– Vil skape julestemning med de gamle julesangene
Med stadig flere sang- og teateroppdrag er Kari Cecilie Aftret som vanlig inne i en travel førjulstid. Men i år er det «bessfar» Oddbjørn Kjøsnes som har klar førsteprioritet.
Tredje søndag i advent inviterer UL Ungbjørka og de to til allsang og førjulsstund i Samfunnshuset i Vikvarvet
– Det var bestefar som fikk ideen, og det betyr veldig mye for meg at vi kan gjøre dette sammen, sier Kari Cecilie.
– Dette er første gangen jeg er med og arrangerer en slik helaften, og det er ekstra spesielt for meg å synge når det er min kjære bestefar som spiller. I tillegg så er det stor stas å få gjøre dette i grenda og samfunnshuset hvor interessen for sang og teater startet. Jeg er også takknemlig for at vi har et ungdomslag som er med på laget. Jeg gleder meg stort til å skape julestemning og vekke noen gamle minner til live, sier Kari Cecilie.
Allsang og sosialt samvær
Oddbjørn forteller om et enkelt program med vekt på allsang, noen solonummer av Kari Cecile, og sosialt samvær med kaffe og noe attåt.
– Sangtekstene vil komme opp på storskjerm og vi satser på å få med folk til å synge, og da spesielt de kjente og kjære julesangene. «Jeg er så glad hver julekveld» for eksempel; jeg er ikke så sikker på at de som vokser opp i dag får lære seg teksten og melodien på den. Det kommer stadig nye og fine julesanger, men vi må ikke glemme de gamle for det. De er tidløse og har sin egen verdi, sier Oddbjørn som håper å gjenskape noe av stemningen fra de tradisjonelle julefestene i Samfunnshuset.
Teaterskolen
Det var barneskolen i Vikvarvet som sto for all underholdningen både til jul og 17. mai. Hvert eneste år var det en eller annen form for skuespill. Ellen (Overvik) skrev tekstene for småklassene og Narve (Rognebakke) for mellomtrinnet. Men så manglet de noen til å spille, og da stilte Oddbjørn opp med trekkspillet.
– Jeg tror det ble cirka 30 juletrefester på meg og like mange 17. mai-fester. minnes den tidligere læreren og rektoren ved Vikvarvet skole.
– Det var nok de som mente at det ble i overkant mye revy og teatervirksomhet og benevnte oss for «teaterskolen». Men det har jeg ingen dårlig samvittighet for. Ikke bare de som sto på scenen, men absolutt alle elevene hadde en eller annen oppgave. Kanskje var vi i Vikvarvet forut for vår tid i å skape en inkluderende skole, sier Oddbjørn Kjøsnes.