Solid Tydals-budsjett
Kommunestyret i Tydal vedtok torsdag årsbudsjettet for 2025 og økonomiplanen for 2025-2028. Budsjettet er svært solid, fortsatt basert på høye kraftinntekter og liten lånegjeld. Men, dette vil etter hvert endre seg også for Tydal.
Publisert
– Ja, vi vedtar i dag et meget sterkt budsjett, også takket være god budsjettdisiplin.
Det sa ordfører Jens Arne Kvello i sin innledning til budsjettdebatten.
– Likevel, vi må forvente store utgifter med det nye helse- og administrasjonsbygget i åra framover. Og vi har utfordringer med demografiutviklinga, befolkninga i Tydal blir «gamlar», sa ordføreren.
Store utgifter til nytt bygg
Det planlagte helse-og administrasjonsbygget vil utvilsomt prege økonomiplanen framover.
– Nå er det avgjørende å sikre oversikt over utgifter og inntekter, vi må prioritere ressurser, sørge for langsiktig økonomisk planlegging, sikre lovpålagte oppgaver samt sørge for et transparent budsjett som gir innbyggerne god innsikt.
Det sa kommunedirektør Heidi Horndalen.
Hun mener at Tydal absolutt skal være økonomisk tuftet for å klare det, ikke minst på grunn av samlokaliseringa av helse og administrasjon som vil gi synergier i et nytt og moderne bygg.
– En aldrende befolkning vil øke etterspørselen etter tjenester, og det blir etter hvert færre barn og unge, sa Horndalen.
– Ikke nok arbeidskraft i barnehagen? Litt for hektisk?
– Ja, det har blitt sånn i hele landet. Vi kan ikke oppbemanne for eventuelle sykmeldinger, sa kommunedirektøren med en liten pekefinger.
Hun kom også inn på behovet for nye boliger.
– Lite privat utbygging gjør at kommunen må ta ansvar. Vi trenger flere innbyggere, og vi mangler boliger. Kommunen og det kommunalt heleide Tydal næringsselskap må jobbe i samme takt.
– Budsjettet gjenspeiler ellers stor aktivitet i den lille kommunen vår. Det er stor optimisme blant ansatte med høy grad av samarbeid og tillit, sa Heidi Horndalen.
Bedre enn forventet
Budsjettet for 2025 viser brutto driftsinntekter på 210 millioner kroner og brutto driftsutgifter på 205 millioner kroner. I budsjettmøtet redegjorde økonomisjef Henrik Vinje for at tallene faktisk ser ut til å bli enda bedre enn ventet.
– Netto driftsresultat ser ut til å bli 8 millioner kroner, ikke som tidligere beregnet 5,6, eller omgjort til ca 4 prosent av driftsinntektene. Økte eiendomsskatter neste år gir økt avsetning til disposisjonsfondet på ca 5,5 millioner kroner, sa Vinje.
Men, sa han:
– Så kommer det en periode med langsiktig gjeld, og vi vet at kraftinntektene er under angrep. Eiendomsskatten varierer med kraftpris, produksjonsvolum, rentenivå, driftskostnader og investeringer.
Konsesjonskraftinntektene i 2024 blir på 30 millioner kroner, men går ned 10 millioner til 20 millioner neste år.
– Her kjenner vi riktignok ikke prisen før i oktober neste år, sa økonomisjefen.
Nytt helse- og administrasjonsbygg
Prosjektleder Kristin Ottesen redegjorde for det planlagte helse- og administrasjonsbygget. Hun måtte svare på spørsmål fra kommunestyret, som:
– Hvor mye er det igjen av skisseprosjektet som vi vedtok i utgangspunktet? spurte Gunnbjørn Berggård (Ap).
– Skisseprosjektet er på akkurat samme tomta, og funksjonene er lagt inn i det nye bygget. Tomta er blitt komprimert, men en ny etasje gir gode driftsfordeler og besparelser, svarte Ottesen.
Andre spørsmål ble hengende litt i lufta:
– Vil det være enklere å nå budsjettmålet på 300 millioner kroner hvis kommuneadministrasjonen ikke var en del av helheten, spurte Berggård.
– Ville ei anna tomt, for eksempel på Kløfta, gjort det unødvendig å rive seks sykehjemsboliger og det gamle sykehjemmet, spurte Kjell Olav Græsli (Ap).
– Hva med dagens leietakere i Servicebygget, og hva med de som bor i sykehjemsboligene? spurte varaordfører Even Østbyhaug (Sp).
Kristin Ottesen svarte at prosjektledelsen hadde hatt møter med alle parter for å vurdere framtidige behov.
På spørsmål om gjenbruk svarte hun at både møbler og inventar i den gamle bygningsmassen er ombrukskartlagt. Det samme gjelder gjenbruk og ombruk av bygningsmaterialer og masse.
Når det gjelder nybyggets energibehov, så planlegges det med mulighet for å bruke overskuddsvarme fra datalagringssenteret. Det kan bety vannbåren varme i golv og eventuelt også i radiatorer.
– Tydal kommune har sendt en søknad til Enova om bruken av varmestrømmen fra datasenteret. Vi har bedt om ei utredning for å vurdere hvordan en kan bruke overskuddsvarmen. Vil det være lønnsomt å drive varmen fra datasenteret til Ås?
Her der det samtidig viktig å være klar over at overskuddsvarmen eies av datasenteret, ikke av Tydal kommune, sa kommunedirektør Heidi Horndalen.
