Travel sommer for bruderøverne i Selbu: – Hun er som regel søkkfornøyd 

– Rent praktisk vet ikke bruden hva som skal skje, men alle som gifter seg i Selbu har en formening om at det kommer til å skje noe. Er det Selbu-bryllup er det en reell sjanse for at bruden blir røvet. 

Det sier en av de anonyme «fussene» som de siste årene har vært med på å røve utallige bruder i Selbu. 

– Å lage litt show er viktig. Og ofte er dette noe som blir husket på av mange. De som blir berørt av dette er som regel fornøyd selv om det blir litt forsinkelse både på middag, taler og fest. 

Forlovernes oppgave å finne bruden 

Gjengen slår til med bruderovet midt på lyse dagen, like etter vielsen. Men også mens vielsen pågår er de i aktivitet. 

– Mens brudeparet er i kirka tar vi oss en tur til stedet der de bor. Så gjør vi mye «gærnskap», som å rote, spise mat fra kjøleskapet deres, flytte på biler og lignende. Det er mange som er dårlige til å låse dører, så de kan egentlig takke seg selv, sier de og legger til at det hele som oftest blir mottatt med et smil. 

Etter romsteringen i brudeparets bolig er det klart for selve «hovedretten». 

– På selve bryllupsdagen, etter at brudeparet har vært i kirka og gitt hverandre sitt ja, skal de komme seg til festlokalet. Da bruker de som regel å kjøre en «brursving» rundt i bygda. I løpet av turen stjeler vi bruden, tar henne med oss og gjemmer henne. Da er det opp til forloverne å finne henne. 

Klarer ikke forloverne å finne bruden, til tross for hintene de får, må de gi fussene en premie. 

– Gjerne en sterk, flytende premie, understreker de anonyme og maskerte mennene.  

– Det høres ut som kidnapping og utpressing? 

 – Ja, nettopp. Det er akkurat dét det er. 

De legger imidlertid til at de er snille og harmløse kidnappere. 

– Vi tvinger ingen. Brudene blir som regel med frivillig. Og hvis det «bers tu» så må noen trekke seg – og da blir det i så fall oss. 

Fussene har ikke nødvendigvis noe nært kjennskap til brudeparene fra før.

– Men vi er såpass mange at ofte er det nok noen som har en eller annen tilknytning til dem. 

Lang tradisjon

Nøyaktig når bruderov-tradisjonen oppstod har ikke Selbyggen lyktes i å finne svaret på. Heller ikke dagens generasjon fusser vet så mye om historikken. Vi vet riktignok at bruderov har foregått i mange tiår. 

– Vi vet svært lite om det. Det vi vet har vi hørt fra foreldrene våre. Jeg har for eksempel en far som var med på dette for 40 år siden. 

I dag teller fussemiljøet i Selbu rundt 30 personer. Rekrutteringen til miljøet foregår ofte slik: 

– Noen ganger kan det være litt lite folk tilgjengelig, og da blir man gjerne oppringt med spørsmål om hva man skal gjøre dagen etter. Er man ledig får man beskjed om å møte opp på et gitt tidspunkt. Plutselig har man blitt en del av dette, sier en av fussene. 

Trioen Selbyggen snakker med er noen av dem som har vært med lengst, men rekrutteringsarbeidet har ført til at miljøet stadig forynges. 

– Dette sprer seg fort mellom kamerater. 

– Lider ingen nød

Så kommer spørsmålet; hva synes bruden selv om å bli røvet på sin egen bryllupsdag? 

– Som regel synes hun det er søkktrivelig. Det er ikke alltid hun er så fornøyd med at forloverne bruker så lang tid på å finne henne, men vi har med oss servering, så hun lider ikke. Når vi tilbyr vin blir det som regel god stemning. 

– Hvilke reaksjoner får dere av brudgommene når dere utfører dette? 

– Noen kan bli litt nervøse, men det er som regel et smil om munnen på dem. De vet nok at bruden blir tatt godt vare på. 

To bryllup samme dag

Forrige helg ble en travel helg for Selbu-fussene. 

– Da var det to bryllup samme dag, med bare to timers mellomrom. Mange i den faste gjengen var borte, så da måtte vi ut på bygda og spørre nye. Det ble derfor en del nykommere, men det gikk bra likevel. 

Den ene bruden ble holdt «fanget» relativt lenge. 

– Noen ganger kan vi ha dem i timevis. I dette tilfellet var bruden hos oss i 2,5 timer. Hun var storfornøyd hun, og mente vi burde holde oss harde og ikke fire på kravene. 

– Kravene? 

– Det eneste vi krever er at forloverne får tak i det vi har skrevet på lista. Det kan for eksempel være øl, akevitt, konjakk eller wienerbrød. Klarer de å skaffe det, kommer vi med bruden så fort som mulig, vi.

Allierte seg med pilot 

Noen røverier krever mer planlegging enn andre. Tidligere i sommer var det spesielt ett oppdrag som skilte seg litt ut: 

– Vi hadde fått nyss i at det var et bryllup der det skulle være helikopterskyss fra kirka og til festlokalet. Da brukte vi ekstra lang tid på planlegginga og fikk tak i piloten og firmaet som eide helikopteret. Vi fikk ordnet med en ny landingstillatelse slik at vi kunne stjele bruden og lande helikopteret et annet sted. Det var søkkartig, og kanskje tidenes bruderov. Det ble et show, sier fussene. 

Blir med på festen

Når røveriet er gjennomført og kravene er innfridd, kan festen omsider begynne. På et tidspunkt dukker fussene opp også der. 

– Vi drar til festen rundt midnatt, med kostymene på, og danser litt. 

– Har dere inntrykk av at identitetene deres forblir hemmelig? 

– Jeg blir som regel ikke kjent igjen, men det hender seg at noen blir det. Vi får ofte spørsmål om hva vi har gjort i helga, og da er det bare å svare så troskyldig som mulig, sier de. 

– Har dere kontakt med noen andre bruderøvere i Norge? 

– Nei, vi er av den oppfatning at denne tradisjonen eksisterer bare i Selbu.

– Hva sitter dere igjen med etter et vellykket bruderov?

– Det er dårlig betalt å være fusser, men vi får jo en del drikke, så det går litt opp i opp. Vi blir i hvert fall rik på opplevelser.