Tvillingene Aaron og Arvid snakker ekte tydaling – men har bodd i USA hele livet
Tvillingbrødrene Aaron og Arvid Swenson (88) har stort sett hele livet bodd i den lille bygda Flom i Minnesota. Likevel snakker de kav tydaling. Forklaringen ligger hos besteforeldrene deres, som utvandra fra Tydal i 1904.
Se og hør video-intervjuet med Aaron og Arvid her:
(På mobil: Zoom videoen med to fingre for å få fullskjerm)
I den lille bygda Flom bor det rundt 20 mennesker. Like i nærheten bor tvillingene Aaron og Arvid Swenson. De lever ganske alminnelige liv, men det er én ting som skiller dem fra andre amerikanere: De snakker tydaling!
De har snakket tydaling helt siden de var små – noe som førte til at læreren deres ble temmelig forvirra.
– Hun tenkte at siden vi var tvillinger, hadde vi laget vårt eget språk, sier Aaron og ler.
Besteforeldre fra Tydal
Men hvordan kan det ha seg at to tvillingbrødre som har bodd i USA hele livet snakker tydaling?
– Vi lærte det som barn. Våre besteforeldre snakket nesten bare tydaling. Vi var mye med dem. Jeg tror kanskje mora vår også snakket nesten bare tydaling. Det var det første språket vi hadde, forteller Aaron.
Besteforeldrene deres, Peder og Anna, utvandret fra Tydal til Minnesota i 1904. Peder kom fra Sakrismo på Løvøya, mens Anna vokste opp med mora Greta Stugudal, som opprinnelig kom fra Ljungdalen i Sverige.
Peder og Anna slo seg ned i Twin Valley i Minnesota og tok over gården etter en av Peders onkler. De fikk åtte barn, deriblant mora til Aaron og Arvid.
Tvillingbrødrene forteller at det er mange norskamerikanere i Minnesota, og de trenger ikke gå lenger enn til naboen, Margit Nysetvold Bakke, før de finner noen andre som også forstår tydalsdialekt. Hun er for øvrig slektsgransker og har en imponerende oversikt over norskamerikanske familieforbindelser.
– Bestemor snakket nesten bare norsk
– Besteforeldrene deres, Peder og Anna, snakket de engelsk?
– Peder snakket engelsk, men jeg tror ikke Anna likte så godt å komme til Amerika, så hun lærte seg aldri engelsk. Hun kunne si «yes» og «no». Jeg tror hun forsto noe engelsk, men hun snakket nesten bare norsk, sier Aaron og legger til:
– Arvid, jeg og vår søster Jeanine var de eldste barnebarna. Vi snakket tydaling med dem.
– Hva med dere to? Hvilket språk bruker dere til hverandre?
– Vi bruker ikke så mye norsk mer, nesten bare engelsk, sier Aaron.
Arvid forteller at bestefaren Peder var slektsgransker.
– Han kjente til gårder over hele Norge, tror jeg. Han visste til og med hvordan kyrne var i slekt med hverandre også, sier Arvid og ler.
Har lest om Ola Dala
– Leser dere norsk?
– Ja, jeg leser norsk nokså bra. Men vi har aldri hatt noe "skuling" på norsk. Vi er selvlærte, sier Aaron.
Han forteller at han har lest boka Ola Dala av Odd Håvard Morset, og han syntes det var noen ord i den som var litt vanskelig å forstå.
Broren Arvid legger til:
– Det var ett ord som var «tvær». «Han var tvær». Vi hadde ikke hørt det ordet før.
– Jeg tror det var mange norske som var «tvær», ler Aaron.
Det norske rommet
I huset har Aaron og Arvid innredet et helt spesielt rom med norske møbler, inkludert ei rosemalt himmelseng.
De fleste møblene har de laget selv, for de har jobbet som snekkere begge to. De har også tatt kurs i gamle håndverksteknikker.
– Vi var på et to ukers spesial-kurs i Røros, sier Aaron.
– Det var Orkdal-treskjæring, legger Arvid til.
– Det var moro å være på Røros, sier Aaron.
Har vært i Norge sju ganger
De forteller at den norske slekta og norsk kultur har betydd mye for dem. I hele 38 år reiste de til Norsk høstfest i Minot, som ble arrangert årlig fram til i fjor, men som nå er avviklet.
De to brødrene har vært i Norge hele sju ganger, og da har de besøkt Selbu og Tydal. Siste gang var i 2014.
– Da var vi mye på Granby, sier Arvid.
– Vi ble kjent med Inger Granby på Høstfest. Hun ville at vi skulle komme og være der. Jeg tror vi var der i ei uke, sier Aaron.
Selv om det nå er tolv år siden sist de var i Norge, har Aaron og Arvid fortsatt god kontakt med mange tydalinger og selbygger – særlig gjennom Facebook. Sosiale medier har gjort det lettere å holde kontakten med gamle kjente og komme i kontakt med nye. På det bitte lille stedet Flom lever et lite stykke Tydal videre – flere generasjoner etter at forfedrene tok med seg dialekten over Atlanteren.