– Vi kan ikke akseptere et samfunn der vi gjør hverandre syke

– Hvordan vi snakker til og om hverandre, har direkte betydning for helsa vår. 

Det sier Johanna Westin, som siden 2008 har jobbet som fastlege – de første årene på Røros, og de siste fire årene i Tydal.

Med både lokalbefolkningen og folkehelseperspektivet i bakhodet, ser hun med bekymring på konsekvensene av vår stadig mer digitale hverdag.

– Ekstra meningsløst

– Vi fastleger har et mandat om å fremme god helse blant folk, og staten ønsker at vi får ned sykefraværet. Da kjenner jeg at vi ikke trenger dette som samfunn.

Når hun sier «dette» sikter hun til den unødvendige belastningen som påføres gjennom mobbing, hets, trakassering og sjikanering på nett.

Fastlegen peker på at vi lever i en trygg og fredelig del av verden, mens det er kriger og store problemer andre steder i verden.

– Her burde vi egentlig ha det ganske bra. Da blir det ekstra meningsløst at vi river hverandre ned, sier hun.

Noe skjedde i 2012

Westin peker på tall fra Ung-Hunt-undersøkelsen som viser at de unges helse ble kraftig forverret etter 2012. Tallene for ensomhet, tretthet og kroppslige plager skjøt i været. Det samme gjorde antallet fastlegebesøk.

– Fallet i folkehelsa er betydelig, og samsvarer med da smarttelefoner og sosiale medier for alvor ble allemannseie. Mellom 2012 og 2020 økte de unges tilgang til smarttelefon fra 60-100 prosent. Vi har ingen andre gode modeller som kan forklare økningen i helseproblemer, for det er ingenting annet av betydning som skjedde på det tidspunktet, sier hun og legger til:

– Det er noe bekymringsfullt med at de som objektivt sett skulle vært friskest og drevet samfunnet, altså ungdom og unge voksne, nå har dårligere psykisk helse enn mange eldre. 

Les også: Mia Landsem om mobbing og seksuelle overgrep på nett:

– Alle typer saker har blitt verre

Påvirker helsa negativt

Fastlegen mener det er flere faktorer med smarttelefoner og sosiale medier som kan forklare den voksende uhelsen blant unge.

Det som omtales som generasjon Z – altså personer født mellom 1990-2010 – er den første gjennomdigitaliserte generasjonen. Westin peker på at denne gruppen mennesker fra tidlig alder har blitt eksponert for innhold som kan påvirke helsen negativt.

Tall fra Medietilsynet viser for eksempel at 53 prosent av unge mellom 13 og 18 år har sett hatmeldinger på nett, og 27 prosent har sett innhold om selvskading det siste året. I tillegg har nesten tre av ti fått spørsmål om å dele nakenbilder – ofte fra ukjente voksne. Dette er bare noen av mange eksempler innhold de unge må forholde seg til.

I tillegg viser tall at barns fysiske og sosiale aktiviteter har gått tydelig tilbake det siste tiåret – for eksempel lekte 92 prosent av barna utendørs ukentlig i 2013, mot bare 73 prosent i 2023.  

– Når skjermbruken tar så mye tid, mister vi verdifulle sosiale erfaringer. Og barna vet kanskje ikke engang hva de går glipp av, sier Westin.  

Ikke bare et ungdomsproblem

Ofte knyttes bekymringen rundt netthets og sosiale medier til barn og ungdom. Men fastlegen understreker at netthets og mobbing slett ikke er forbeholdt de unge.

– Jeg har gjennom jobben som lege møtt voksne folk som utsettes for sjikane og uthenging av andre voksne. Noen vurderer å slutte i jobben fordi det blir for tøft å stå i. Vi risikerer å miste viktige ressurspersoner som følge av dette, sier Westin.

Også i Tydal har dette vært et problem. I et kommunestyremøte tidligere i år – der Westin informerte om hvilke utfordringer sosiale medier skaper i samfunnet – fortalte ordfører Jens Arne Kvello at netthets har ført til sykemeldinger og anmeldelser i kommunen.

– Det er så små forhold at det er ikke noe problem å forstå hvem sjikanen er rettet mot. Da slår det hardere, tror jeg. Det er tøffere å bli «tatt» av sine egne, enn av fremmede. Hvis noen går ut av stillinger på grunn av mobbing i Tydal er det et problem for samfunnet som helhet, for vi har ikke så mange innbyggere, sier Westin, og tilføyer: 

– Folk sier at vi ikke må kneble ytringsfriheten. Men vet du hva; det er veldig sjeldent at jeg synes det er vanskelig å skille mellom ytringsfrihet og hets.

– Har noe å lære av de eldste

Hun mener særlig vi voksne har et ansvar for å være gode forbilder.

– Jeg tror ikke du kan nekte ungene tilgang på sosiale medier, men vi må gå foran som gode eksempler. Ungene våre får veldig godt med seg hvordan vi snakker om andre. Hvis vi selv deltar i baksnakking eller hard retorikk, lærer barna at det er greit. Derfor starter det rundt middagsbordet – med hvordan vi snakker til hverandre i hverdagen.

Westin mener vi har noe å lære av de eldste i samfunnet. Hun nevner medlemmer i saniteten og pensjonistforeninga som gode rollemodeller.

– De bruker ikke internett som en plattform til å plage andre. De kjøper kanskje en togbillett eller leser nettavisa. For dem er ikke internett en plattform som brukes til harde meningsytringer. De møtes heller på Kafé Posten og snakker sammen. Vi burde alle se mer til den gruppa, sier legen.

Men dette handler ikke bare om at de eldste er flinkere til å ikke sjikanere andre på nett. Det handler like mye om at de får mer av den sosiale interaksjonen som Westin kaller «naturlig».

– De kan fylle en hel uke med å treffe andre og ta en kaffe. Det er disse kontaktpunktene som gjør oss friske, ikke å sitte hjemme og scrolle for oss selv. Det skaper ensomhet og utenforskap.

Og apropos ensomhet:

– Jeg tror det er mye ensomhet som er forkledd som legetimer, altså. Det tror jeg nok at jeg kan si med sikkerhet.  

Lykkes ikke med selvmordsforebygging

Westin minner også om at selvmordstallene i Norge ikke synker, til tross for regjeringas nullvisjon. I fjor tok 727 livet sitt i landet.

– Masse gjøres på selvmordsforebyggende arbeid, men vi lykkes ikke. Det handler ikke om at folk ikke får hjelp, men om utenforskap, ensomhet, mobbing og ekskludering via internett. 

Skjermtid stjeler nærvær

Johanna Westin ønsker seg et samfunn der vi prøver å være gode med hverandre. Hun mener det har en enorm helseeffekt.

– Mange tror medisiner er svaret, men det handler egentlig om mellommenneskelige relasjoner. Vi kan egentlig gjøre veldig mye positivt for hverandres helse, sier Westin og fortsetter:

– Jeg tror egentlig ikke at mennesker vil hverandre vondt, men mye er basert på uvitenhet når det gjelder hvor hardt ytringer kan slå ut. Konsekvensene blir større enn det avsenderen ser for seg. Kanskje forstår ikke avsenderen at den andre personen tar med seg kommentaren eller meldingen inn i natta, grubler og mister nattesøvnen.

Sjikanering og mobbing på nett foregår også ofte på kveldstid, når man ikke er sammen med andre. At det foregår digitalt, og ikke fysisk, gjør også at effekten blir forsterket.

– Når ting foregår digitalt mister man den formildende effekten kroppsspråk kan ha.

Noen ganger kan formuleringer på nett rett og slett også misforstås.

– Man kan oppfatte noe i en uheldig retning, selv om det egentlig ikke var vondt ment.

Westin har selv sett mange stygge kommentarer på nett. Hun sier at hun får «vondt i magen» av å lese slikt.

– Man vet ikke om det var dråpen som fikk det til å bikke utenfor for mottakeren. Jeg husker at da jeg jobbet på Østmarka hendte det at sosiale medier hadde vært en utløsende faktor for psykiske kriser.

– Vi må tåle å legge bort telefonen

Westin er også opptatt av hvordan smarttelefoner påvirker hverdagen.

– Vi mister roen og de gode samtalene. Mange er bare halvveis til stede, fordi telefonen hele tiden trekker oppmerksomheten. Det påvirker søvnen vår, og det gjør oss slitne. Jeg tror det har stor betydning for folkehelsa, sier hun.

– Vi må tåle å legge bort telefonen. Vi må være varme med hverandre, både på og utenfor nettet. 

Til slutt har Westin en oppfordring:

– Vi kan ikke forandre alle andre, men vi kan starte med oss selv. Vær gode forbilder. Snakk med ungene om hvordan nettet fungerer. Og husk at hvordan vi møter hverandre i hverdagen kan ha større helseeffekt enn noe annet.