– Syns det hadde vært ille dersom den hadde blitt revet

I februar i år skrev Selbyggen om den 121 år gamle steinhvelvbrua Gamle Haukå Bru som Trøndelag Fylkeskommune ikke lengre ønsket ansvaret for. Den sto derfor i fare for å bli revet. Nå har det imidlertid kommet en løsning som skal bevare brua.  

Brua var en del av hovedferdselsåren frem til 1969. Da ble det bygget ei ny Haukå bru. Den gamle brua har likevel blitt brukt som bilvei av enkelte hytteeiere siden den gikk ut av veinettet. 

Grunnen til at fylkeskommunen ønsket å si fra seg ansvaret hadde med eventuelle ulykker å gjøre, da brua ikke er i forskriftsmessig stand. De spilte derfor ballen over til Selbu kommune og grunneierne i området. Kommunen var heller ikke interessert, da veien på hver side av brua var i privat eie. 

Respekt for arbeidet

Nå har grunneier av området, Jon Arne Sesseng, tatt tak.

– Etter at brua ble skrevet om i Selbyggen, er det mange som har spurt oss om hvordan det blir. Jeg er ikke spesielt interessert i gamle ting jeg altså, men syns det hadde vært ille dersom den hadde blitt revet. Mye på grunn av respekt for de før oss som lagde brua med håndmakt, forteller han. 

Han fant ut at Pilegrimsleden tilfeldigvis går gjennom der, og tok derfor kontakt med Nasjonalt Pilegrimssenter i Trondheim for å lodde stemningen for et samarbeid.

Viktige kulturelle elementer

Mattias Jansson, som har jobbet som seniorrådgiver ved Pilegrimssenteret i åtte år, fattet umiddelbart interesse.

– Romboleden er en av de eldste, av ni pilegrimsleder, vi har her til lands. Fra Selbustrand og over kjølen er det veldig mye fint landskap med utsikt mot Selbusjøen og fjellene bak. Leden går vekselvis på sti, grusvei og på asfaltert vei. Det er akkurat de partiene med naturopplevelser, i tillegg til kulturelle elementer, som er viktig for pilegrimen og viktig for det som er grunntanken for pilegrimsledene, forteller Jansson, og legger til: 

– Det er på den måten folk får se at de er en del av et historisk perspektiv. 

Et sted for refleksjon

I hovedsak er det middelalderhistorie ledene fokuserer på, men Jansson sier at det ikke er noe i veien for å få med seg litt nyere historie på ferden også. 

– Veihistorie setter fortid, nåtid og fremtid i perspektiv. Slike gamle stenbruer er typisk noe vandrere setter pris på. Den fyller også en praktisk funksjon med tanke på ferdsel, forteller Jansson. 

Han sier at ved å tilrettelegge området vil det tillate pilegrimer å ta en lengre trasé ut i naturen fremfor å følge asfaltert veg. 

– Her kan man for eksempel ta seg en rast og slå seg til ro ved elven. Det kan være et sted for refleksjon, sier Jansson. 

Grunneiere er det viktigste vertskapet

Han sier at Nasjonalt Pilegrimssenter setter pris på at grunneiere ser verdier i områdene rundt seg som de ønsker å ta vare på. 

– Ting trenger ikke å være vernet for at det skal være verdifullt. Vi på pilegrimssenteret tar vare på så mange av de eldre elementene vi får til for å berike de som vandrer. Også for å bevare det for allmenheten generelt. Dersom alt som ikke er vernet blir revet, så blir det ingenting igjen for fremtiden å verne heller, slår Jansson fast. 

Han trekker også frem grunneiernes rolle for pilegrimene. 

– Det er flott at grunneiere kontakter oss. De er det viktigste vertskapet rundt leden, og en betydelig aktør som pilegrimen møter på sin ferd. Det er flott at de åpner opp sine områder for friluftsliv og pilegrimsvandring. 

Skal ruste opp

Den 20. februar 2022 tar Sesseng formelt over eierskapet fra fylket. 

– Da kommer jeg til å stenge den for motorisert ferdsel, slik at jeg slipper ansvaret med eventuelle ulykker. Den blir selvsagt åpen for gående og syklende, og ingen eiendommer mister veirett da det finnes annen adkomst fra begge sider av brua fra FV 6712. Deretter vil jeg se nærmere på området sammen med Nasjonalt Pilegrimssenter. Kanskje får vi satt i stand noe allerede til våren. Det må på noe nytt rekkverk, og vi skal muligens ordne med en rasteplass. Jeg tror dette blir bra for alle parter, konkluderer Sesseng. 

Håper kommunen ser verdien

Jansson sier at når eierskapet går over, vil Pilegrimssenteret gjøre det de kan for å bistå i prosessen. 

– Vi kommer til å bidra med rådgivning og søknader, slik at brua kan bli rustet opp og gjøres tryggere for vandrere, syklister og skigåere. Kanskje bør det også opp et infoskilt om brua slik at folk lettere stanser der, sier Jansson, og legger til at han tror et stopp der vil bli en hyggelig pause i en travel hverdag. 

Nå håper han Selbu kommune, som eier og forvalter sin del av traséen langs Pilegrimsleden, ser verdien av også dette området. 

– Det er gjennom fortid man lærer å kjenne sin fremtid. Vi må la det være igjen ting som kan bli gamle for de generasjonene som kommer etter oss, avslutter Jansson.