Slagerparade med nostalgifaktor

Dette er en anmeldelse som reflekterer skribentens subjektive oppfatning.

Sist fredag fikk vi gjenopplive syttitallet i Tælet kultursal. Close to you – A tribute to the Carpenters gjestet Selbu, og vi fikk en stor musikalsk kveld.

Anført av bygdas egne Bente og Victor Smaavik Borge fikk vi oppleve kremen av trønderske musikere og vokalister fremføre en slagerparade av de store.

Over 100 millioner solgte album

Søskenparet Karen og Richard Carpenter slo gjennom for alvor i 1970 etter en flopp av et album året før. Men plateselskapet hadde tro på dem, og fikk betalt gjennom et drøyt tiår med listetopper. Det endte med over 100 millioner solgte album frem til Karen så tragisk døde i februar 1983 av anorexia, som da enda var en relativt ukjent sykdom. Det var den reisen det ni personer sterke ensemblet tok oss med på.

Fra Williams, via Beatles og Bacharach, til de store høyder

Konserten åpnet med Jambalaya, Hank Williams’ store slager. Den er senere innspilt av en uendelig rekke av artister, og i 1973 ble den en stor hit for The Carpenters. De fortsatte med Beatles-låta Ticket to ride, som var med på debutalbumet til The Carpenters i 1969. Det ble også lagt inn en hyllest til komponisten Burt Bacharach, som døde bare et par dager før konserten. Sammen med sin faste tekstforfatter Hal David skrev han I’ll never fall in love again, som var med på gjennombruddsalbumet til The Carpenters i 1970. Videre kom store slagere på løpende bånd, noen coverlåter og noen av Richard Carpenters egne låter. Kjente perler som There’s a kind of hush, Please mister postman, først en slager for The Marvelettes i 1961 før The Beatles ga den ut to år senere, og The Carpenters i 1975. Vi fikk Neil Sedakas vakre Solitaire, Yesterday once more, Leon Russels A song for you, som inspirerte Elton John til å skrive Your song, We’ve only just begun, Top of the world, Close to you, som også var signert duoen Bacharach/David, og Goodbye to love, før vi fikk et ekstranummer som rammet inn hele konserten med nok en Beatles-hit, Help. Dette var noen av låtene, det var enda flere, men det vil gå for langt å nevne alle.

Et ekko fra ungdomstiden

For oss som hadde ungdomstiden sammen med The Carpenters så var dette som å høre et ekko fra Ti i skuddet og Etter skoletid, to av syttitallets mest populære radioprogrammer. Til og med i Ønskekonserten kunne du slumpe til å få en Carpenters-låt som siste melodi. Musikken var snill nok til det. Den gang la vi best merke til den fagre kvinnen med den fine stemmen bak trommene. Karen var en god trommeslager i tillegg til å være en dyktig vokalist. På konsertene kom hun etter hvert frem på scenen på noen ballader. Men duoen hadde dyktige musikere med, og på konserten i Tælet fikk Victor Cito Smaavik Borge briljere på bassen, slik Joe Osborn gjorde med originalene. Osborn var fra The Wrecking Crew, den velkjente samlingen av gode sessionmusikere. Han spilte også for artister som Neil Diamond og Nancy Sinatra, for ikke å forglemme Simon and Garfunkel, blant annet på Bridge over troubled water. De øvrige musikerne The Carpenters brukte var også i toppskiktet i USA.

Stjernelag med vellyd

I Selbu ble musikken besørget av et stjernelag bestående av Morten Huuse på keyboards, Hans Petter Vik Sæther på gitarer, Kåre Kolve på saksofoner og fløyte, Victor Cito Smaavik Borge på bass og Ernst Wiggo Sandbakk på trommer. Vokalen ble besørget av fire av de fremste kvinnelige vokalistene i Trøndelag, Christin Hoff, Bente Smaavik Borge, Anita Bogen og Ingvil Halle Barkve. Flott levert av et sterkt ensemble. De ble da også belønnet med stående applaus av et entusiastisk publikum, der de fleste opplevde storhetstiden til The Carpenters. Det var en konsert med velklang på alle plan, og der Tælet nok en gang viste seg å være en flott konsertsal. I forrige uke var det konserter i Orkland, Selbu og Ørland. Nå venter Rockheim i mars, etter at premierekonserten samme sted var utsolgt. Vi ønsker oss mer av denne sorten, det var godt for ørene.