Spleis for et bedre liv

Sangstjernen Mai-Britt Wagnild (41) fra Selbu har levd et aktivt liv, hun sang og trente hver dag. Så slo sykdommen føttene under henne, bokstavelig talt, og for 11 år siden fikk hun diagnosen revmatisk artritt. – Det er som å gå på klinkekuler og det er vondt i hele kroppen. Jeg har prøvd alt av vestlig medisin, fra blodfortynnende til cellegift, uten at det virker, sier hun. Nå etterlyser hun en mer helhetlig behandling, og har opprettet en spleis for å få livet tilbake.

– Det sitter langt inne å skulle be folk om hjelp, men det er nødvendig. Jeg er aleneforsørger for dattera mi på 4 år, og når jeg ser at funksjonell medisin er det som virker for meg, må jeg gjøre et forsøk, først og fremst for dattera mi. Hun er min drivkraft og motivasjon, sier Mai-Britt som har opprettet spleisen «Hjelp til å få livet tilbake etter revmatisk artritt.

Lang merittliste

Mai-Britt Wagnild er født og oppvokst i Selbu. Hun har en lang merittliste bak seg: Hun har hatt hovedrollen som Lucia på Midnattsoperaen på Steinvikholmen, og hatt konserter blant annet i Wales, England og Nederland.

– Jeg begynte med solosang da jeg var 12 år. Jeg husker Pål Steinar Flakne fikk meg til å synge Kjærlighet av Sissel Kyrkjebø for første gang, forteller hun. Sang har alltid vært en del av livet hennes, og i Selbu har hun blant annet hatt fremføringer i Selbukirka og i Kalvåa. Sangen har hun i blodet gjennom sin walisiske mor, Carol.

Mai-Britt er mezzosopran, og spesialisert i opera, operetta og musicals. Etter musikklinja på Heimdal og ett år på folkehøgskole dro hun til røttene i Wales. Her tok hun en bachelor i opera ved The Royal Welsh College of Music and Drama i Cardiff. Deretter studerte hun musicals ved The Royal Academy of Music i London.

Mi-Britt har sunget i det som nå kalles Trondheim Vokalensemble og vært solist med Trondheimsolistene og Trondheim Symfoniorkester.

–  Så kjente jeg at jeg ville jobbe mer freelance. Jeg var produsent for Isslottet av Tarjei Vesaas, og laget et prosjekt for barnehager som het «Arthur og den forsvunne sangen», som jeg turnerte med i Midt-Norge, sier hun.

I dag jobber Mai-Britt freelance som sanger, produsent, idéskaper, skuespiller, kursholder, mental coach og lærer i Timani – bevegelseslære for musikere. I tillegg har hun fast deltidsstilling som sanglærer ved Heimdal videregående skole. Men, det begynner å bli lenge siden hun har hatt et normalt arbeidsliv.

Det smalt – fikk revmatisme

Plutselig – og uten forvarsel – forandrer livet seg for den aktive kunstneren. En morgen for 11 år siden våknet hun med store smerter i hele kroppen, og hun kunne nesten ikke bevege seg. Hun hadde fått revmatisk artritt.

– Jeg klarte ikke å komme meg opp av senga. Føtter og hender var opphovnet og jeg hadde store problemer med å kle på meg, skoene var alt for trange og da jeg prøvde å gå var det som å gå på harde klinkekuler og glasskår. Jeg mistet all kraft i hender og armer, og klarte ikke å holde et vannglass uten at jeg måtte bruke begge hendene. Alt dette skjedde over natten, og jeg var livredd, forteller sangerinnen.

Fra barnsben av har hun vært aktiv innen ski og orientering, og hun var vant til å ha en kropp som gjorde som hun ville. Motto var no pain, no gain.

–  Jeg prøvde å massere føttene og tok varme dusjer. Farmora mi har hatt leddgikt, og siden vi har det i slekta, dro jeg raskt til sykehus, sier hun.

Mai-Britt var nesten 30 år når sykdommen brøt ut. Da hadde hun flyttet en del og nettopp fått ny samboer. Samtidig holdt hun konserter med gitaristen John Mills og tok eksamen i pedagogikk, for å kunne undervise.

–  Da smalt det rett og slett, og jeg fikk utslag i revmatisme. Jeg fikk påvist blodpropp i leggen denne høsten, og måtte begynne med blodfortynnende. Jeg hadde mye vann i kroppen. Alt skjedde på en gang. Gratulerer med 30-årsdagen, sier Mai-Britt.

Cellegift og bivirkninger

I løpet av de siste 11 årene har Mai-Britt prøvd omtrent alt som finnes innen vestlige behandlingsmetoder, blant annet en type cellegift, kortison og en rekke biologiske medisiner i form av injeksjon og intravenøst. Dette har resultert i en god del bivirkninger.

– Jeg mistet mye hår, fikk utrolig mye munnsår og andre infeksjoner i kroppen. Det ble vanskelig å snakke og enda verre å synge. På denne tiden freelancet jeg. Munnsårene gjorde det vanskelig med tekstuttale og diksjon, så det påvirket oppdragene, sier Mai-Britt.

Likevel har hun klart å gjennomføre alle oppdrag hun har påtatt seg, til tross for smertene.

Bevegelseslære og meditasjon

Hun begynte på en Master i Ascention (meditasjon) for å bli meditasjonslærer og en 3-årig sertifisering ved Institutt for musikerhelse og bevegelse (Timani) i 2012. Hun følte at dette hjalp henne veldig. Siden har hun utdannet seg til Mind Detox og Brainspottings coach. Timani tenker helhetlig for musikere, og er mye brukt i kunstnermiljøet. En av foretakspersonene er pianist Leif Ove Andsnes.

–  Toppidrettsutøvere har et apparat rundt seg som tenker helhet hele tiden. Timani er nok det nærmeste man kommer dette for musikere. Det er kunnskap om anatomi og det mentale. Her lærer musikere om hvordan kroppen fungerer, hvordan man møter skader, og hvordan overkomme prestasjonsangst. For eksempel ser jeg at jeg synger bedre når jeg sitter i en kajakk. Hvorfor? Det går på helheten. Timani har mange øvelser og jeg bruker de for å få bukt med revmatismen min. Dette miljøet, meditasjon, venner og familie har hjulpet meg. Uten dette hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, forteller Mai-Britt Wagnild.

Men, så ble sykdommen verre.

Alenemamma

Hun ble gravid med samboeren og sammen gikk de i gang med husbygging. Alt var harmonisk. I desember 2015 fikk de ei lita datter og Mai-Britt gledet seg over livet. Men, når dattera var 5 måneder gammel ble Mai-Britt eneforsørger. 

– Det var en tøff tid, og sykdommen blusset opp igjen. Jeg turnerte og ammet. Mamma passet henne back stage, slik at jeg kunne amme før jeg gikk på scena. Heldigvis hadde jeg foreldrene mine, de har hjulpet meg mye, sier alenemora.

Mai-Britt ser seg tilbake, og mener at hun har drevet kroppen for hardt, og at stress har vært utslagsgivende for sykdommen. Lenge har hun levd med sterke smerter og hovne ledd.

– Det er ingenting som funker. Så kom jeg over boka «Healing arthritis» om behandling av revmatisk artritt av Susan Blum, og fant ut at dette må jeg prøve, sier hun.

Helhetlig behandling og livsstilendring

Susan Blum, har tilholdssted i New York. Hun er utdannet lege, og videreutdannet innen funksjonell medisin med spesialisering på revmatisk artritt. Funksjonell medisin skal stabilisere og reversere ubalanse i kroppens funksjoner for å forebygge eller drive tilbake sykdom. Det er et supplement til tradisjonell skolemedisin, og i USA er det tatt i bruk i de tre største sykehusene, samt at det er del av pensum i medisinstudiet på flere amerikanske universitet. I løpet av de siste 20 årene har Susan Blum-senteret behandlet, helbredet og forebygget mange mennesker med kroniske sykdommer. Mai-Britt har så vidt begynt på behandling hos henne, og grunnet Covid-19 er det telebehandling. Nå har hun startet et program med å legge om kostholdet, og håper hun kan komme inn på en kursgruppe.

– I følge Blum er vestlig medisin fantastisk for akutte sykdommer, men for å behandle og kurere en kronisk sykdom som revmatisk artritt, så må det en livsstilsendring til som blant annet går ut på å redusere stress, helbrede tarmen og kosthold. Dette er jeg villig til. Jeg har et ønske om å starte behandling hos Susan Blum og hennes team av fysikere, sykepleiere, ernæringsfysiologer, helsecoacher og integrerte medisinske tjenester, sier Mai-Britt Wagnild.

Blum har selv hatt revmatisme, og som lege så hun at vestlig medisin kom til kort. Legen anbefaler at man fortsetter med vestlig medisin, og Mai-Britt skal ha oppfølging av fastlegen som sender blodprøveresultat til Blum. 

– Alle stressmoment påvirker kroppen, og det synes jeg mangler i behandlingen. Man ser at stress påvirker, men symptomer i kroppen blir ikke tatt hensyn til. De jobber med mennesket som helhet, sier hun.

Teamet til Blum har gitt henne ei liste over produkter hun kan spise. Strengt sagt skal hun følge en middelhavsdiett, men uten tomat, da den kan fremkalle betennelsen.

–  Før hatet jeg salat og kunne spise alt jeg ville. Nå har jeg kuttet sjokolade og begynte å spise mer grønt. Jeg har også fått råd om å ta ut gluten, soya, egg, melkeprodukter og svinekjøtt, samt alt som ikke er økologisk, for sprøytemidler er ikke bra for kroppen. Jeg spiser viltkjøtt og urter, og jeg bruker kokosmelk så jeg får i meg nok fett. Det blir også mye rawfood. I begynnelsen var det vanskelig, men jeg merker at kroppen har blitt veldig glad. Jeg lærer meg å lytte til kroppen, og jeg kjenner at det virker, sier Mai-Britt.

Mye av grunnarbeidet gjør hun selv, da behandlingen koster mye. Hun får hjelp fra en ernæringsekspert i Norge og skal følge dietten i seks måneder før eventuelle prøver tas og sendes over til The Blum Center for Health.

Spleis for et bedre liv

Behandlingen er kostbar, og allerede har hun har brukt over 10 000 kroner, mye penger for en alenemor. Behandlingen kan ta 1 til 3 år, og nettopp derfor har hun opprettet spleisen «Hjelp til å få livet tilbake etter revmatisk artritt». Mange har støttet henne, og hun har fått inn over 24 000 kroner. Selv om målet ikke er nådd, avslutter hun innsamlingen om to uker. Det er først da hun får hentet ut pengene som hun sårt trenger til videre behandling.

– Dette med spleis har sittet langt inne hos meg. Det føles så ubehagelig å be om økonomisk støtte. Men, nå når jeg har prøvd de vestlige metodene, så er jeg villig til å oppsøke andre tiltak og behandlinger for å unngå mer ødeleggelse på ledd. Slik behandling koster penger. Nå håper jeg at jeg blir helt frisk, så jeg kan forsørge dattera mi og samtidig være en god mamma. I perioder har jeg hatt det utrolig tøft, og jeg er veldig takknemlig til alle som har støttet meg, forteller Mai-Britt Wagnild.

Ønsker å hjelpe andre

I høst kommer hun ut med ny plate og planlegger konserter. I tillegg jobber hun frem barneprosjektet «MIO PIO» med den rykende ferske trioen – Trio krøll og bøll – for barn fra 4-6 år. Nå håper hun at hun kan få en hverdag fri fra smerter og at hennes historie kan være med på å hjelpe andre.

– Jeg har lært at tegn på sykdom ofte kommer før det smeller. Ofte er det de som pusher seg hardt og de som setter andre foran seg selv som tolker tegnene for seint. Jeg håper at dette kan hjelpe folk til å søke hjelp tidlig, da er det også større mulighet til å få bukt med sykdommen, sier Mai-Britt.

Samtidig håper hun at det norske helsevesenet kan begynne å jobbe mer helhetlig.

– I dag får man medisiner og beskjed om å trene. Kroppen min var så sliten, så jeg kunne ikke trene. Jeg ser nå at jeg må lytte til kroppen, og ikke presse den. Før trente jeg for å vinne orienteringsløp. Nå priser jeg meg lykkelig når jeg kan gå en kort tur i marka. I perioder har det vært utrolig tøft, men jeg vil ikke annet enn å gi alt jeg kan til ungen min, avslutter Mai-Britt Wagnild.