Tydal kommune tapte mot staten i lagmannsretten

Kommunens påstand i søksmålet var at statsforvalterens vedtak om å stenge den aktuelle løypa er ugyldig. De har anført at statsforvalterens anvendelse av motorferdselslovgivningen er feil. I tillegg mener kommunen at statsforvalteren har gjort saksbehandlingsfeil ved å bryte utredningsplikten før pålegget om å stenge løypa kom. 

Mandag 26. august møttes partene – Tydal kommune og staten – i Frostating lagmannsrett. Det skjedde etter at tingretten tidligere i år avviste søksmålet, en avgjørelse kommunen anket.  

I den ferske kjennelsen fra lagmannsretten kommer det frem at dommerne mener kommunen ikke har såkalt rettslig interesse i å reise søksmål mot staten i denne saken. De har med andre ord kommet frem til samme konklusjon som tingretten. Det betyr at lagmannsretten ikke mener spørsmålet om gyldigheten av statsforvalterens vetak er noe domstolene skal ta stilling til. 

Anken forkastes derfor, og Tydal kommune må betale sakskostnadene på 47 078 kroner til staten. 

– Kommunen er skuffet over lagmannsrettens konklusjon, som innebærer at kommunen ikke kan få prøvd saken for domstolene dersom den blir stående. Kjennelsen kan ankes til Høyesterett, og kommunen vurderer nå hvordan saken skal forfølges videre, skriver kommunedirektør Hedi Horndalen i en pressemelding. 

Mener spørsmålet ikke skal behandles i domstolene

Lagmannsretten bemerker at tvisteloven § 1-4 a gir en kommune søksmålsadgang mot staten dersom kommunen har rettslig interesse i dette. Men bestemmelsen er begrenset til å gjelde en kommunes enkeltvedtak. 

Da Tydal  åpnet løypa mellom Ås og Nesjøen var dette som en del av et forskriftsvedtak, og ikke et enkeltvedtak. 

– Saker hvor kommunen har vedtatt en forskrift og statsforvalteren etter klage har truffet et vedtak som endrer eller opphever forskriften, faller derfor utenfor oppregningen i § 1-4 a, skriver lagmannsretten i sin kjennelse. 

Da partene møttes i august anførte kommunens advokat, Espen Andreas Volden, at forskriftsvedtaket har så store likhetstrekk med enkeltvedtak at det er grunnlag for en utvidelse av tolkningen i § 1-4 a. 

Lagmannsretten deler ikke dette synet. 

– Et forskriftsvedtak retter seg mot allmennheten og pålegger plikter og gir rettigheter tilsvarende som når Stortinget vedtar lover. Det regnes som alminnelig lære innen forvaltningsretten at tvister mellom forvaltningsorganer skal løses innen forvaltningen og ikke gjennom domstolsbehandling (...). 

– For snever tilnærming

Så er det slik at  § 1-4 a åpner opp for at en kommune likevel kan reise søksmål mot staten dersom kommunen i saken representerer sine innbyggere og det «foreligger tungtveiende hensyn».

Om kommunen gjennom dette søksmålet representerer sine innbyggere, var et viktig moment da partene møttes i august. Tydal kommune argumenterte for at de gjør nettopp det, blant annet fordi skuterløypa er en viktig sak ikke bare for innbyggerne, men også for næringslivet i bygda.

Lagmannsretten er ikke enig.  

– Etter lagmannsrettens syn blir det en for snever tilnærming at kommunen er en naturlig representant for innbyggerne i Tydal kommune i ønsket om å etablere den beskrevne snøskutertraseen og at vedtaket var enstemmig.

– Uttalelsen må oppfattes som uheldig

Som Tydal kommunes advokat Espen Andreas Volden påpeker, var det staten selv som uttalte at Tydal kommune kunne bringe saken inn for domstolene. Dette får imidlertid ingen betydning når lagmannsretten gjør sine vurderinger. 

– Etter lagmannsrettens syn får det heller ikke betydning at statssekretæren i Klima- og miljødepartementet i e-post 16. mars 2023 uttalte at kommunen kunne bringe saken inn for domstolene. En slik uttalelse, som må oppfattes som uheldig, har ikke nevneverdig verdi som rettskilde, skriver lagmannsretten.