To selbygger jobber i Kreftregisteret: – For meg er det som en skattejakt

Nå er det ikke bare én, men to selbygger som jobber i Kreftregisteret. For to og et halvt år siden ble nemlig Sigrid Leithe (29) ansatt som statistiker på samme sted.

– På et avdelingsmøte hørte jeg plutselig noen si «Sigrid Leithe fra Selbu». Da tenkte jeg: «Jøss, enda en selbygg!», sier Ingunn og ler.

De to hadde ikke hatt mye med hverandre å gjøre før Sigrid fikk jobben, men Ingunn hadde jobbet med Sigrids far, Jan, på en annen arbeidsplass tidligere i livet. Og hun hadde sett Sigrid i bygda ved flere anledninger. Ikke minst visste hun at Sigrid også hadde jobbet i Selbyggen, der Ingunns søster Kirsti fortsatt jobber den dag i dag.

Selv om de for det meste arbeider med ulike oppgaver i Kreftregisteret, møtes de ofte i gangene eller på sosiale sammenkomster gjennom jobben.  

– På julebordet sto vi i baren og sang Selbyggens julesang. Det var et artig øyeblikk, forteller Ingunn.

Over 20 år med kreftregistrering

Ingunn Aune er oppvokst i Selbu, men etter et opphold i Trondheim flyttet hun til Oslo i april 2003. Hun begynte i Kreftregisteret 1. juni samme år. 

– Kreftregisteret søkte opprinnelig etter en bioingeniør, men valgte en legesekretær fra Selbu. Jeg trodde aldri jeg skulle bli her så lenge, men det er en fantastisk, interessant og raus arbeidsplass. Jeg trives utrolig godt. 

Ingunn registrerer kreft i fordøyelseskanalen, hun er sekretær og kvalitetsregisteransvarlig for kreft i spiserør og magesekk. Hun jobber også med befolkningsundersøkelsene om helse og livskvalitet. Målet med disse undersøkelsene er å forbedre kreftomsorgen.

Jobben kom imidlertid i starten med en uheldig bivirkning.

– Da jeg skulle lære meg å registrere krefttilfeller, innebar det at jeg også måtte vite en del om alle kreftformer. Da er det fort gjort å bli litt hypokonder. I starten kjente jeg på alle symptomer, sier hun og eksemplifiserer:

– I en periode registrerte jeg prostatakreft, og en dag da jeg kom hjem sa jeg til samboeren min Håkon at jeg trodde jeg hadde fått prostatakreft. «Hvilket kjønn er du egentlig», svarte Håkon, sier Ingunn og ler.

Etter nesten 22 år i jobben har hun imidlertid sluttet å kjenne på alskens symptomer.

 – Nå tar jeg ikke med meg jobben hjem lenger.

Meningsfylt jobb

Siden hun begynte i Kreftregisteret, har det skjedd en stor utvikling når det gjelder forekomst, forebygging og behandling av ulike kreftformer. Aune forteller at at noen kreftformer har bedre overlevelse enn tidligere. 

– Særlig har bruken av immunterapi økt siden jeg begynte her. I tillegg har det kommet inn det som kalles pakkeforløp, som sier noe om hvor lang tid det skal gå fra en diagnose blir satt, hvilken behandling pasienten skal ha, og hvor lenge den skal vare. Og det er mye mer informasjon om kreft til folket, og det er mye og god forskning på kreft. Vi har også fått Mammografiprogrammet, Livmorhalsprogrammet og Tarmscreeningprogrammet. Siden jeg begynte har det også blitt 12 nasjonale kvalitetsregistre. Dette er noe, av mye å nevne.

Aune jobber mye med kreft i fordøyelseskanalen. Spesielt når det gjelder magesekkreft har antallet tilfeller gått ned over flere tiår.

 – Det startet kanskje allerede med inntoget av kjøleskapet. Bevaringen av mat påvirket bakteriefloraen, noe som har hatt en positiv virkning, sier Aune.

Hun legger også til at vi i dag vet mye mer om at arvelighet, kosthold og livsstil kan spille viktige roller når det gjelder forekomsten av kreft.

– Du gjør en viktig jobb?

– Det føles meningsfylt, og man ser absolutt samfunnsnytten i enden. Det er svært viktig å prøve å gjøre noe med kreft, behandling og sjansen for overlevelse, sier Aune.

Viktig kreftstatistikk

Kollega Sigrid Leithe, som også er fra Selbu, har alltid vært interessert i tall. Etter å ha fullført en sivilingeniørgrad i fysikk og matematikk ved NTNU, med hovedfokus på statistikk, startet hun karrieren i forsikringsbransjen. Der jobbet hun med risikoanalyser i tre år, før hun begynte i Kreftregisteret.

Nå jobber hun med nasjonal kreftstatistikk.

– En av tingene jeg jobber med å hvordan vi kan dele informasjon og data på trygg måte, som ikke går utover personvernet til kreftpasienter.

Leithe forklarer at Kreftregisteret nærmest sitter på en «gullgruve» av kjempeviktig informasjon som er unik i verdenssammenheng.

– Vi har et ganske komplett register over alle krefttilfeller tilbake til 50-tallet. Dette registeret kan kobles sammen mot andre registre for å se sammenhenger med sosiodemografiske faktorer, andre sykdommer og helsetilstander. Det gjør at man i Norge kan forske på kreftrelaterte ting som ikke er mulig å forske på i andre land. Begrensninga ligger i at det er vanskelig å få delt alle dataene vi sitter på fordi vi må ivareta personvernet til alle som er i registeret. Det må balanseres med at det er veldig verdifullt å spre kunnskap og fremme forskning. En del av jobben min handler om hvordan vi kan dele høykvalitetsinformasjon uten at det går utover personvernet, sier Leithe.

Holdt foredrag for internasjonale eksperter

Arbeidet hennes har vakt internasjonal interesse. På en nordisk konferanse i høst holdt hun et foredrag om temaet, og dette førte til en invitasjon til en internasjonal virtuell konferanse. Torsdag i forrige uke holdt hun foredraget sammen med en gruppe utvalgte eksperter fra hele verden.

– Det var utrolig gøy å bli spurt, og dette viser at det vi gjør i Norge blir lagt merke til, sier hun. 

Hun forteller om en jobb som er både interessant og gøy. 

– For meg er det som en skattejakt. Du sitter på et datasett med rader og kolonner som tilsynelatende er umulig for et menneske å hente kunnskap ut fra. Men gjennom statistiske metoder kan vi identifisere mønstre og sammenhenger som kan gi oss kjempeviktig informasjon. Det er både interessant og gøy, sier Leithe.

Den første som ser tallene

I disse dager jobber hun og kollegene med å ferdigstille kreftstatistikken for 2024. Leithe har ansvaret for gynekologisk kreft. Hun minner om at regjeringa har lansert en kreftstrategi der målet er å utrydde livmorhalskreft i løpet av de neste ti årene. Dette skal oppnås gjennom screening og vaksine. 

Leithe er personen som sammenstiller dataene med alle livmorhalskrefttilfeller, og rapporterer blant annet data om forekomst, dødelighet og behandling. Hun er den personen som først får se de viktige og ferskeste tallene.

– De første som fikk HPV-vaksine er 28 år nå, så nå bør vi begynne å se at forekomsten går nedover. Foreløpig har vaksinen gitt god beskyttelse, og hvis det fortsetter kan vi få utryddet en kreftform, noe som er ganske utrolig.

Ser fremover – og hjemover

Både Aune og Leithe har fortsatt en sterk tilknytning til Selbu, selv om den travle hverdagen i Oslo-regionen gjør at besøkene til Selbu blir færre enn de kanskje skulle ønsket.

– Jeg har både familie og en god vennegjeng i Selbu, så jeg prøver å reise hjem så ofte jeg kan. Men man blir fort slukt av den travle hverdagen, sier Aune, som har to barn på henholdsvis 18 og 20 år.

Sigrid, som bor i Oslo med sin samboer, sier at hun støtt og stadig er innom Selbu. Neste anledning blir ganske snart.

– Jeg skal hjem til Selbu for å delta på SelbuLAN i vinterferien. Det gleder jeg meg til.