Sterke historier under markeringen av 80 år med fred

Leder i Tydal Museums Venner, Børge Hansen, ledet publikum trygt gjennom kvelden som konferansier. Førstemann ut på programmet var Putte Aspen, som selv er veteran fra Libanon. Han satte tonen for markeringen med en personlig og gripende fortelling om grenselosene i Tydal.

– Å være los, det var om vi sier i Tydal: itj nå søtmjølk, sa Aspen.

Han la ned en krans ved minnesteinen utenfor museet, og trakk linjer tilbake til egen familie: Besteforeldrene Oliver og Ingeborg Rotvold, som drev Nedal gård, hadde en avgjørende rolle i arbeidet med å hjelpe flyktninger over grensa til Sverige. Først fortalte han litt om hvordan arbeidet ble gjort, hva losene risikerte og hvilke følger dette arbeidet kunne ha på psyken i etterkant av krigen. Så trakk han frem en side av krigen som ofte blir glemt, nemlig kvinnenes innsats.

– Bestefar sa det klart: Uten a’ Ingbær og jentene, så hadde det ikke gått. Innsatsen kvinnfolkene gjorde er undervurdert og må aldri glemmes, sa Aspen.

Han fortalte levende om hvordan hele familien måtte bidra – ikke med våpen, men med omsorg, praktisk hjelp og stor viljestyrke. Når flyktninger ankom seint på kvelden, startet nattskiftet for kvinnene: klær skulle tørkes, mat smøres, pulker og ski gjøres klare. Innsatsen ble utført i stillhet, med liv og frihet som innsats.

Aspen understreket det umenneskelige presset losene sto i – både fysisk og psykisk.

– Mot i brøstet, vett i pannen og stål i ben og armer. Det var det som krevdes. Og etter krigen, da kom prisen – frykten og minnene, forklarte han.

Ny krigsutstilling åpnet

Ordfører Jens Arne Kvello sto for den offisielle åpningen av museets nye krigsutstilling, som blant annet viser dokumentasjon fra grenselosvirksomheten og dagliglivet i Tydal under okkupasjonen. Merete Lien har stått for mye av arbeidet med utstillingen.

Joralf Østby fortalte om sine minner fra frigjøringsdagen 8. mai 1945. Selv om han bare var guttunge den gangen, husker han den spesielle stemningen godt.

– Jeg var ute og kjørte møkk da jeg så flagget bli heist på nabogården. Det var en markering jeg aldri hadde sett før. Vi visste ikke hva det betydde, men da vi fikk høre det var fred, ble det slutt på møkkakjøringa den dagen, fortalte han.

Historisk film og nye perspektiver

En film laget for 15 år siden av UL Vårfryd – med Hanne Græsli, Håvard Hilmo og Svein Hilmo – ble også vist. Den inneholder intervjuer med eldre tydalinger som husket krigen, og blant annet fortalte om hendelser i Stugudal, der skoleelever reagerte på at bilde av Quisling ble hengt opp i skolestua – og kvitterte med å kaste piler på det.

Jan Hofstad fra Trondheim fortalte om Trøndelag Teaters rolle under krigen og det omfattende flyktningarbeidet i grensetraktene. Han har bakgrunn fra forsvaret og er aktiv i Festningens Venner i Trondheim.

Skole og fredsduer

Tidligere på dagen hadde elevene ved Tydal barne- og ungdomsskole vært innom museet. De fikk høre Joralf Østbys historie og pyntet fredstreet utenfor med papirduer – et symbol på håp og fred for framtida.