– Typisk tapsbilde på jervskade

Som rovviltansvarlig i Statens Naturoppsyn har Frode Aalbu det overorda ansvaret for telling og overvåking av rovviltbestandene, samt sjekke ynglinger i distriktet som Selbu og Tydal tilhører.

– I et år med lite rovdyrskade er et tap på 31 lam veldig mye. Men det er ikke riktig av meg å gi noen årsaksforklaring. Det eneste jeg kan si er at store tap av lam er et tapsbilde som er typisk i områder med jervskade, sier Aalbu i en kommentar til Selbyggen.

– Typisk for jerven er at den hamstrer og lagrer mat for senere bruk. Den kan frakte hele byttedyr eller deler av det over flere kilometer og gjemme restene spredt rundt omkring i terrenget. Å finne kadaver og dokumentere skade etter jerv, kan derfor være svært vanskelig, sier Aalbu som videre opplyser at det er kjente forekomster av jerv og ynglingsplasser i flere fjellområder i Selbu, også i de traktene der sauene til Toril O. Selboe har sommerbeite.

Store individuelle forskjeller

– Vi sjekker sporaktiviteten flere ganger om vinteren, men det behøver ikke være noen direkte sammenheng mellom hvor stor bestanden av jerv er og tap av beitedyr, forklarer Aalbu.

– Det er store individuelle forskjeller på hvor mye beitedyr jerven tar. Selv om det beviselig er mye jerv i et område, kan beitebrukere der oppleve lite eller ingen tap i det hele tatt. Jerven har svært store leveområder og kan streife over avstander på flere tusen kvadratkilometer. Det kan være nok at det kommer inn en jerv utenfra, og så blir det plutselig massive tap i et område som har vært skånet for jervskade før. En såkalt overskuddsdreper som tar mer enn den må og gjemmer byttet til den trenger det senere, sier Aalbu.

Oppfordrer til lisensjakt

Det er Stortinget som fastsetter bestandsmålene på de forskjellige rovdyrene. Dersom bestandene overstiger de nasjonale målene, er det Miljødirektoratet som fatter vedtak om uttak.

– Vi i Statens Naturoppsyn gjør ingenting for å begrense bestandene uten at vi får beskjed om det, sier Aalbu.

– Når det er flere ynglinger i et distrikt enn det som er fastsatt av de sentrale myndighetene, kan vi få beskjed om å ta ut jerv. Det skjer i april-mai ved at hiet blir gravd fram fra snøen før unger og tispe om mulig blir avlivet, sier Aalbu som ellers oppfordrer til lisensjakt på jerv.

– Det er et politisk ønske om å begrense jerv-bestanden gjennom jakt. Lisensjakta på jerv startet 10. september. Forutsatt grunneiers tillatelse, kan hvem som helst søke om å få lisens og jakte. Slik får jegerne ta del i forvaltningen, og det er den desidert beste måten å regulere bestanden på, sier Frode Aalbu i Statens Naturoppsyn.