«Tid for revisjon av Rønningsgjardet boligfelt!»

I den nyeste delen av boligfeltet ligger boligene langs en horisontal adkomstvei, mens i det opprinnelige boligfeltet ligger boligene i en av de bratteste og svingete bakken i Tydal. Dette feltet ble regulert så tidlig som først på 1960 og boligene ligger unaturlig tett på begge sider av den bratte adkomstveien. Det er denne delen av boligfeltet jeg nå er mest opptatt av.

Min familie flyttet inn i boligfeltet i 1973 og da var feltet dominert av kommunale boliger samt noen private! De kommunale boligene har etter hvert blitt solgt og det er nå bare en kommunal bolig igjen etter at en bolig brant ned og det andre huset måtte rives pga av manglende vedlikehold. Jeg må være så ærlig å si at jeg synes kommunale boligene ble generelt dårlig vedlikeholdt.

 Det er tid for å revurdere arealbruken i feltet, gjøre det mer trafikksikkert og triveligere å bo i. Hvis de to ubebygde tomtene forblir ubebygd vil det løse flere utfordringer i boligfeltet. Trafikksikkerheten vil bedres, behov for tilleggsareal kan løses og det lille friområde som er temmelig redusert bruksmessig pga av vann og kloakkledninger på kryss og tvers, kan flyttes mot nedre ubebygd tomt. Eventuelt fjerning av lavspentlinje vil føre til at også en jordkabel vil berøre friområde. Tiltenkt areal er lite egnet til friområde!

Politikerne har stadig utalt at man må satse på ”ungdommen”. Flere ungdommer har nå kjøpt tidligere kommunale boliger og det er en veldig positiv utvikling og øker bolysten! Noen har behov for tilleggsareal fordi tomtene er for små og har vanskelig adkomst spesielt i vinterhalvåret! Hittil har TK avslått søknader om tilleggsareal fra noen ungdommer og ønsker tydeligvis å presse inn to nye boliger i et allerede tettpakket boligfelt. Det er for meg vanskelig å forstå når det finnes ledige boligtomter i nærliggende område.

Trafikksikkerhetsmessig ble boligfeltet etablert langt i fra dagens krav og spesielt i vinterhalvåret kan det være risikabelt og ferdes både med bil og ikke minst en utfordring for gående. Gjester i vinterhalvåret tørr nesten ikke å bruke den særs bratte adkomstveien. Feltet har i dag mange eldre personer og hvis kommunen velger å bygge nye boliger på ubebygde tomter, vil det bli en unødvendig fortetting og redusere bolysten for kommende generasjoner. Ved å omdisponere arealene på de to ubebygde tomtene kunne vi ha fått et bedre tilrettelagt friområde og muligheter for å tilfredsstille kjøp av tilleggsareal. Den bratte bakken gjennom boligfeltet er skoleveg og på tross av at farten er maks 30km/t og gjennomkjøring er forbudt, er adkomstveien brukt til gjennomkjøring og det er dessverre noen få som neglisjerer fartsgrensen fullstendig.

Jeg har lest på hjemmesiden til TK om Søliåsen boligfelt og den utrolig flotte beskrivelsen av et nytt boligfelt er lystlesing. Noen sitat fra denne beskrivelsen følger: ”et godt nabolag er for mange en forutsetning for trivsel, tomtene er romslige på 1-2 da, de flate veiene gir trafikksikre stikkveger egnet for alle, blant annet for enkle kjøreforhold vinterstid og det blir egen gang /sykkelveg uavhengig av adkomstvei.”

Disse viktige utdragene fra presentasjonen av Søliåsen boligfelt er langt fra ivaretatt i Rønningsgjardet. I Tydal trenger man ikke presse inn to nye boliger i et allerede tettpakket boligfelt langs en trafikkfarlig bratt bakke. Nå er det etablert velforening med god støtte fra TK og jeg ser for meg en løsning på et utvidet friområde med tiltak som skal øke bolysten. Jeg ber om at politikerne ser på denne ”himmelstigen” til boligfelt med nye øyne og så langt som mulig oppfylle dagens krav til gode boligfelt. Husk at ungdommene er vår framtid. Politikerne og kommuneadministrasjonen må ikke bare si det, men ta ungdommene på alvor.