Stedsnavn-dugnad:
– Grendafolk fra hele bygda må ta tak i dette
Startskuddet for stedsnavnsprosjektet gikk av i Tydal museum tirsdag kveld. Et trettitalls personer møtte opp, og hele bygda – fra Stugudal til Hillmo – var representert.
Publisert
Sist oppdatert
Med Selbu og Tydal historielag i ryggen skal initiativtakerne Ingebrigt Kirkvold, Per Inge Nordaune og Jo Vegard Hilmo lede prosjektet med å samle stedsnavn.
De baserer seg på eksisterende skriftlige kilder, men er også avhengige av muntlige kilder. Ingebrigt Kirkvold forteller at de jobber i flere spor.
– Vi skal fullføre registreringene i Hillmo og Græsli, der man har kommet lengst med de grunnleggende registreringene. I Østby har man også kommet ganske langt, og så må vi ta en gjennomgang av Midtbygda og Ås. Samtidig gjenstår det mer arbeid på Aunet, Løvøya, Moen og Stugudal, sier Kirkvold.
Trenger hjelp fra bygdefolket
Per Inge Nordaune forteller at de er avhengig av hjelp.
– Grendafolk fra hele bygda må ta tak i dette og peke på navna på ulike plasser. Så skal vi få dem inn på et digitalt kart. Hvordan dette kommer til å se ut til slutt, vet vi ikke helt enda, sier Nordaune.
Kirkvold og Nordaune oppfordrer folk som har mange stedsnavn – enten notert i dokumenter eller under hjernebarken – til å ta kontakt med dem.
Stedsnavn skaper debatt
Under arrangementet i museet tirsdag kveld ble det mange diskusjoner om ulike skrivemåter på stedsnavn, deriblant Aunet eller Aune, uten at det ble konkludert med to streker under svaret.
Det ble også tatt opp at det står «Viken» på bussene som kjører til Stugudal – når endestasjonen egentlig heter «Nylandet».
Advarte mot navnedød
Berit Sandnes, tidligere stedsnavnansvarlig i Kartverket, holdt et foredrag der hun rettet søkelyset mot stedsnavnenes betydning som levende kulturminner.
Hun advarte mot navnedød, som oppstår når stedsnavn går ut av bruk. Mens navnene på store gårder og fjell står trygt, er de mindre brukte navnene – som navn på teiger og slåttemarker – i fare for å gå i glemmeboka når de ikke lenger formidles til nye generasjoner. Hun oppfordret til lokal innsamling og foreslo at navnene kan holdes levende gjennom aktiv bruk, for eksempel ved å merke turstier eller trimbokser med de opprinnelige lokale navnene fremfor å dikte opp nye "turistnavn".
Vår felles hukommelse
Berit Sandnes forklarte at mange navn beskrives som komprimerte historier. Noen er rent beskrivende, mens andre er navn som sammenligner terrenget med dyr eller kroppsdeler, slik som fjellene Ruten (en vær) og Bringen (bryst eller bratt side).
Gjennom navnegransking kan man også datere bosetning, fortalte Sandnes. Navn som ender på -vin (gresslette) eller -heim er svært gamle, ofte fra før vikingtiden. I Selbu og Tydal finnes mange slike eksempler, som Fuglem og Grøtem. Hun påpekte også at den lokale uttalen er den viktigste nøkkelen til å forstå et navns opprinnelige betydning, og hun oppfordret lokale granskere til å stole på dialekten når man skal tolke stedsnavn.
Stedsnavnene er med andre ord en del av vår felles hukommelse i landskapet. Ved å samle dem inn og bruke dem aktivt, bevarer man en viktig del av identiteten til bygda.
