Til de folkevalgte som skal styre oss de neste fire åra i Tydal

Joralf Østby (85): Varaordfører for Ap og rykka opp til ordfører da Hilmar Østby døde tidlig i valgperioden 1968-1972:

– Jeg var medlem i Arbeiderpartiet fra ung alder, først Arbeiderpartiets ungdomslag og senere Tydal Ap. Før jeg ble varaordfører for Hilmar Østby og videre ordfører da han døde i 1968, satt jeg en periode for Ap i kommunestyret. Alt forandra seg da jeg forsto at partiledelsen sentralt ikke tillot medlemmene å tenke sjøl og ha egne meninger. Det hadde med EU-saken å gjøre. Jeg var sterk motstander av at Norge skulle gå inn i en slik union og meldte meg ut av Ap da ordførerperioden min gikk ut i 1972. 

– Deretter sto jeg over en valgperiode, men kom tilbake som førstekandidat for Felleslista ved de tre neste kommunevalgene. Det var Arbeiderpartiet som var det dominerende partiet i Tydal på denne tida, og Peder Kr. Aune satt som ordfører i fire sammenhengende perioder, fra 1972 til 1987, da rådmannsstriden og maktskiftet kom og Erling Lyngen og Bygdefolkets liste overtok.

– Jeg var inhabil i rådmannsstriden og vil ikke si noe om akkurat den saken. Men det var et sensasjonelt kommunevalg som vakte oppsikt langt utover Tydals grenser. Velgerne i Tydal hadde plutselig fått fem lister å velge mellom. Foruten de tradisjonelle listene til Arbeiderpartiet, SV og felleslista til de borgerlige partiene, stilte Venstre egen liste. Den femte lista var nykommeren Bygdefolkets egen liste som erobra 9 mandater, like mange som Arbeiderpartiet hadde hatt før, og fikk dermed rent flertall i kommunestyret. Det skulle gå hele 12 år før Arbeiderpartiet kom tilbake, men den sterke posisjonen de hadde hatt i Tydalspolitikken gjennom over 50 år, var betydelig svekka. Sett i ettertid mener jeg partiet sjøl hadde sin skyld i det. Det var først og fremst rådsmannstriden, men det ulma litt i forskjellige andre saker også.  

– Opparbeiding av nytt industriområde på Berggårdsmyra var en stor sak i min ordførerperiode. En annen sak som kom langt senere var spørsmålet om Lødølja skulle legges i rør og overføres til Essand-sjøen. Lødølja-saken vakte stort lokalt engasjement, og vi på felleslista hadde også forskjellig syn i denne saken. Jeg var sterkt imot at Lødølja skulle overføres, mens Høyres Olav Håbjørg argumenterte for. Det var også en ting som preget tydalspolitikken på denne tida. Vi kunne være uenige og diskutere så fillene føk i sak, men gikk aldri til nedverdigende personangrep. Det var lov å være uenig, men likevel hadde vi gjennomgående et godt samarbeid til bygdas beste.

– Tida fra jeg var med i politikken og til nå, har forandret seg så mye at jeg har ingen gode råd å komme med. Men det er en ting jeg vil si, og det er at ærlighet må komme fremst. Inhabilitet i politisk og administrativ virksomhet er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem. At opplyste folk ikke forstår at de er inhabile og melder fra om dette i forkant av en sak, skjønner jeg ikke. De må skjemmes.         

Anne-Karin Brandsfjell (79): Varaordfører for Rolf Almåsbakk (Ap) og overtok ordførervervet da han døde på slutten av sin andre valgperiode i april 2007: 

– Min ordførerperiode varte bare fra april i 2007 til nytt kommunestyre og ny ordfører ble valgt i september samme år. Derfor har jeg ikke så mye å fortelle om politikken og aktuelle saker. 

Men jeg vil gjerne si noe om Rolf Almåsbakk, og det han betydde både for Tydal og for meg personlig. 

Jeg kom inn i politikken for Arbeiderpartiet ved kommunevalget i 1991 og ble gjenvalgt tre ganger. 

De to første periodene var Erling Lyngen ordfører, og fra 1999 kom Rolf inn som ordfører og ble gjenvalgt i 2004. Da var vi 6 fra Arbeiderpartiet i kommunestyret, og ganske oppsiktsvekkende; over halvparten av dem var kvinner! 

– Da jeg ble varaordfører for Rolf, valgte jeg å gå ned i stilling slik at jeg hadde en fridag for uka fra jobben min som sykepleier ved legekontoret i Tydal og bedriftssykepleier i tillegg. Den fridagen benyttet jeg ofte til å besøke Rolf på ordførerkontoret, eller på loftet som vi kalla det, spesielt etter at han fikk kreftdiagnosen høsten 2006. Rolf var en veldig god samtalepartner og ble en slags mentor for meg, ikke bare politisk, men også på det menneskelige planet. Han brydde seg veldig om hvordan folk hadde det, og stilte alltid opp for de som ikke hadde så greit. Samtidig var han besluttsom og visjonær og så ting som vi andre ikke la merke til. Og selv da sykdommen begynte å prege han, ga han aldri opp. Jeg husker vi var på en jubileumsfeiring i Idrettshuset; Rolf og kona hans Ragnhild, var så glad i å danse, og det gjorde de også denne kvelden. Det var en svært folkekjær ordfører som gikk bort. Det var et stort tap for bygda. Jeg savner han fremdeles. 

– Dødsfallet til Rolf prega politikken, men også administrasjon. Daværende rådmann, Gunnbjørn Berggård og Rolf hadde lik oppfatning om det meste, og samarbeidet mellom dem gikk veldig godt. I årene 2004 -2005 ble det gjennomført et stort utviklingsprosjekt som innebar at kommunen måtte gå til nedskjæringer og redusere bemanninga. Å ta bort ti stillinger uten å måtte si opp ansatte, skal vel nesten ikke gå an. Men takk være det gode samarbeidet mellom politisk og administrativ ledelse klarte vi det. 

– Et godt samarbeid på tvers av politiske skillelinjer er mitt råd til det nye kommunestyret i Tydal. De må holde fast på det de tror gagne bygda best. Det er mye som tyder på at det politiske klimaet i Tydal er i ferd med å bedre seg nå, og jeg ønsker alle et godt valg.

Kari Slungård (77): Tydals første og hittil eneste kvinnelige ordfører som er valgt for en hel periode. Satt for Venstre 2007-2011: 

– Arbeiderpartiet hadde hatt et solid flertall i de to foregående valgperiodene, og det naturlige hadde vel vært at det kom til å skje igjen. At konstellasjonen Venstre/Senterpartiet skulle vinne kommunevalget i 2007 – og det med en kvinnelig ordførerkandidat på topp, var nok høyst uventet for mange. Og kanskje visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Jeg satt i kommunestyret noen valgperioder tidligere, men det blir ikke det samme. Men når jeg var så dum å si ja til å stå øverst på ei liste, så måtte jeg bare stå i det. Etter valget var det mange som kom bort til meg og sa at de syntes det var greit. Og en ting tror jeg velgerne forsto; Venstre i Tydal var ikke det samme som Venstre i rikspolitikken. I små lokalsamfunn stemmer folk mer på personer enn på politikk, slik tror jeg det er overalt. 

– Når jeg først skal intervjues, vil jeg benytte sjansen til å takke Inga Balstad som var ordfører i Selbu i samme perioden. Uerfaren og fersk som jeg var, var det godt å ha noen å rådføre seg med, og av Inga fikk jeg alltid svar. Det var mye jeg ikke ante noen ting om, læringskurven var veldig bratt og det første året måtte jeg betrakte som en læretid. Det som overraska meg mest, var hvor tidkrevende ordførerjobben var. Til tider var det en heldøgns jobb, og uansett hva jeg gjorde og holdt på med ellers, måtte politikken prioriteres. Og så måtte jeg lære meg at det alltid er noen som er uenig med deg, og at det er noe du må akseptere. 

– Etter at kraftutbygginga tok slutt, gikk det raskt nedover med folketallet i Tydal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og å skaffe arbeidsplasser til bygda var de overordna politiske målene. Det første store prosjektet i min ordførerperiode, var å bygge idrettshall. Fra første stund var det uenighet om hva denne hallen skulle inneholde, om det skulle bygges kultursal i samme slengen. Fra administrasjonen fikk vi høre at Idrettshuset var ubrukelig til absolutt alt, og at det ville bli alt for kostbart å rehabilitere og derfor måtte rives. Dette var synspunkter som også Arbeiderpartiet sluttet seg til. Det var stor uenighet, harde diskusjoner, underskriftskampanjer og veldig slitsomt. Men idrettshall og ny svømmehall ble vedtatt bygd på Kløfta, mens saken om Idrettshuset og ny kultursal rullet videre til neste valgperiode og det nye kommunestyret. Kommunen holdt fast på at Idrettshuset skulle rives og meldte seg på en måte ut når det ikke ble politisk flertall for dette. Og Idrettshuset står nå der det alltid har stått fremdeles, rehabilitert og funksjonelt og mer enn stort nok for en befolkning på ca. 800 innbyggere. Bak ligger et enormt antall dugnadstimer, alt på frivillig basis, men alt dette er historie nå. 

– En annen trasig sak var nedleggelsen av Tydal kommunale e-verk (TKE). Butikken og drifta der gikk med store underskudd hvert eneste år, og det sa seg sjøl at noe måtte gjøres. Det vanskelige var arbeidsplassene og de ansatte. Venstre og Senterpartiet var enige om å prøve noen år til, men Arbeiderpartiet gikk for nedleggelse. Det ble også resultatet til slutt, jeg tror vedtaket i kommunestyret ble så å si enstemmig. Og det beste av alt; de ansatte fant seg nye jobber og ingen ble arbeidsledig. 

– Tidene forandrer seg og premissene for å være politiker i dag er helt annerledes i dag enn da jeg var ordfører. Så jeg har ingen råd å gi, men vil i stedet oppfordre folk til å bruke stemmeretten sin. Og så må de huske på at de som blir valgt til å styre oss er bare vanlige folk. Jeg vet hvor vanskelig det kan være. Det er så lett å kritisere, men kanskje vi i stedet burde gi litt oppmuntring og ros. Det tror jeg ville gjøre det lettere og mer attraktivt å være politiker.

John Paulsby (68): Venstreordfører i Tydal (2011 -2015). Står nå på 7. plass på valglista til Tydal Ap:

– Da jeg tok over ordførervervet etter Kari Slungård høsten i 2011, er inntrykket mitt at det var stabilt og rolig, stort sett fred og fordragelighet i det politiske Tydal. Det nye kommunestyret besto av 8 representanter fra Felleslista Venstre/Sp, 6 fra Arbeiderpartiet og 3 fra Tydalslista, som for det meste besto av tidligere Høyrefolk. Da ordfører skulle velges, støtta Tydalslista oss, og det gjorde de også i politikken. Leder for Tydalslista var John Inge Sørensen, og han var en god medspiller gjennom hele perioden. Også samarbeidet med Arbeiderpartiet gikk bra, og jeg har lyst til å gi ros og takke det daværende kommunestyret for at det fungerte så bra i denne valgperioden. 

– Vi arva to store saker fra det forrige kommunestyret. Den ene var bomveisfinansiering av RV 705, den andre salget av TKE (Tydal kommunale kraftverk). Sammen med Stjørdal sa vi nei til bomveisfinansiering så den saken ordna seg greit. Salget av TKE derimot, var en fryktelig vanskelig sak fordi den involverte arbeidsplasser og ansatte. Formannskapet fungerte som arbeidsgruppe, og etter at utredningsrapporten kom på bordet og vi så at de ansatte ville få tilbud i andre virksomheter, ble det politisk enighet om å avvikle butikkdrifta og selge nettdelen og virksomheten der til Trønderenergi. 

– Den saken som medførte mest diskusjoner i min periode var utvilsomt hva vi skulle gjøre med Idrettshuset. Kommunen satt med mye gammel bygningsmasse og stor eiendom, og det var enighet om at vi måtte kvitte oss med noe. På grunn av at det ikke var bevilget penger til drifta, ble Idrettshuset stengt høsten i 2011. I egenskap av ordførervervet fikk jeg likevel ordnet det slik at de tradisjonelle julefestene i Idrettshuset gikk som planlagt også denne jula. Så starta vi prosessen med å erstatte Idrettshuset med en ny kultursal med skytebane i kjelleren, dette i tilknytning til idrettshallen på Kløfta. Min visjon var å samle fellesfunksjonene barnehage, skole, bibliotek, idrettshall, administrasjon og ny kultursal med skytterbane på Kløfta. Med samlokalisering av disse funksjonene ville vi spare enorme driftsutgifter, og det var politisk flertall i kommunestyret om dette var en god løsning. Men det er langt frem fra politisk flertall til det endelig går igjennom. 

– I 2015 var det nytt kommunevalg, og det er bare en ting å si om det: Vi ble for sen. Idrettshuset var i realiteten ingen stor sak, men liten tue kan som kjent velte et stort lass. I Tydal velta denne tua som het Idrettshuset nesten hele bygda. Denne saken hadde også en økonomisk side; da Idrettshallen på Kløfta ble åpna i 2012, ble det sagt at den kom til velte økonomien i Tydal. Det som skjedde, var at disposisjonsfondet øka fra 10-12 millioner i 2011 til 20 millioner i 2015. Da valgperioden var over, var økonomien under full kontroll. 

– Nei, jeg har ingen gode råd å komme med. Jeg trives best i lag med ungdommen og støtter meg på dem. Det er de unge som er framtida, og det er dit vi skal.  

Ole Bjarne Østby (72): Sp -ordfører i Tydal (2015-2019). Siste valgperiode varaordfører for Jens Arne Kvello:

– Kommunevalget i 2015 vil nok gå inn i Tydalshistorien som et tidsskille. Sjøl om flere prøvde hardt, enda det opp med at innbyggerne i Tydal hadde bare to partilister å velge mellom, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det samme gjentok seg ved kommunevalget i 2019 og gjentar seg nå den 11. september. Dette er naturligvis noe en må beklage, men lite vi kan gjøre noe med. Jeg vil gi honnør til alle som stiller til valg og bruker fritida si på politikk. Det er et frivillig arbeid som gjør at vi kan opprette sjølstyret i Tydal. Det er ingen selvfølge. Det vet de som har jobbet med å finne listekandidater til årets kommunevalg.   

– Valgkampen i 2015 dreide seg i hovedsak om to saker; idrettshuset og eiendomsskatt. Mens Ap ville rive det gamle idrettshuset og bygge ny kultursal i tilknytning til idrettshallen på Kløfta, ville vi i Sp renovere/rehabilitere idrettshuset til Tydals nye kulturhus. Det var veldig skarpe fronter i denne saken, og det var det også i forhold til eiendomsskatt. Kommunen hadde store økonomiske utfordringer, og Ap ville løse disse utfordringene med å innføre eiendomsskatt. For oss i Sp ble det helt feil. I stedet for å skattlegge innbyggerne ville vi bruke litt av disposisjonsfondet til å holde drifta i gang og gradvis redusere bemanninga og driftskostnadene. Valgresultatet 12 -5 levnet ingen tvil om at Sp hadde folket med seg i disse to avgjørende sakene. 

– Det er bare å si det som det var; jeg fikk en gørrvanskelig start som ordfører. Nytt kulturhus ordna seg takket være en dugnadsgjeng som gjorde en kjempejobb. Enkelte kvelder var det opptil 30 frivillige som snekret og malte og sto på som best de kunne for at bygda skulle få et nytt kulturhus. Men økonomien var fortsatt anstrengt. Kostnadene gikk opp, og i årene 2016 -2017 mista Tydal ca. 12 millioner i skatteinntekter fra verker og bruk, noe som tilsvarte mer enn 10 prosent av driftsbudsjettet. Det «snyt du ikke ut av nåssån» for å si det på tydaling.  Vi var nødt til å redusere antall kommunalt ansatte. Men å si til dyktige ansatte at «dessverre, vi har ikke bruk for deg lenger», er vel noe av det verste en arbeidsgiver kommer ut for. Det var tøffe grep. Jeg har prøvd å glømme det, men greier det ikke helt.

– Men vi klarte å snu det. Med tanke på nye ansatte på datalagringssenteret og økt bolyst generelt, bygger kommunen 11 nye boligenheter i Sølliåsen. Det er mye som peker framover i Tydal nå, og heldigvis mange yngre som er på veg inn i politikken. Det jeg vil si til dem er at for å forstå framtida, må de vite noe om det har skjedd før. Mellom fortid, nåtid og framtid er det sammenhenger hele veien. Til slutt vil jeg takke de utenfor bygda som hjalp meg da jeg som fersk ordfører trengte råd og støtte. Først og fremst de som var ordførere i Værnesregionen samtidig med meg. De var gode samtalepartnere og flere av dem var ferske som jeg. Vi hadde mange felles problemstillinger, og møttes ofte over en kaffekopp under møter.