Årets jordbruksoppgjør: 
Skeptisk til tallgrunnlaget

Staten la onsdag fram sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Tilbudet har en økonomisk ramme på 805 millioner kroner. Dette er under halvparten av kravet fra bøndene. Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag har lagt fram et krav på 2 milliarder kroner.

Selv om statens tilbud er under halvparten av bøndenes krav, mener statens forhandlingsleder, Viil Søyland, at tilbudet er godt. Tilbudet gir en økning i inntektene på 15 000 kroner i snitt per bonde.

Jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges bondelag, Bjørn Gimming, mener dette er en politisk vending i gal retning.

– Når staten bevisst legger opp til at bønder igjen skal sakke akterut økonomisk, rammer det hele samfunnsoppdraget vårt, sier Gimming i en pressemelding.

For dårlig tallgrunnlag

Jo Vegard Hilmo er melkebonde i Tydal, samt lokallagsleder i Tydal og Selbu bonde- og småbrukerlag. Han mener problemet i forkant av årets oppgjør, er tallgrunnlaget som ligger til grunn for forhandlingene:

– For at Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget i det hele tatt kan ta del i forhandlingene, er vi nødt til å godta tallgrunnlaget som staten la frem tidligere i vår. I grunnlaget fremstår det som at bøndenes inntekter ikke er langt under gjennomsnittlig årsinntekt i Norge. Dette mener jeg er helt feil. Grunnlaget viser en gjennomsnittsinntekt på rundt 700 000 for Norske bønder. Dette stemmer ikke. Det stemmer ikke på på grunn av det såkalte normeringstallet, som blåser bøndenes inntekt opp med 20% sammenlignet med realiteten. I tillegg skal "lønna" til bønder dekke både sjølve inntekta og det som vi må investere inn i drifta for å i det hele tatt kunne være bønder. Det tallet som dermed brukes for å sammenligne oss med andre yrkesgrupper blir derfor både feil og mye større på papiret enn på bondens bankkonto.

Bøndenes krav er i år på rundt 2 milliarder kroner. Kravet har som mål å tette inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere. Begge faglagene har sagt seg villige til å gå til forhandlingsbordet.

– Jeg antar småbrukarlaget vil ta del i forhandlingene i år, i alle fall i den innledende fasen. Så får vi høre hvilket forhandlingsrom som eksisterer. 

Lavere tall i år

Sammenlignet med fjorårets jordbruksoppgjør, er tallene adskillig lavere i år. i fjor var bøndenes krav 3,9 milliarder, statens tilbud 2,62 milliarder, mens resultatet ble 3 milliarder. I år er bøndenes krav 2 milliarder, mens statens tilbud er 805 millioner. Årsaken til at årets tall er lavere, mener Hilmo kommer av to årsaker:

– En grunn til at kravet fra bondeorganisasjonene er lavere i år, er at kostnadsveksten er lavere. En annen grunn er tallgrunnlaget som blir lagt til grunn. Når bøndenes inntekter fremstilles som høyere enn de er, gjør dette også noe med hvilke krav vi kan stille. 

Uten Senterpartiet i regjering

Under fjorårets oppgjør satt Senterpartiet i regjering og Geir Pollestad (Sp) som landbruksminister. Under årets oppgjør er det en ren Arbeiderparti-regjering som sitter med makten. Hilmo tror ikke dette har påvirket forutsetningene for årets forhandlinger mye:

– Senterpartiet satt i regjering da årets tallgrunnlag ble utarbeidet. Derfor antar jeg dette ville vært tilnærmet likt om partiet fortsatt satt i posisjon. Det kan tenkes at statens tilbud ville vært noe høyere om Senterpartiet fortsatt besatte Landbruksminister-posten, men jeg er ikke overbevist. Senterpartiet og Arbeiderpartiet står dessverre steilt på å danne flertall med høyresida i tallgrunnlags-spørsmålet. Det er hovedårsaken til at vi heller ikke i årets forhandlinger vil kunne få det økonomiske løftet i næringa til å nå regjeringas mål om 50% sjølforsyning.