Vindkraft-sjefen om reaksjonene: – Liker selvfølgelig ikke å høre det

Sjefen i Fenix Repower, som ønsker å bygge nye vindturbiner i Selbu, har fortsatt tro på at prosjektet vil bli realisert. Han forteller at mange grunneiere er positive til konsekvensutredning. 

Fenix Repower leier kontor på Neaporten. F.v: Frode Pettersen (Rambøll), Bernt Granås (daglig leder Fenix Repower) og Torgrim Schnitler (prosjektingeniør Fenix Repower). Foto: Øyvind Skogmo Hansen
Publisert Sist oppdatert

Fenix Repowers planer om nye vindturbiner i Selbu engasjerer. Det har blant annet kommet til uttrykk gjennom utallige leserinnlegg i Selbyggen den siste tiden. 

Selskapets daglige leder, Bernt Granås, har fått med seg reaksjonene.

– Jeg leser alt som skrives, sier Granås til Selbyggen. 

– Nylig skrev en gruppe kvinner et innlegg der de klart og tydelig sier nei til mer vindkraft. De skriver blant annet at enkelte vurderer å flytte fra Selbu som følge av planene. Hvilke tanker gjør du deg når du leser dette? 

– Altså, det liker jeg selvfølgelig ikke å høre. At folk sier de skal flytte skaper uro, det er ingen tvil om det. Folk vektlegger dette med vindmøller forskjellig og det må man bare respektere.

Granås selv hevder han personlig ikke har mottatt noen negative reaksjoner etter at planene ble kjent for offentligheten. Tvert imot hevder han å ha blitt kontaktet av grunneiere som ikke omfattes av planene, men som likevel har et ønske om å være med.

– Jeg har ikke fått en eneste telefon fra motstandere.

I løpet av de siste månedene har for øvrig Fenix Repower, etter undersøkelser og samtaler med grunneiere, gjort noen endringer i sine planer. 

– På bakgrunn av tilbakemeldinger har vi innskrenket områder både på øst- og vestsiden av Vikvarvet. Vi har også skrenket oss litt vekk fra Stokkfjellet, samt justert lokasjonen på Selbuskogen. 

Dermed ser det oppdaterte kartet slik ut: 

(Saken fortsett under bildet). 

– Hvis du teller alle, ser du at det er plass til 70 turbiner, men så mange skal vi selvfølgelig ikke ha. Det har vi også skrevet i brevet vi har sendt til grunneiere, sier Granås. 

– Men dere ønsker å jobbe for utbygging i alle tre områder? 

– Det er flere måter å gjøre dette på. Vi har med oss grunneiere på alle tre steder, så kanskje er det greiest å gå for «hele greia». Kommunen får da se hvor vi har flest grunneiere med oss eller imot oss, og la det bli en del av beslutningsgrunnlaget. Vi ønsker ikke å la valget bli tatt av bare oss, det tror jeg hadde vært uheldig. 

– Hvis dere får gehør fra samtlige politikere og alle grunneiere, hadde dere bygd ut alt da? 

– Det er hypotetisk, så det er ikke noe tema. Jeg tror ikke vi har nettløsninga for det engang, sier Granås og slår fast: 

– Antallet turbiner vil nedskaleres. Vi må nok forvente at det forsvinner noen turbiner under konsekvensutredning og/eller i en politisk prosess. 

– Hvilket område har best magefølelse for? 

– Jeg må si at jeg er veldig optimistisk på Selbuskogen. Der har Skogvind vært før og signert leieavtaler. Jeg har også stor tro på området vest i kommunen (området de kaller Renåa), mens det er litt mer komplekst i øst (øst for Storslindvatnet).

Bedt om å signere 

For noen uker siden sendte Fenix Repower ut en informasjonspakke til grunneiere som berøres av planene. I tillegg til informasjon om prosjektet, lå det ved et brev der grunneierne blir tilbudt å signere en avtale der de stiller seg positiv til en konsekvensutredning av det nye vindkraftprosjektet. 

«Jeg samtykker herved til at Fenix Repower kan utføre konsekvensutredning med henblikk på mulig vindkraftutbygging», står det foran signaturfeltet. 

Så mye får grunneierne:

Nøyaktig hvor mye hver enkelt grunneier vil få av inntekter avhenger blant annet av hvor mye eiendom grunneiere råder over. Ifølge Fenix Repower vil grunneierne, hvis de godtar å stille grunnen sin til disposisjon, uansett motta en signaturbonus på 15 000 kroner. Dette beløpet vil være likt for alle.

I tillegg vil de motta en bonus på 200 kroner per mål dersom selskapet får konsesjon fra NVE. Deretter venter en bonus på 600 kroner per mål ved byggestart. Årlig vil grunneierne få en prosentandel av alle inntekter, og disse fordeles på alle etter berørt område. 

Med disse tallene i mente, kan et eksempel på inntekten for en grunneier se slik ut (dette er ikke eksakte tall, men et gjennomsnitt, påpeker Granås. Noen vil kunne tjene langt mer, eller langt mindre): 

  • Bonus ved signatur: 15 000 kroner
  • Bonus ved NVE-konsesjon: 120 000 kroner
  • Bonus ved byggestart: 350 000 kroner
  • Årlig innbetaling: 210 000 kroner 

Brevet er sendt ut til 115 grunneiere. Det var ikke satt noen frist for å signere, men allerede nå kan Granås avsløre at det for selskapets del ser lovende ut. 

– Færre enn ti personer har sagt nei, og det er helt greit. Noen har også signert avtalen, mens andre har sagt at de skal gjøre det. 

Granås mener selskapet allerede nå har god nok dekning blant grunneiere til å gå i gang med et planinitiativ

– Men vi skal avvente litt og snakke med flere først. Vi ønsker også å snakke med kommunen om hvor vi skal trekke linja. Men målet er å få til planinitiativet om noen uker. Deretter er det opp til politikerne, sier Granås. 

Han understreker at kommunen har vetorett når det gjelder spørsmål om mer vindkraft i Selbu. Fra 1. juli 2023 vedtok Stortinget endringer i energiloven og plan- og bygningsloven. Endringen innebærer at det ikke kan gis konsesjon til et vindkraftverk med mindre det er godkjent av kommunen etter plan- og bygningsloven. 

– Selbu kommune har fullstendig vetorett. Hvis de sier nei til planinitiativet pakker vi sekken vår og forlater Selbu. Heller ikke staten kan overstyre et nei fra kommunen, sier Granås.

Dersom kommunen sier ja til planinitiativet, og dermed går inn for en utredning, vil vetoretten fortsatt kunne benyttes på et senere tidspunkt. 

– Utredningsarbeidet tar fort 3–4 år. Når det er gjennomført kan kommunen fortsatt si nei til å regulere områder til vindkraft. Hvis kommunen sier ja, er vi fortsatt avhengig av et ja fra NVE. 

– Vi så ikke bort ifra det

I 2019 sendte det daværende kommunestyret i Selbu ut et høringssvar etter at Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) sendte "Nasjonal ramme for vindkraft" ut på høring. Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED), og skulle blant annet peke på de områder NVE mener er best egnet for vindkraft i Norge. 

Kommunestyret ga den gang klar beskjed; Selbu kommune stiller seg klart negativ til mer storskala utbygging av vindkraft i Selbu. 

– Dere har ambisjoner om å få til mer vindkraft; så dere bort fra kommunestyrets høringsuttalelse? 

– Vi så ikke bort ifra den, men det er klart at en beslutning av kommunestyret i 2019 varer bare frem til kommunen tar en ny beslutning, sier Granås og fortsetter: 

– Akkurat som at staten omgjorde kommuneinndelinger og nedleggelser av lensmannskontor, er det ikke en lov i stortinget som må endres i dette tilfellet heller. Det er bare selve beslutninga som må endres. 

– Da er ikke kommunestyrets vedtak verdt særlig mye? 

– Ethvert vedtak er verdt akkurat like mye. Hvis du vedtar et kommunebudsjett og kostnadene overskrides, må det vedtas et nytt budsjett, sier Granås. 

Mener det blir feil å behandle dette i formannskapet

I et intervju med Selbyggen tidligere i januar tok Kjell Tore Aftret (Ap) til orde for at alle politiske saker som handler om vindkraft, må behandles i kommunestyret. 

Kjell Tore Aftret. Foto: Arkivfoto

– Å eksempelvis kun behandle slike saker i formannskapet mener jeg blir uheldig, sa Aftret. 

Så hvor vil spørsmålet om mulig konsekvensutredning for Fenix Repowers vindkraftprosjekt behandles? 

– Historisk så er det formannskapet som har gitt klarsignal om utredning eller ikke når det gjelder energiutbygginger. Slike prinsipper skal en være forsiktig med å endre på, da det handler om likebehandling, sier ordfører Ole Morten Balstad. 

Han legger imidlertid til: 

– Men når det gjelder vindkraft kan det være at det stiller seg annerledes når kommunestyret har sagt at en ikke ønsker større vindkraftutbygginger, og at dette må da enten stadfestes eller reverseres i samme organ. 

– Makta ligger uansett til kommunestyret

Ordføreren sier han ikke vil danne seg en bestemt oppfatning av dette før han får sett det endelige utkastet til planinitiativ fra Fenix Repower. 

– For øvrig kan det nevnes at kommunestyret vil få rikelig med anledning til å si hva en mener om planene ved to senere korsveier, både etter at konsekvensutredning er ferdig og da i forbindelse med oppstart av områdereguleringer, samt i forbindelse med en eventuell endelig reguleringsplan, sier Balstad og fortsetter: 

– Makten ligger hos kommunestyret uansett hva som skjer ved denne korsveien. For øvrig fastslår ordføreren fortsatt at det aldri har vært «farlig» med konsekvensutredninger, og det er, uavhengig av sak, aldri dumt med et utvidet kunnskapsgrunnlag før en fatter endelige avgjørelser. 

Powered by Labrador CMS