Sommergjesten: Ann Peggy Halseth

Som årene går; dagens sommergjest er ei utflytta selbudråk som ser fram til en helt spesiell begivenhet. I morgen kveld feires dobbelt gullbryllup på låven i barndomsheimen på Mobakken Øvre på Selbustrand. Fortell Ann Peggy Halseth!

-Først må jeg skynde meg å si at det er syttiårsdagen til broren min, Paul Arne, som egentlig skal feires, og at gullbryllupene bare er en bisak. Koronaen setter sterke begrensinger på hvor mange vi kan be, så med dobbelt sett gullbryllupsgjester ville vi blitt altfor mange.

Hvem er det som har vært gift i 50 år?

Foruten mannen min, Terje Halseth og jeg er det Paul Arne og svigerinnen min, Marie. Vi giftet oss den 15. august i 1970 i Selbustrand kirke og bryllupsfesten ble holdt i Framheim. I løpet av ett år var vi fire søsken som giftet oss, så det måtte slaktes mye og gikk hardt utover husdyra i Mobakken det året.

Hva husker du fra bryllupet?

-Jeg tenker tilbake på bryllupet mitt med stor glede. Det begynte allerede fredag da melkekjerringene kom beninger og litjgave til bruden. Etter vielsen lørdag var det treretters middag, ørret fisket i Selbusjøen av Anton Moen til forrett, oksestek til hovedrett og multekrem til dessert. Brynjar Dahlø med flere spilte opp til dans, og slik det ofte var den gangen varte bryllupet helt til søndagskvelden.

Hvorfor ble det akkurat du og Terje?

Han spilte kontrabass i Arnsteins, og vi møttes på en fest i 1968. Om det ikke sa pang straks, så var det noe som stemte veldig godt mellom oss. Våren 1970 var jeg ferdig med sykepleieutdanningen, og etter bryllupet dro jeg med Terje til Sætermoen der han avtjente verneplikten, og jeg var så heldig å få jobb på militærsykehuset. Da han var ferdig med utdanningen på ingeniørskolen, slo vi oss etter hvert ned på hans hjemsted og bygde oss hus i Hommelvik. Vi har tre barn, er besteforeldre til ni samt et bonusbarnebarn og venter på et oldebarn i oktober. Det går slag i slag, og du verden så heldige vi er som fremdeles er glade i hverandre og holder sammen.

Hva er suksessfaktoren?

Et ekteskap er både opp og ned og det handler om å gi og få. Den som forventer en dans på roser, tror jeg nok kan bli skuffet. I dag er lettere å gå fra hverandre, og i mange tilfeller kan sikkert det være den beste løsningen. Jeg har ingen oppskrift, men å ha hverandre bare på leasing; Terje og jeg kom aldri dit, og det er jeg veldig glad for.

Blir det bryllupsdans i morgen kveld?

Å, ja! Det blir topp gammeldansmusikk av Tømmerdalens samt noen hemmelige gjesteartister til. Jeg gleder meg nesten like mye som til bryllupet for femti år seiden.