Tilbakeblikk fra 12. august 1987:
6000 på festival i Tydal
Ved Syltoppens fot.
Tydal Gammeldanslag og festivalgeneral Tormod Sæther kan puste lettet ut. Årets festival er brakt i havn, og tilbake ligger flere hundretusener av kroner som kommer godt med når de skal fordeles mellom lag og organisasjoner innen kommunen. Men det ligger mye arbeid bak før det kom så langt, og ansvaret kan ofte være tungt å bære før det hele er avgjort. Alle som bor i Neadalsføret vet hvor fort været kan skifte. Men tydalingene var heldige. Værgudene var velvillige innstilt og holdt sin beskyttende hånd over avviklingen helt fram til søndag morgen. Da var det liksom at de syntes at nå fikk det være nok av godvilje, og så slapp de slusene løs. Hva ville for eksempel festivalen ha blitt om uværet hadde kommet fredag kveld og vart ved frem til søndag?
Men regn var det i Tydal i grunnen hele tiden. Det var bare det at regnskurene ikke nådde stevneplassen, nøyde seg med å vandre rundt de tilstøtende høydedrag.
Åpning:
Festivalens åpning lørdag var som rett og riktig heltydalsk. Tydal Trekkspillklubb åpnet det hele uanmeldt med "Festivalvalsen", hvem annen komponert av enn Tydals egen trekkspillkonge Ole Bjarne Østby. Orkesteret fulgte så opp med polsen "Ved Syltoppens fot", og dermed var grunnlaget for lørdagens forestilling som vi tror ble festivalens største opplevelse.
Gammeldansfestivalen ved Syltoppens fot vil utvilsomt bli et godt minne for de fleste fra sommeren 1987.
Selbyggen fikk seg en prat med festivalformann Tormod Sæther.
- Det er nedlagt et stort arbeid, og det meste er gjort på dugnadsbasis. Nesten hele bygda har vært engasjert. De som ikke er med, er de som ikke klarer det av helsemessige årsaker.
Oluf
Det var mange skrønemakere i Tydal i helga, vi nevner Kjell Grydal og Steinar Folde, og konferansier Andreas Lunnan er også en god forteller. Likevel, er det Oluf som tar kaka!
Sammen med sin kompanjong, Tore Skoglund, tok de utgangspunkt i helsestudiokulturen, men Oluf kom også med kommentarer til trekkspillfestival og lokale forhold i Tydal. Publikum var med på notene fra første stund!
Etter forestillingen ble Oluf omringet av autografjegere og Selbyggen ville også ha en prat. Men det var ikke Oluf vi fikk snakke med, det var Arthur Arntsen. For Arntsen skiller sterkt mellom sin egne privatperson og Olug fra Raillkattlia. Han forteller at han aldri kan være halvt Oluf, han kan ikke bare sette på seg skinnlua og bli Oluf. Skal han forestille seg Oluf, må han ha sin halvtime foran sminkespeilet.
- Hva er ditt inntrykk av arrangementet?
- Det er jo et enormt arrangement! Vi kom hit i går kveld og gikk litt rundt. Det var jo en del fyll, men hvis man skal bruke utrykket "god fyll", så vil jeg kalle det for det. Folk som drar til slike festivaler er positive folk, det var fin stemning, sier avholdsmann Arntsen.
- Har du noe forhold til gammeldans?
- Faren min spilte trekkspill, og jeg har selv også prøvd meg. Jeg er i det hele tatt veldig glad i gammeldans!
Denne artikkelen er hentet fra Selbyggens rikholdige arkiv.