Vindkraft-selskap leier kontor i Selbu: – Rett å gjøre oss mer tilgjengelig 

Fenix Repowers planer om nye vindparker ble først lagt frem for grunneiere i et møte på Thon Partner Hotel Selbusjøen 5. september. Få dager senere fikk formannskapet en presentasjon av planene. 

Siden den gang har Selbyggen publisert flere saker og leserinnlegg som omhandler temaet. Slett ikke alle ønsker nye vindturbiner velkommen i bygda, og det er Fenix Repower klar over. 

– Selvfølgelig er det her, som andre steder, folk som ikke ønsker vindturbiner. Og det må vi bare respektere. Men vi har også fått mye positiv respons. Noen som i utgangspunktet var negative, har til og med ombestemt seg. Uavhengig av om folk er for eller imot, er de hyggelig å snakke med i hvert fall, sier daglig leder i Fenix Repower, Bernt Granås.

Hyret inn ekspert på grunneierkontakt

Nå har selskapet besluttet å midlertidig etablere seg på et kontor i Selbu. De har leid plass på Neaporten, og der vil de mellom kl. 10–19 på torsdager ta imot folk som ønsker å prate med dem. 

– Vi følte det ble rett å gjøre oss mer tilgjengelig, derfor åpner vi et kontor nå. Hit kan hvem som helst komme, enten det er grunneiere eller andre innbyggere som har spørsmål, eller som bare vil uttrykke meningen sin. Planen er i første omgang å bemanne kontoret frem til jul, sier Granås.

Selskapet har i denne sammenhengen engasjert seniorrådgiver Frode Pettersen i Rambøll. Pettersen har blant annet jobbet som jordskiftedommer i 13 år, og er ekspert på grunneierkontakt. 

– Det er fint å få med Frode, for det ligger fort en del eiendomsoverdragelser, gamle jordskjøter og slike ting inn i dette. Det er et eget fag, sier prosjektingeniør i Fenix Repower, Torgrim Schnitler. 

– Kan ikke befinne oss i dette stadiet lenge

Samtaler med grunneiere er allerede i gang, forteller Bernt Granås.

– Vi har hatt fysiske møter med 25 grunneiere, men har allerede vært i kontakt med 40–50 av dem. Det blir flere møter med grunneiere i neste uke også. Vi håper å finne ut om det er muligheter før året er omme, for vi kan ikke befinne oss i dette stadiet veldig lenge. Vi må enten over i neste fase, eller avslutte prosjektet, sier Granås. 

Totalt er det 85 grunneiere som på et aller annet vis berøres av planene. Det er et uvanlig stort antall grunneiere, bemerker Granås. 

– Vanligvis har man kanskje 4–6 grunneiere. Det blir langt færre å forholde seg til, og da går det raskere å komme i gang med dialogen. Men for oss er det viktig å ha respekt for grunneierne, og å kommunisere med dem underveis i prosessen, derfor har vi leid dette kontoret. 

Drømmer om 40 vindturbiner

Det Fenix Repower jobber med nå, er å få tak i nok grunneiere til å kunne gå i gang med en teknisk idé til et såkalt planinitiativ. Som Granås har forklart tidligere, er de avhengige av å få et sammenhengende felt med positive grunneiere for å kunne gå videre med planene. 

– Planinitiativ er det første formelle trinnet i prosessen. Inntil planinitiativet er på plass, har kommunen egentlig ikke fått noe spørsmål fra oss. 

– Hvor stort felt må dere få tillatelse til fra grunneiere for at dere skal kunne gå videre til kommunen?

– På Selbuskogen må vi bygge tre vindturbiner, eller ingen. På sørsida av Selbusjøen må vi ha 25 turbiner, eller 27 hvis de blir fordelt på to områder, sier Granås og begrunner det med at det er mer kostbart å bygge på to områder. 

– Vi drømmer selvfølgelig om flere enn 25, legger han til.

– Det har tidligere blitt nevnt 60?

– 60 er nok for mye. Det var et tall jeg nevnte løst som et teknisk maksantall. Får vi til 40 skal vi være veldig fornøyde. Det blir mer enn nok for Selbu. Men 25 må vi ha, ellers blir det for kostbart å bygge linja til Klæbu.

Vei full av hinder

Veien frem mot en eventuell byggestart er imidlertid lang. Tar man utgangspunkt i at nok grunneiere stiller seg positive, venter først en 12–24 måneder lang utredning dersom politikerne i Selbu kommune samt NVE sier ja til en slik utredning. 

Fenix Repower ser for seg at utredninga kan starte tidligst i mai neste år. Og prosjektet kan fortsatt stanses.

– Hvis kommunen sier nei enten før utredninga, eller etter utredninga, er det over. Men sier de ja, og NVE gir konsesjon noen måneder senere, begynner vi med detaljprosjekteringa. 

– Det er mange hinder på veien, og skulle dere få et endelig nei har dere brukt store summer til ingen nytte? 

– Slik er «gamet», det er en del av risikoen. Og det gjør at veldig mange selskaper gjerne vil eie vindkraft, men ikke være med på denne delen av jobben. For mange blir det for usikkert og tidkrevende, så de kjøper seg heller inn når det er byggeklart. Tidligere drev heller ikke vi med utvikling i Norge, fordi det var for risikofylt, men eierne våre er villige og vi er enige om å prøve.