– Får vi ikke dette på plass i Neadalen, vil vi ha et skogbruk med brukket rygg i mange år fremover

-Hvis skogeieerne skal levere tømmer i fremtiden, så må de ha en skogbruksplan med miljøsertifisering. Nå må jobben gjøres.

Senhøsten 2019 ble den gamle miljøsertifiseringen i skogbruket (MIS) i Selbu og Tydal revidert. Det er påbudt å ta en revidering av dette og skogeiendommene må resertifiseres.

Selv om eiendommen til en skogeier har tidligere deltatt i MiS-kartlegging må denne revideres ca. hvert 20 år ved nye planprosjekt. Samtlige industrikunder som Norske Skog, Follafoss og Inntre Kjelstad krever sertifisering for å ta imot tømmer fra skogeiere. Dette er et krav som kommer fra Europa, og Norge må bare følge etter.

-Det har skjedd mye siden den gamle taksten ble tatt for 20 år siden. Blant annet er det hogd en million kubikkmeter med skog i dalføret siden, og det er mye nyplanting, så den taksten stemmer ikke lenger. Det er på tide med ny vareopptelling, sier Are Søreng, skogbrukssjef i Selbu og Tydal.

Skogbruk med brukket rygg

Når den nye ressursoversikten blir levert i Selbu og Tydal, vil den gamle miljøsertifiseringen automatisk bli foreldet. Det vil da si at den skogeier som ikke er med på den nye, får ikke anledning til å selge tømmer til tømmerkjøpere og industri i årene fremover.

-Kort fortalt, får vi ikke dette på plass i Neadalen, vil vi ha et skogbruk med brukket rygg i mange år fremover, på grunn av manglende sertifisering, sier Are Søreng.

Denne sertifiseringen får du ikke uten å delta i kartleggingen og Staten har forstått alvoret og dekker derfor halvparten av kostnaden i prosjektet.

-De som blir med på prosjektet nå vil få utført sertifiseringen til spesialpris. Det er innhentet anbud på oppdraget. Det var to tilbydere som var med i siste fase, Glommen Mjøsen Skog og Allskog. Allskog hadde det beste tilbudet, dels på grunn av en gunstig pris, og dels på grunn av teknologien som skal benyttes. Hvis vi nå får med 80% av skogarealet i Selbu og Tydal vil prisen bli kroner 11,50 pr daa. Av dette går staten inn og dekker halvparten, og da må skogeieren selv dekke kroner 5,75. Dette kan igjen trekkes fra skogfond, som gir en skattefordel, og du kan bruke skogfondsmidler fra hogst fem år fremover til å dekke kostnaden. Det er heller ingen betaling før sertifiseringen foreligger i 2023, sier Søreng.

Store konsekvenser for den enkelte skogeieren

Hvis en skogeier ikke vil være med på dette fellesprosjektet vil vedkommende ikke få levert tømmer før det er tatt en indiuviduell takst.

-Å takke nei til dette tilbudet vil ha store ringvirkninger. Da må skogeieren selv dekke kostnadene for å få en biolog til å gå gjennom hele skogeiendommen. I fellesprosjektet vil biologene se hele kommunen som en enhet og MiS-registreringer vil skje i områder der det er størst sannsynlighet for å finne verneverdige figurer. Hvis skogen ikke er sertifisert, vil du heller ikke ha anledning til å levere lauvskogvirke, sier Søreng.

Til neste år må skogeiere også betale alt selv.

-Hvis du ikke blir med på fellesprosjektet nå, så må du betale full pris for å få jobben gjort senere. Skal du levere tømmer til oppkjøper, så må sertifiseringen være på plass, og da må jobben gjøres uansett, sier Søreng.

Godt verktøy

MiS gjør at skogeierne kan ta vare på opprinnelige, sårbare, spesielle og sjeldne naturtyper i skog. Dette kalles nøkkelbiotoper. Arealene med nøkkelbiotoper representerer i gjennomsnitt ca. 2-3 % av det produktive skogarealet og sikrer at skogbruket ivaretar det biologiske mangfoldet. Dermed beholdes 97-98 % av skogarealet til fri skogbruksaktivitet etter PEFC Norsk skogstandard.

-Alle som bestiller ressursoversikt får sine MiS-registreringer innarbeidet i det nye planproduktet. Du får anledning til å gi tilbakemelding på om miljøverdiene godtas eller ikke før de innarbeides i planen. Skogbruket ønsker ikke å drive rovdrift på naturen. Vi må ta vare på det vi skal ta vare på, så kan vi drive næring på resten av arealet, sier Søreng.

Kontroll over ressurser

En ressursoversikt med MiS gir skogeieren kontroll over skogens ressurser.

-Denne vil være ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiedommen din i fremtiden. Den ressursoversikten som blir nå laget, er den beste taksten som noen gang har blitt laget i nyere tid i Norge. Vi vil få splitter nye flyfoto (2021) som bakgrunnskart, samt lasertakst med bildematching. Dette er ny og sikker teknologi, som vil sikre oss en god ressursoversikt i mange år fremover. Dette er også den første digitale taksten som blir ordnet i Neadalen, og vil derfor være mulig å holde ajour ved hogst og planting i årene fremover, sier Søreng.

Skogeierne vil også få denne ressursoversikten inne på telefonen eller nettbrettet som en app.

Håper på full oppslutning

Skogbrukssjefen vil nå sammen med skogeierlagene sende ut informasjon til alle skogeierne, både små og store. For å oppnå statsstøtte og gunstigst mulig pris må 80% av arealet dekkes.

-Jeg tror det er fullt mulig å få til 100% oppslutning. Vi vil ha møter utover vinteren for å få opp oppslutningen. En slik plan vil gjøre det mye enklere både for skogeierne, entreprenører og tømmeroppkjøpere. Vi står foran et veiskille. Dette blir den første digitale versjonen av skogbruksplanen, og vil være enkel å ajourføre ved hogst, planting osv., sier Søreng.

Også ved eierskifte og eiendomsoverdragelser vil sertifisering være viktig.

-Det er en takst som både selgere og kjøpere vil ha nytte av. Det er en slags verdivurdering av skogeiendommen, sier Søreng.

Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet, og den består av: Thomas Engan, selbu skogeierlag (leder), Per sølverud, selbu skogeierlag, Per Morten Aunemo, Tydal skogeierlag, Anders Marius Aune, Tydal skogeierlag og Ola Kulseth, Thomas Angells stiftelser. I tillegg er skogbrukssjefen med på møter i gruppa.

Søreng frykter heller ikke at MiS-registreringen vil føre til veldig mye vern i dalføret.

-Det er ofte gammel skog og skog som gir livsgrunnlag for arter som har habitat i liggende død ved som blir vernet. Det er jeg ikke så bekymret for. Her er det meste av skogen kontinuerlig drevet av aktive skogeiere. De følger med og holder skogen i hevd gjennom egen hogst og rydding, sier Are Søreng, som har en klar appell til skogeierne;

-La oss sammen møte skogbrukets fremtid i Neadalen, med ny takst og godkjent sertifisering slik som storsamfunnet krever. Husk å melde deg på innen fristen, som er 1. april, avslutter han.