17. mai 1931

Du leser nå en artikkel fra Selbyggens rikholdige arkiv.

17. mai her i Mebonden blev en strålende dag takket være det heldige arrangement — og været. Klokken sju om morgenen blev folk vekket av hornmusikken som marsjerte fra kirken til Selbu sykehjem og tilbake. Da vi fikk søvnen gnidd ut av øinene, tittet vi ut i en litt disig vårmorgen med lett regndryss — riktig et grovvær var det. Men det klarnet ganske fort, og solen brøt gjennom skydekket og skapte det rette 17.-maivær — med solskinn og varme i luften.

Mellem klokken ti og elleve var det koralmusikk fra kirketårnet, og da gudstjenesten tok til ved elleve-tiden var kirken full av barn, ungdom og eldre folk. Det var samlet oppmøte av barna fra Kulset, Innbygda og Mebond skoler. Gudstjenesten blev forrettet av res. kap. Lange, som i tilknytning til dagens tekst talte enkelt og vakkert om dagens betydning. Under og efter gudstjenesten sang sangkoret Heimklang endel riktig vakre sangnumre.

Efter gudstjenesten blev skolebarna, og en hel masse enda mindre, bevertet med sjokolade og brød på bedehuset, og så kom dagens utvilsomt største begivenhet: barnetoget. Med hornmusikken i spissen marsjerte det innover til sykehjemmet. Her var det igjen sang av Heimklang og tale for dagen av kirkesanger Morset. Morsets tale var en varm hilsen til den store barneflokk fra Mor Norge. Fra sykehjemmet gikk barnetoget tilbake til Nestad hvor det opløstes.

Ved fem-tiden skulde det efter programmet være folketog fra Nestad til Dyrdalskollen, og da tidspunktet var inne, var det samlet en efter forholdene ganske stor skare. Folketog har det ikke vært her i Selbu siden det minneverdige år 1914.

Om kvelden var det folkefest i Gimle. Festen var hyggelig og vellykket i alle måter, og den hadde samlet stuvende fullt hus. Av underholdningen kan nevnes: korsang, orgelmusikk, tale av Torbjørn Furan, og skuespillet «Kjærlege par».

Skuespillet gikk kvikt og lystig over tiljene og publikum satt tvikroket av latter over de mange pussige replikker og komiske situasjoner. De opptredende fikk da også et kraftig og velfortjent bifall for sitt gode spill.