Soppeksperten: – Det er ikke farlig så lenge du vet hva du gjør

Ingunn Moslet er utdannet nyttevekstkyndig og soppsakkyndig og har bestandig hatt stor interesse for naturen og skattene den har å by på. Hun er et aktivt medlem i Trondheim sopp og nyttevekstforening, som hun også tok utdanningen sin gjennom. Til daglig jobber hun som produsent for Luftforsvarets musikkorps, men på fritiden holder hun kurs og arrangerer soppturer for lærelystne. Og så har hun hytte i Dragsten – og det må vel være midt i smørøyet for soppentusiaster?

– Ja, i Selbu kommune generelt er det ganske store skogsområder. Og i Dragsten spesielt, her er det et ekstremt rikt artsmangfold, både av dyr og planter. Her har jeg høstet mye fra naturen, forteller hun. 

Rødlistet

– Senere på året kan man finne store mengder gul trompetsopp i Dragsten, som er en god matsopp. Og snakker man om Dragsten, så må man også nevne den rødlistede elvemuslingen man finner her, som er et tegn på hvor mangfoldig og rik stedet faktisk er.

Og det er ikke bare elvemuslingen som er sjelden, det finnes også rødlistede sopparter.

– En tenker kanskje ikke så mye over det, men også i soppens verden har vi sjeldne arter, og flere av de finner vi her. Dette er en gulbrun storpigg, sier hun, og peker på en gulbrun sopp med gråbrune pigger under.

– Den er rødlistet, og er mest vanlig lengre sør i landet. Men dette er ingen matsopp og er nok ikke av interesse for den gjenomsnittlige soppsanker, forteller hun.

Dokumenterer funnene

Når Ingunn kommer over interesante sopper, så tar hun først bilde av den, før hun videre utforsker den. 

– Jeg dokumenterer hvilke omgivelser den befinner seg i, før jeg plukker den opp og fotograferer resten. Hvis jeg finner noe spennende jeg ikke vet hva er så tørker jeg soppen og sender den inn til analysering. Disse bildene, samt en tørket versjon av soppen, tar jeg så med meg på diverse soppsamlinger. Der viser jeg frem bildene og beskriver stedet, utseendet og lukter så godt jeg kan, i håp om at andre soppsakkyndige kan hjelpe meg å identifisere soppen. Når jeg er sikker så registrerer jeg funnet i artsobservasjoner.

– Nå i starten av september skal jeg faktisk på et slikt treff i Selbu. Der skal vi soppentusiaster samle oss for å snakke om slørsopper. Det er ikke så mange av de som er spiselige, men de er veldig interessante, sier hun entusiastisk. 

Dødelig giftig

Hun forteller at slørsoppartene er mange, og ofte vanskelig å skille, og noen blant dem kan være dødelig giftige.

– Vi har en slørsopp her i Trøndelag som jeg ønsker at alle skal lære seg, nemlig spiss giftslørsopp. Den er veldig giftig og vokser ofte på samme steder som traktkantarellen. Og selv om det kan være enkelt å se forskjell når man studerer dem, kan man i en litt forhastet plukking få med seg en giftslørsopp. Derfor anbefaler jeg å plukke én og én sopp, og ta grovrensen i skogen.

Ingunn beskriver spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) som varmbrun, “reverød” og en litt spiss sopp, med et vatret belte nedover stilken, som om noen skulle ha tegnet en form for striper på den. Skivene under hatten har samme brunfargen. Den inneholder giftstoffet orellanin som kan føre til nyresvikt med inntak av kun små mengder. Symptomene kan opptre så sent som 14 dager etter matinntak. Hun nevner også hvit fluesopp (Amanita virosa), som kan forveksles med sjampinjonger i ungt stadium. Hvit fluesopp har kritthvite skiver under hatten, hvitt kjøtt og stilk som ender i en knoll med slire (en utvekst nederst). Den inneholder giftstoffet amatoksin, og inntak av små mengder kan føre til lever- og nyreskade.

Soppkontroll

– Ingen sopper vi har i Norge er farlige å ta på, men ikke alle kan spises. Derfor må man være sikre på hva man putter i kurva si, og er man ikke det, anbefaler jeg at man benytter seg av en soppkontroll. Soppkontroller dukker opp litt rundt omkring på høsten, i regi av ulike sopp og nyttevekstforeninger, men på Norges sopp og nyttevekstforenings nettside finnes en digital soppkontroll en kan benytte seg av. Der sitter det et menneske i andre enden som vurderer soppen på bildene du sender inn. Det er ikke alle sopper de har lov til å gi grønt lys på over nettet, men om bildene er bra skal de vanligste matsoppene gå bra å identifisere, forklarer Ingunn.

Men, om man sanker alle soppene og legger dem løst i den samme kurva, og kontrollørene skulle finne én liten, giftig sopp midt i matsopphavet, så må alt kastes.

– Derfor anbefaler jeg å alltid dele opp kurva i ulike “avdelinger”, sier Ingunn. 

– I kurva mi har jeg papposer og plastbeger. I papposene legger jeg matsopper, mens i begrene legger jeg ikke-spiselige sopper eller noe jeg er usikker på. På den måten holder jeg artene adskilt og sikrer meg at ingen unødvendige sopper må kastes. 

Sopphøsten 2025

Hvordan har sopphøsten vært så langt?

– Den har vært veldig rar. Det er sjelden det har vært så lite sopp som i år. Det har vært en veldig varm sommer, det har vært veldig tørt — lite nedbør. Soppen trenger varme og fuktighet for å fruktifisere, og det har det ikke vært særlig mye av i sommer. Kantarellen er vel den enste matsoppen det er funnet greie mengder av til nå.

–  Hva kan vi forvente oss framover?

– Det er nå det virkelig begynner. Vi har hatt noen dager med nedbør, så iløpet av den neste dagene og ukene vil det nok komme mye sopp. Jeg har troa på at steinsoppen dukker opp snart, den har allerede kommet til Trondheim – og min erfaring er at den kommer cirka en uke senere i Dragsten.

Tips til nybegynnere

Og hva er det man kan putte i kurva, om man er litt fersk i gamet?

– Da begynner man med kantarellen, “skogens gull”, anbefaler Ingunn.

– Den er knall oransje, med ribber som går nedover stilken og er ofte litt “traktformet”. Fast, nesten aldri insekt- eller markspist — den inneholder et giftstoff som gjør den bitter for insektene, men som ikke er giftig for mennesker. Men husk: varmebehandle den godt før du spiser den.

– Ellers kan man prøve seg på matpiggsopper (blek piggsopp og rødgul piggsopp), traktkantarell, gul og svart trompetsopp, matriske, steinsopp og sleipsopp. Sleipsoppen har jeg funnet mange av, så den er virkelig i sessong. Den ser kanskje litt udelikat ut, den har et slimlag på hatten, men den har en lett syrlig smak og passer utmerket til fisk, sier hun engasjert.

Ingunn anbefaler også å lese seg litt opp på soppen en ønsker å plukke, og råder til å bruke oppdatert litteratur.

– Soppboka en arvet av bestemor har sikkert mange fine bilder, men det er ikke sikkert den inneholder de nyeste anbefalningene til hvilke sopper som defineres som ikke spiselige eller giftige, der skjer det stadig endringer. Det finnes mye fin, nyere litteratur, samt mye oppdatert informasjon på nett.

Til sist kommer hun med en oppfordring:

– Vær nysgjerrig! Det er massevis av skatter i skogen. Det er ikke farlig å spise sopp, så lenge man vet hva man gjør. Kunnskap er tingen, avslutter soppsakkyndige Ingunn Moslet.