Slik er de kommunale avgiftene 
- store forskjeller mellom Selbu og Tydal

Artikkelen på smartepenger.no kan du lese her.

Prisen for de kommunale tjenestene beregnes etter selvkostprinsippet. Dette betyr at kommunene ikke skal ta mer betalt for tjenestene enn hva det koster å opprettholde dem. Da kommunene har ulik geografi, topografi, bosettingsmønstre (spredt eller tett bosatt), samt ulikt antall innbyggere å fordele utgiftene på, er det vanskelig å sammenligne "hvor godt kommunene leverer" basert på avgiftenes størrelse. 

For å beregne kostnaden for vann og avløp er prisen i statistikken regnet ut fra 150 kubikkmeter. Når det beregnes etter denne metoden betaler du per kubikkmeter, og eventuelt et fastledd i tillegg. Renovasjonsgebyret måles ut fra et standard helårs abonnement, det mest benyttede i hver kommune. Alle tall i statistikken inkluderer mva.

Selbu over snittet, Tydal under

Ifølge statistikken, som bygger på elektroniske data innhentet gjennom KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering), ligger landsgjennomsnittet på kommunale avgifter i 2025 på 21.361 kroner. Dette er en økning på 7,48 prosent sammenlignet med året før. De laveste kommunale utgiftene i Norge finner vi i Årdal i Vestland (12.648 kroner), mens de høyeste finner vi i Engerdal (40.245 kroner). 

Under har vi samlet tall på de kommunale avgiftene i Værnesregionen.

Stor reduksjon i Tydal

I tabellen ser man at Tydal fra 2024 til 2025 hadde en reduksjon av de kommunale avgiftene på hele 49 prosent, fra 27 353,- til 18 396,-. Sektorleder for teknikk og landbruk i Tydal, Hans Runar Sandnes Kojedal, forklarer årsaken til den store reduksjonen.

– Det er nylig innført en ny forskrift for vann- og avløpsgebyr i Tydal kommune, hvor man går fra stipulert til målt forbruk. Denne forskriften gir utslag både på vann som kommer inn og ut av boenhetene. Målet med forskriften er at beboerne skal betale for det de faktisk bruker, i likhet med for eksempel strømforbruk, forteller Kojedal.

Lavere forbruk enn antatt

Kojedal forklarer videre at når den nye forskriften ble vedtatt, måtte kommuneadministrasjonen stipulere vannforbruket i kommunen. Deretter har de satt en pris pr. liter brukt vann, som så ble multiplisert med det stipulerte forbruket. I sum skal dette tilsvare kommunens utgifter ved å opprettholde dagens tilbud innen vann og avløp. 

– Vi erfarer nå at vannforbruket i kommunen er lavere enn hva vi har stipulert. Dette betyr at avgiftene ikke vil tilsvare kostnadene. På grunn av dette er vi nå nødt til å spare inn der vi kan for å unngå stort underskudd inneværende år. Trolig vil vi fra neste år måtte øke vann- og avløps-gebyrene noe, slik at de skal tilsvare utgiftene. En annen årsak til at avgiftene er såpass lave i denne statistikken, er at en del av forbruket ikke er fakturert innbyggerne enda. Slikt sett lyver tallene noe, da ytterligere fakturaer vil komme til innbyggeren i løpet av året. Uansett vil forskriftsendringen medføre at noen abonnenter vil få en reduksjon i kommunale avgifter sammenlignet med tidligere, sier Kojedal.

Ser greit ut for Tydal

På spørsmål om hvordan de kommunale utgiftene vil utvikle seg i årene som kommer, svarer Kojedal at det for tydalingene ser greit ut, sammenlignet med mange andre kommuner.

– Det er noe usikkerhet knyttet til det nye EU-direktivet for vann og avløp. Dette er nok noe store deler av kommune-Norge "holder pusten for" for øyeblikket, men alt i alt ser det ikke ut til at det vil kreves store investeringer i Tydal i årene som kommer, avslutter Kojedal.

Selbu over landsgjennomsnittet

Jan Erik Marstad er sektorleder for selvkostområder i Selbu kommune. Han kommenterer de kommunale avgiftene i Selbu til Selbyggen.

– Selbu kommune ligger over landsgjennomsnittet på kommunale avgifter. Noe av årsaken til dette kommer av investeringene som er gjort innen vann og avløp de siste årene. Spesielt har bygging av nye avløpsanlegg medført en del investeringer. Dette påvirker selvkost-prisen på vann og avløp, som igjen påvirker avgiftene til kommunens innbyggere. På grunn av dette er avgiftene i Selbu høye sammenlignet med andre kommuner nå. Derimot tror jeg vi vil se at vi vil komme godt ut av dette på sikt, spesielt med tanke på det kommende EU-direktivet, forteller Marstad.

Revidert avløpsdirektiv

EU-direktivet Kojedal og Marstad refererer til, heter Revidert avløpsdirektiv (2024/3019). Direktivet ble vedtatt 27. november 2024 og trådte i kraft i EU 1. januar 2025. EU sine medlemsland har nå frist til 31. juli 2027 for å tilpasse sin nasjonale lovgivning for å ta hensyn til de nye reglene. Direktivforslaget vil kreve endringer i norsk rett dersom det vedtas og innlemmes i EØS-avtalen. I praksis betyr det nye direktivet, blant annet, at kravene til rensing av avløp/kloakk skjerpes. 

– Om direktivet blir gjeldende for norske kommuner, vil det medføre store investeringer i årene som kommer. Dette gjelder spesielt kommunale renseanlegg. Da Selbu allerede har investert i flere nye slike anlegg, slipper vi unna mange av disse investeringene i fremtiden. Vi har kontrollert de nye anleggene opp mot kravene i direktivet, og vi ser at anleggene renser i henhold til disse, avslutter Marstad.