Her vil selskapet bygge vindparker i Selbu

For ikke lenge siden fikk en rekke grunneiere i Selbu et brev i postkassen. I brevet var det en invitasjon til et møte som skulle foregå på Thon Partner Hotel Selbusjøen torsdag 5. september. 

Brevet var signert Bernt Granås, daglig leder i Fenix Repower. 

Selskapet driver med utbygging av vindparker både i Norge og Ukraina. Nå ønsker de å etablere slike parker også i Selbu. 

I underkant av 50 grunneiere møtte opp da Granås presenterte planene. 

Alle som gikk inn på hotellet ble imidlertid møtt av dette først: 

Bernt Granås åpnet møtet med å fortelle at det finnes både fordeler og ulemper med vindparker. 

– Vi prøver ikke å redde verden. Vi prøver å leve av å bygge ut vindkraft sa Granås. 

– Vi skal ikke bygge alt dette

Mens det allerede finnes en vindpark i Selbu – nemlig Stokkfjellet – retter Fenix Repower seg mot helt andre områder. Som du kan se i kartutsnittet over ser selskapet på muligheten til å etablere seg i områder som berører både Vikvarvet/Sjøbygda, Øverbygda og Selbuskogen, blant annet.  

– Vi ser på fire områder i Selbu. Vi har invitert dere som har eiendom i de aktuelle områdene hit. Vi skal ikke bygge alt dette her, men dette er områder som lar seg bruke. På Selbuskogen tenker vi tre turbiner, og de må vi bruke. Enten blir det tre, eller ingen. Og hvis grunneierne ikke vil være med på det, stopper det der, sa Granås. 

Når det gjelder de andre områdene er det mulig med langt flere turbiner, ifølge Granås. Selv om han ikke ville gi noe eksakt antall, mente han at det var mulig å plassere 90 turbiner i områdene. 

– Selvfølgelig skal vi ikke ha så mange, for så mye kraft kan dere ikke ta imot, og ikke vil dere nok ha så mange heller. Men det er nok vind i området til å ha 90 turbiner, sa Granås.

Erkjenner negative konsekvenser 

Han nevnte både større behov for mer kraft og høyere strømpriser som argumenter for vindkraftutbygging. 

Men han var tydelig på at det har sin pris. Både det visuelle avtrykket, lyd- og lysforurensing, veibygging, fugledød, beslaglegging av områder, mikroplast, iskast, lav sol/skyggekast og forstyrring av friluftsanlegg, ble alle nevnt som negative sider ved utbygging. 

– Bare tull

Økt kraftproduksjon og utbedring av infrastruktur ble omtalt som positive konsekvenser.

Når det gjelder argumentet om kraftunderskudd, møtte Granås motstand. 

– Det at det er kraftunderskudd er bare tull. Det er politisk bestemt at det skal være kraftunderskudd i Norge. Vindkraft kalles gjerne grønn kraft, men det eneste grønnskjæret jeg kan se i dette er at man grønnvasker oljen. Man sender strømmen og gassen fra oljeplattformen til Tyskland, for deretter å få det tilbake med masse tap. Det er ikke bærekraftig i det hele tatt, uttalte en person i salen. 

– Vår vurdering er at det blir kraftunderskudd, men det kan være at vi tar feil, repliserte Granås. 

– Vi har ingen strømkrise

En annen i salen tok til orde for at vi ikke har noen strømkrise, men en strømfordelingskrise. 

– Selbu kommune leverer syv ganger så mye kraft som vi forbruker. Jeg tenker at vi ikke trenger noe mer vindkraft, for vi har ingen strømkrise, men en strømfordelingskrise. Noen prøver å ta strømmen. Vi trenger ikke eiendommer med hull i, som sterke kapitalkrefter setter sugerøret ned i. Vi trenger folk som produserer egen mat, og grunneiere og bønder bør få betalt for arbeidet sitt, de bør ikke måtte avstå deler av eiendommen sin for å kunne drifte tiltaket sitt, sa vedkommende. 

Grunneierne vil kompenseres

Kraftunderskudd og strømkrise eller ei; det ligger i sakens natur at grunneiere som blir berørt av en eventuell utbygging, vil bli kompensert. 

Nøyaktig hvor mye hver enkelt grunneier vil få av inntekter avhenger blant annet av hvor mye eiendom grunneiere råder over. Ifølge Fenix Repower vil grunneierne, hvis de godtar å stille grunnen sin til disposisjon, uansett motta en signaturbonus på 15 000 kroner. Dette beløpet vil være likt for alle.

I tillegg vil de motta en bonus på 200 kroner per mål dersom selskapet får konsesjon fra NVE. Deretter venter en bonus på 600 kroner per mål ved byggestart. Årlig vil grunneierne få en prosentandel av alle inntekter, og disse fordeles på alle etter berørt område. 

Med disse tallene i mente, kan et eksempel på inntekten for en grunneier se slik ut (dette er ikke eksakte tall, men et gjennomsnitt, påpeker Granås. Noen vil kunne tjene langt mer, eller langt mindre): 

• Bonus ved signatur: 15 000 kroner
• Bonus ved NVE-konsesjon: 120 000 kroner
• Bonus ved byggestart: 350 000 kroner
• Årlig innbetaling: 210 000 kroner 

Når vi ser på denne tabellen må vi kjapt tilbake til ulempene Granås nevnte innledningsvis. For en av grunneierne var tydelig på at lista over ulemper ikke var uttømmende. Blant annet ble ikke verditap på bygninger i nærheten av vindparken nevnt som en potensiell ulempe. 

Hvordan vil dette påvirke kompensasjonen?  

I et slikt tilfelle åpner Granås for å ha individuelle samtaler med grunneierne. 

– Er man 1,5 kilometer unna (vindparken) og har hyttetomt er det en ny situasjon. Da kan vi ha individuelle samtaler, sa Granås. 

– To grupper kan stoppe dette

Så hva vil skje videre nå? Granås mener det vil ta flere år før man eventuelt kan sette i gang med byggingen av nye vindparker i Selbu. 

– Det er to grupper som kan stoppe dette nå, og det er grunneiere og kommunepolitikere. De har fullstendig vetorett i flere runder, og det tar flere år før siste vetorett er brukt, sa Granås. 

Allerede 9. september skal Fenix Repower presentere planene sine for formannskapet i Selbu. 

Hvis det er interesse fra grunneierne, vil selskapet sende inn et plan-initiativ i løpet av september, og utbetale signaturbonus. Dersom kommunen stiller seg positiv til planen, vil det bli oppstart av konsekvensutredninger. Selskapet mener det vil ta 3-4 år før kommunen må ta endelig stilling til vindkraftutbygging eller ikke. 

– For tidlig

Selbyggen snakket med flere grunneiere etter at møtet var slutt. Få ønsket å uttale seg om møtet eller hvordan de stiller seg til planene. 

– Det er for tidlig enda. Vi må i hvert fall vite mer før vi kan si noe om dette, sier Haldor Hoem. 

Totalt er det rundt 85 grunneiere som berøres på et eller annet vis av planene. Noen av dem hadde ikke fått invitasjonen til møtet. 

– Alle var invitert bortsett fra et par glipper på postlista, sier Granås. 

Forventet ikke jubel

Han legger til at uansett vil ikke alle de 85 grunneierne bli berørt av en eventuell utbygging. 

– Alt dette blir ikke bygd, det er 100 prosent sikkert. Men vi prøver å treffe planken så godt vi kan, og starter med å snakke med grunneierne. Vi tar selvfølgelig en risiko ved å gjøre det, for det kan jo bli opprør. Men jeg er imponert over forsamlingen som behandler meg så pent. Det kommer noen innlegg og personlige syn som er berettiget, og det hører hjemme i denne debatten. 

– Du forventet ikke å bli tatt i mot som en helt, altså?

– Nei, det var ingen forventninger om jubel. Jeg har full forståelse for at dette oppleves som noe alvorlig, og det er naturlig at det kommer mye tanker når det er snakk om å bygge vindturbiner. Det forstår jeg 100 %. 

– Hvor mange grunneiere må være med for at dere kan gå videre med planene? 

– Hvis vi får med 30 grunneiere gjennom et helt blått felt, men det er fire grunneiere mellom der som ikke blir med, blir det ingenting av planene. Vi må ha et sammenhengende område, sier Granås. 

– Vi har to her i dag som vi forstår ikke blir med, og det gjelder sikkert flere i salen også som valgte å ikke si så mye. 

– Skaper stor splittelse

Leder i Naturvernforbundet Trøndelag, Magne Vågsland, hadde tatt turen til Selbu for å markere sin motstand mot Fenix Repowers' planer. Han var blant dem som stod ved et stort banner utenfor hotellet. 

Overfor Selbyggen utdyper han hvorfor: 

– Det viktigste er at vi markerer både overfor Fenix og overfor grunneiere at vi følger med, og at vi kommer til å organisere oss og jobbe mot mot utbygginga. Selv om ikke alle av oss bor i Selbu, har vi alle et eierskap og et forhold til disse områdene. Å miste enda flere områder etter et slikt inngrep er det viktig at vi jobber for å stoppe. 

Det Vågsland tenker mest på i slike saker er imidlertid det mellommenneskelige. 

– Dette skaper så stor splittelse blant nabolag og i befolkningen. Den sosiale omkostningen dette har på en bygd som Selbu, er undervurdert. Det er jeg helt overbevist om, sier Vågsland.