– Alle som har vært elever på en MDD-linje skjønner at kunstfagene er selve limet i samfunnet vårt

Fredag 15. september kom Trøndelag fylkeskommune med en innsparingshøring der de ønsker en utfasing av flere musikk, dans og drama-linjer (MDD) i Trøndelag. Det faller mange tungt for hjertet, også blant de i dalføret som selv hadde formative år på en MDD-linje i Trøndelag.

I tillegg vil fylkeskommunen redusere i antall plasser på yrkesfag og idrett. I høringen heter det at: «Fylkesdirektøren vil i forslaget til økonomiplan for 2024–2025 foreslå at utdanning og kompetanse må ta ned driften med ca. 150 millioner kroner i løpet av 2024 og 2025, og at driften tas ytterligere ned fra 2026.»

Linjene på Heimdal i Trondheim, Olav Duun i Namsos og Ole Vig i Stjørdal foreslås kuttet, mens injene på Trondheim Katedralskole og Inderøy består.

Saken skal på høring, men forslaget har møtt massiv motstand allerede. Både elever, ansatte, kulturfolk og ledere ved musikkutdanningene i Norge reagerer sterkt, og har tatt til orde både i avisspalter og på sosiale medier.

Høringsfristen er 20. oktober, og det nye fylkestinget skal ta stilling til det 6.–7. desember.

Flere av Selbus viktige kulturbærere og undervisere har sin ballast nettopp fra disse musikk- dans og dramalinjene som nå kan bli et saga blott. Selbyggen har snakket med et utvalg av dem, for å høre hvilke tanker de gjør seg rundt dette forslaget til innsparinger.

1. Hvor er du nå/hva driver du med i dag? 
2. Hva betydde det for deg personlig å ha et musikk- dans- og dramatilbud i nærheten da du som ung elev skulle ut i videregående utdanning?
3. Hva tenker du blir verste konsekvens dersom dette tilbudet blir så kraftig redusert som det nå blir foreslått?
4. For undervisere: Har du noen spesielle betraktninger ut fra din rolle som lærer på kulturskolen?

Ivar Aas (50)

Heimdal VGS, 1989-1992

I dag er jeg rektor for Selbu kulturskole og sangpedagog i samme kulturskole. Jeg er i tillegg kordirigent for Selbu korensemble (siden 1992), og er sangsolist i forskjellige sammenhenger

Min musikkinteresse har alltid vært til stede så lenge jeg kan huske. I barndom og ungdomsår spilte jeg 10 år i Bell skolekorps, i flere band og gikk på kulturskolen i Selbu for å lære å spille el.bass. For meg var musikklinja på Heimdal VGS et naturlig i valg med tanke på både å kunne dyrke musikkinteressen og i tillegg få de vanlige skolefagene på videregående. Det gode skoletilbudet og samholdet musikklinja gav, ble absolutt riktig for meg og helt klart en sentral brikke for mitt valg av musikk som yrke. 

Heimdal VGS, Ole Vig og Olav Duun er alle tre regionale studietilbud innenfor musikk, dans og drama i fylket vårt. De tilfører ikke bare byene de ligger i noe vesentlig, men de tilfører hele trøndelagsregionen noe fordi mange av elevene som går på disse linjene kommer fra små plasser og kommuner rundt disse skolene. Det kjennes som om politikerne driver og fikler med stopp-knappen på fjernkontrollen til selve talentutskytningsrampen for de dedikerte elevene som velger denne studieretningen. Det går en rett linje fra musikk, dans og dramalinjene rundt om i fylket til profesjonell utøvende virksomhet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det skal man ikke kimse av – det er en realitet.

Alle som har vært elever på en MDD-linje skjønner at kunstfagene er selve limet i samfunnet vårt. Det er byggesteiner som er ment for personlig vekst og bygger man mennesker, bygger man samfunn! Det er iboende for et menneske, om man er utøver eller publikummer, å oppleve, utøve og sanse enten om man liker blackmetall eller klassisk. Ikke alle blir profesjonelle kunstnere etter å ha gått tre år på videregående. Det er ikke et mål i seg selv heller, men de som har gått en slik studieretning har med seg noe i sekken som gjør at de kan fortsette å spille et instrument livet ut, synge i bygdakoret, spille i korps eller delta i en lokal revy. De har med seg noe samfunnet vårt trenger. De har med seg «lim». Musikk, dans og drama limer folk sammen og skaper arenaer for tilhørighet lokalt og et sosialt fellesskap som kjennetegner et velfungerende demokrati.

Avgangselevene fra denne studieretningen synger når du skal gifte deg, de spiller orgel når tanta di dør, de lager musikk du kan høre på når du tar Flytoget, de danser ballet på TV, de dirigerer korpset til ungene dine, de setter opp store lokale spel, de spiller til fest og dans, de opptrer på institusjoner, de setter opp store lokale teateroppsetninger – de skaper noe vi som samfunn trenger! Noe vi kan underholdes av, noe vi kan flire, gråte av, noe vi kan danse til, noe vi kan delta i, noe vi kan oppleve og kjenne – noe vi kan koble oss på som mennesker!

Siste skoleår gikk det ut tre Selbygger fra musikklinja på Heimdal VGS. Tre av 30 elever kom fra Selbu! I år er det en elev som går tredjeåret der. Vi trenger linjene som spesialiserer fagtilbudet sitt innen kunstfagene. Ikke alle vil bli håndverkere eller akademikere. Det er fortsatt god søkning til disse studieplassene og det er fortsatt elever fra Selbu kulturskole som ønsker å gå på musikk, dans og drama etter 10. trinn. Kulturskolene i Norge er en sentral del av utdanningslinja som skal kvalifisere elever som er motivert for det mot høyere utdanning i kunstfagene (jmf. Rammeplan for kulturskolen). Her kommer musikk, dans og dramalinjene inn som selve innsteget til videre utdanning eller praksis innenfor musikk, dans og drama. 

Til slutt en liten øvelse hvis du er i tvil om musikkens kraft: 

Avinstaller Spotify/Tidal/Apple Music på alle telefoner og nettbrett til deg selv og din familie. Deretter starter du stoppeklokka. Se hvor lang tid det tar før «samfunnet» MÅ ha musikk..

Kaj Endresen (56)

Heimdal VGS, 1986 – 1988

Etter ett år i militæret, ble det noen år som turnerende musiker i inn- og utland. Jeg ble alvorlig syk i 1995, men hadde musikken som både målsetting og virkemiddel for å bli frisk igjen. Siden 1998 har jeg kombinert det å være utøvende musiker med undervisning i kulturskolene i flere kommuner i tillegg til Selbu, de seneste år i Trondheim. Jeg har dirigert flere skolekorps og i dag ett voksenkorps i mere enn 10 år. Jeg har medvirket på et titalls plateproduksjoner, turnert Norge på kryss og tvers, knyttet kontakter, holdt seminarer, kommet til hektene etter sykdom og funnet stor glede i livet, alt gjennom musikken! Det har også vært til stor glede for resten av familien, og jeg har nå en sønn som går på Heimdal vgs og ser ut til å velge samme vei i livet. Både for egen del og for ham var det ikke andre reelle valg enn musikklinje, det var der anlegget og interessen lå, og det ville vært nitrist å slite seg gjennom en allmennfaglig studieretning uten å samtidig føle at man fikk noe meningsfylt ut av det. 

Konsekvensen av å legge ned disse tilbudene tror jeg vil bli at flere faller fra, og at andelen umotiverte og skoletrøtte elever blir vesentlig større, noe som også vil koste både enkeltmennesker og samfunnet betydelige beløp. For å dra en forsiktig parallell til nettopp dette, kan jeg med sikkerhet si at for mange elever i kulturskolen (som kanskje kan virke som en førskole til musikklinjene) er følelsen av et avbrekk fra en travel hverdag, å bli sett av en voksen, å oppleve mestring og felleskap, og gleden med musikken et stort bidrag til folkehelsen blant unge. Når elevene blir såpass store at man eventuelt velger dette som en naturlig studieretning og framtid, vil samfunnet tape vesentlig mere på å legge dette ned enn det de mener å spare. Ikke bare økonomisk men menneskelig, dette basert på hva musikk gjør med mennesker fra vugge til grav. For meg er det både skremmende og uvirkelig at folk med såpass mye makt i det hele tatt kan komme med så hårreisende dårlig gjennomtenkte forslag, og samtidig forvente fortsatt tillit!

Pål Steinar Flakne (59)

Heimdal VGS, 1983 – 1986

Jeg jobber i Selbu Kulturskole og har gjort det siden 1984 (utenom 1 års permisjon u/lønn 2010/2011). Jeg  jobbet også ved Tydal kulturskole i cirka 25 år frem til 2010. Jeg har startet opp og hatt to kor: Flora Sangkor og Selbu Ungdomskor. Flora fra 1985 til ca. 2015, og ungdomskoret fra 1988 til 1992, og sistnevnte lever i høyeste grad i dag, da som Selbu korensemble. Det ledes av en svært dyktig dirigent som jeg fikk gleden av å ha på kulturskolen fra 1985 som senere gikk både Heimdal VGS og ved konservatoriet. Flora musikkorps har jeg hatt etter Gunnar Dullum fra 1984 til 2009, da prosjektbasert primært 17. mai og noe rundt jul. Har spilt i flere grupper og startet i Bjerkens Orkester en uke før konfirmasjonen, senere Neakvartetten, Baluba i flere konstellasjoner og nå i det siste Sigmund’s Orkester.

Jeg er såpass gammel at min musikkbegynnelse var to vintrer privat med organist Mardis Jørum, og El-orgelbussen som stod hver tirsdag kveld ved Sørflakne. Jeg startet som 7-åring i Flora musikkorps på trommer og senere kornett under herr Dullum. Begynte som sagt tidlig å spille til dans og fikk gjennom det god erfaring og lærte mye. Selbu Kommunale Musikkskole startet omtrent da jeg dro over Selbuskogen for musikkopplæring videre via Trøndertun og da Heimdal rett etterpå.

Nedleggelse vil få store ringvirkninger uten tvil. Heimdal VGS er en ny skole, bare to-tre år gammel, så det vil være galskap å legge ned nå. Veldig mange elever går videre på musikkutdanning etter videregående og blir kulturskolelærere og musikk-, dans- og dramautøvere, og dernest lærere i skole/kulturskole og ellers utøvere profesjonelt. Dette er viktig for videreføring og en rød tråd for all skapende og utøvende aktivitet både i by og utover i bygdene. 

Når det gjelder Selbu og elever videre på MDD har jeg etter beste huskeemne talt opp ca. 20 elever som har gått og fortsatt går. Og den som følger med litt på kultur kan ikke si annet enn at det vises i nærområdet her. Det finnes ungdom som spiller, danser og er teaterutøvere på et veldig høgt nasjonalt nivå og som er veldig gode ambassadører innen sin kunstform og kommer tilbake til hjembygda både som lærere og utøvere generelt. MDD er så viktig for kulturen i kommunene. Selbu har en høyst oppegående kulturskole takket være videregående musikk/dans og dramalinjene på Ole Vig, og Heimdal for å ta de to nærmeste. Jeg vet at Selbu blir lagt merke til på grunn av den stadige leveringen av elever til MDD-linjene, og da spesielt Heimdal som har et veldig godt rykte på seg med sine gode lærere og læringsmiljø.

I mine øyne er det galskap å legge ned disse linjene som skaper så mye kultur videre ut i kommunene. Hva med korps- og kordirigenter, musikk-, dans- og dramalærere i grunnskole, videregående og kulturskolene? Kultur er noe alle har et forhold til i form av konsertertbesøk, revy, teater og underholdning og så videre. 

Mange av de elevene vi har sendt til videregående utdanning utenom Selbu de siste 40 årene, har i dag sin arbeidsplass eller base i Selbu, så ringvirkningene vises godt. Sånn er det i de fleste bygdene jeg kjenner i Midt-Norge. 

Jeg har forståelse for at det mangler penger her og der, og at noe må skjæres inn på, men IKKE dette feltet som er så inderlig viktig for alle sammen fra vugge til grav. 

Berit Irene Øverkil (55)

Inderøy VGS, 1988-1990

I dag er jeg kulturskolelærer i Selbu, Stjørdal og Malvik Kommune og musiker på fritiden.

Å gå på MDD-linje betydde mye for meg som en start på musikklivet, med tanke på fremtiden.

Jeg tenker at mange unge vil falle utenfor og dropper videregående. Ikke alle kan bli akademikere.

Jeg vil tro at enkelte ungdommer står i fare for å utvikle depresjoner og dårlig selvbilde av å stå utenfor.

Vi får også redusert rekruttering til kulturlivet, og som jeg ser det vil kulturlivet generelt bli amputert betraktelig og vi kan få et kaldere samfunn. Kulturlivet er det som forener oss og skaper samhold, og er det noe vi ikke trenger, så er det mer egoisme i samfunnet. Estetiske fag er med på å få frem myke verdier.

Mine betraktninger ut ifra min rolle som kulturskolelærer, er at tilbudet favner bredt. Gleden ved å synge, danse, spille, male, tegne og dramatisere, viser engasjement og kreativitet.

Det må finnes tilbud som passer alle! Kultur er med på å forsterke samhold, og det er viktig i dagens samfunn.

Ida Höglund Arnesen (34)

Ole Vig VGS, 2005 – 2008

I dag er jeg teaterlærer og jobber med barnekor og babysang i kirka. I tillegg jobber jeg kreativt med å skrive tekst, er snart aktuell med en barnebok-serie, hvis første bok kommer snart; Kaptein Saga – endelig får Selbu sine egen sjørøverkaptein! Hun er dame, forresten! Planen er å ha den ferdig i begynnelsen av desember.

Jeg hadde aldri vært der jeg er yrkesmessig og heller ikke den jeg er i dag om det ikke hadde vært for musikklinja. Det å være i et kreativt fellesskap lærer en å stole på sine egne ideer, være et ja-menneske og delta i arbeid på en helt annen måte. Man lærer å jobbe på for et felles produkt. Dette er noe alle har godt av og jeg har mange ganger tenkt at det er noe som alle ville hatt godt av uansett hva man gjør eller vil gjøre. 

Det å overkomme ting som virker litt skumle er en vanvittig erfaring. Etter saksofoneksamen i 2008 tenkte jeg «Nå kan jeg klare alt». Det står fortsatt som det skumleste jeg har gjort i hele mitt liv! 

Jeg tror samfunnet blir fattigere om vi mister disse linjene som det er satset stort på gjennom de siste årene. Jeg tror færre finner seg til rette. Jeg tror at det å snevre inn tilbudene til ungdommer i en formativ periode i livet er helt bak mål. Vi må ha mangfold og folk må få lov til å blomstre på sine egne premisser. Jeg tror også at dersom denne nedskjæringen går igjennom (Gud forby!) så vil samfunnet kjenne på det om noen år – jeg tror dette faktisk vil koste mer på lang sikt enn det sparer på kort sikt. Jeg tror også at driven, kreativiteten og engasjementet man lever i gjennom årene på musikklinja etterlater seg spor og former mennesker til det bedre. 

Jeg synes bare det er utrolig trist dersom MDD-linjene forsvinner. Hva er fremtiden til kulturskolene? 

Mai-Britt Wagnild (44)

Heimdal VGS, 1994 – 1997

Jeg jobber 50 prosent på Heimdal videregående skole, og er i tillegg frilans sanger og skuespiller. Til daglig driver jeg mitt eget firma MVocals.no hvor jeg jobber som ideskaper, forteller, skuespiller, kursholder og produsent.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg hadde kulturmiljøet i Selbu, både med tanke på idretten og musikken. Jeg ble oppfordret fra svært ung alder av til å opptre. Da jeg var 12 fikk jeg min første solo, som jeg hadde drømt om så lenge. Jeg tenker også tilbake med glede på friluftsteateret Kalvåa, der vi på tvers av generasjonene ble en storfamilie som jobbet mot et hovedmål; forestilling.

Alt dette motiverte meg til å søke på Heimdal, og da var det Ivar Aas som var sanglæreren min hjemme i Selbu. Etter en svært nervøs audition så kom jeg inn. Jeg flytta hjemmefra som 15-åring og inn til storbyen Trondheim. Det å da få komme inn i et så bra miljø som det var på Heimdal betydde kjempemye for meg. Det var ikke bare flinke musikere der i alle fag, men også likesinnede. Flere av de jeg hadde satsa sammen med på orientering og ski på fritida gikk også idrettslinja den skolen, så det var et stort miljø for meg å spille på. Etter 3. klasse var det ingen tvil om at jeg ønsket å satse på musikken videre, og da ble det et år på Tonheim FHS, før turen gikk til Wales og London, hvor jeg ble i seks år. 

Heimdal VGS for meg har vært et springbrett videre. Der lærte vi å jobbe sammen som et team, som har hjulpet meg mye senere i livet. Det musikken har lært meg helt fra starten er at den stemmen du har betyr noe. Ikke bare ved at du får uttrykke deg, men og den følelsen det er å få være der for andre. 

Som lærer har jeg den gleden, og æren, av å få gå disse ungdommene i møte ved å lytte og gi. Få utveksle erfaringer på tvers av generasjoner, se de vokse og modnes og stå enda mer støtt i seg selv etter tre år på musikklinja. For en ære å få være en del av den prosessen. Det gjør vondt langt inn i hjerterota at dette skal ta slutt, det skulle bare være der for alltid. Jeg har tatt ting litt for gitt må jeg innrømme, men jeg håper så umåtelig mye at musikklinjene får bestå. 

Det at folk tør å satse krever mot. Det krever en indre drivkraft, og samfunnet trenger disse ildsjelene som tør å stikke seg ut. Vi trenger mangfold for at samfunnet skal gå rundt. Jeg håper at jeg kan være med å kjempe og bruke stemmen for ungdommen så lenge jeg kan. 

I PISA 2018 rapporterer de fleste norske elever at de opplever tilhørighet til skolen. Denne andelen er på samme nivå som i PISA 2015, men lavere enn i 2003, da dette ble undersøkt første gang. Selv om de fleste rapporterer om høy grad av tilhørighet, er det en del elever som gir uttrykk for at de ikke trives på skolen. Nesten én av fem norske elever svarer at de føler seg annerledes og ikke passer inn.

Ved å gi elevene dette tilbudet kan de få en følelse av tilhørighet, fellesskap, være med likesinnede, kjenne på det å bli hørt og sett. Det å tvinge ungdommene til å velge realfag, norsk, matte, språk som mest undervises skriftlig i vil det «kvele» deres stemme og dette vil igjen ha en svært negativ innvirkning på psykisk helse. Så det å spare på utgiftene vil på sikt øke utgiftene på denne posten, tenker jeg. Heimdal jobber tverrfaglig, binder norskfaget opp imot musikken. Dette skaper stor motivasjon og følelse av mestring hos elevene. Musikkelevene har høy måloppnåelse i alle fag og dette kommer av at undervisningen på musikklinja er lystbetont kommer fra elevenes indre drivkraft – hjertet.

De vil på sikt miste gode pedagoger og forbilder, som er krise for kulturlivet i Trøndelag. Dette vil påvirke rekrutteringen og vi vil miste mangfoldet i samfunnet. Folk vil velge å ikke satse på musikk og det blir ingen som kan føre kunnskapen videre til neste generasjon. Musikk er selve holdepunktet i dype kriser, men også det som fører folk sammen når gleder skal deles og noe skal feires. Musikken er et sted hvor følelser ufarliggjøres og kan deles og er med på å øke evnen og viljen til å samarbeide. I et samfunn som for mer og mer fokus på individet og er mer om mer selvsentrert trengs musikken og kulturen mer enn noen gang.

Det har vært en oversøking på musikklinja der jeg er ansatt i flere år. Det er galskap å legge ned et bygg som nettopp er bygd som har de beste musikklokalene i landet.