslaget.

– Storsylen Opp var litt av et arrangement! Det var en logistikk uten like, med hundrevis av løpere opp den bratte ura mot Syltoppen. Det er utrolig at det knapt ble noen andre skader enn gnagsår. Det som imponerte meg aller mest var en som sprang hele løpet barføtt.

Soddfest ble til soddkrig

Utallige ganger har Arne vært festkomité, blant annet på soddfest på Stugudalen i regi av idrettslaget.

– Det ble servert sodd, og det ble så mye rot at det ble nesten ikke morsomt lenger. Folk brukte skjea til å skyte kjøttboller på hverandre. Det var vill krig! Soddsjyen havnet på gulvet og ble glatt som grønnsåpe. Der lå folk og rulla seg i dressjakkene sine. Dette ble den siste soddfesten på Stugudalen, og det var likeså greit, sier Arne og ler.

– Du har vel vært med i festkomité mange ganger i idrettshuset også? Var det mer sivilisert der?

– Om man hadde servert sodd, ville det helt sikkert blitt like usivilisert der også, ler Arne og legger til:

–  Som edru festkomité ser man mye rart.

Frivillighetens kår

– Hva vil du si om aktivitetsnivået i Tydal i dag?

– Det er på et høyt nivå, folketallet tatt i betraktning. En del arrangement har gått ut av tiden, mens nye arrangement har kommet til. Det er helt naturlig at det er slik.

– Det snakkes om at frivilligheten ikke er like sterk som den var før. Er det noe i det, eller er det bare oppspinn?

– Den er kanskje ikke like sterk som den en gang var. Mange er med på mye, og så er det noen som er med på lite. Yngre generasjoner er nok ikke fullt så ivrige i frivillig arbeid. Jeg skal ikke si for sikkert hva det kommer av, men det kan ha noe med at vi har det for godt. Det kan også handle om tilfeldigheter, som at enkeltpersoner setter i gang prosjekter som drar med seg resten.

– Trivelig å skape noe sammen med andre

– Hvilket utbytte føler du at du sitter igjen med av alt dette dugnadsarbeidet?

– Det sosiale og at man lærer mye av det. Man lærer hvordan lag drives, hvordan arrangement skal gjennomføres, og ellers ting man har nytte av i hverdagen. Man lærer at man må gjøre noe selv for å skape aktivitet i lokalsamfunnet. Man kan ikke bare forlange, men man må yte selv. Det er trivelig å skape noe sammen med andre.

– Av alt frivillig arbeid du har lagt ned, hva synes du har vært artigst?

– Skytterlaget er nok det laget jeg har vært mest aktiv i, men det er vanskelig å si hva som har vært artigst. Alt har vært artig på hver sin måte.

– Kommer du til å fortsette med frivillighet i like stor grad som før?

– Kanskje ikke i like stor grad. Jeg må lære meg å si litt mer nei og tenke litte grann mer på meg selv. Man kan ikke bare «fårrå rundt og flakse» fra dugnad til dugnad.

Ikke så glad i mye oppmerksomhet

I 2022 fikk Arne ildsjelprisen for Tydal fra Trøndelag idrettskrets. I begrunnelsen sto det blant annet: «Arne Lien er en ildsjel og et utpreget ja-menneske som alltid stiller velvillig opp for idrettslagene i bygda.»

Arne synes det er trivelig å bli satt pris på, selv om han ikke er så veldig glad i å stikke seg fram.

– Oppmerksomhet er i alle fall ikke grunnen til at jeg er med på frivillig arbeid. Det har vært nok oppmerksomhet for ei stund nå.

– Og med denne artikkelen blir det enda mer?

– Ja huff, ler Arne.