«Pilegrimsleden bidrar med betydelige verdier til lokalsamfunn»
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribentene.
Pilegrimer legger igjen 37 millioner i distriktene - dette utgjør viktige inntekter for lokale aktører som tilbyr servering og overnatting.
Pilegrimsvandring har fått en renessanse i Europa, og turister strømmer til for å oppleve historiske ferdselsruter der kulturminner og naturopplevelser forenes. Stadig flere finner også veien til Norge, langs rutene som utgjør Pilegrimsleden mot Nidarosdomen. Beregninger fra Rambøll (2024) viser at de besøkende legger igjen minst 37 millioner kroner årlig langs ledene – beløp som i stor grad tilkommer småskala reiselivsbedrifter i distrikts-Norge. Dette blir betydelige verdier for små og store bygdesamfunn!
Positiv utvikling for småskala næringsliv
Da pilegrimsledene i Norge ble etablert i 1997 av Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning, var målsettingen å stimulere til bred verdiskapning. 15 år senere vedtok fem norske departement en statlig pilegrimsstrategi. Her ble enda en gang bred verdiskaping, faglig bredde og tverrsektorielt samarbeid vektet tungt. Og ja, det tar tid å bygge opp et kulturhistorisk fellesskapsprosjekt – et bærekraftig reiselivstilbud gjennom store deler av Norge, men nå har det løsnet.
Noe av det som skiller «pilegrimsturismen» fra annen type turisme i Norge, er det høye antallet dager pilegrimene oppholder seg her. I en omfattende undersøkelse utført av NINA i 2016, var den gjennomsnittlige varigheten på turene langs Pilegrimsleden 20 døgn. Statistikk fra pilegrimsmottaket i Trondheim bekrefter denne trenden, der gjennomsnittlig varighet på turene var 15,2 dager i 2024. Til sammenligning viser Visit Norways turistundersøkelse at den gjennomsnittlige oppholdstiden for generell turisme i Norge er 9,5 døgn pr besøkende.
I dag er det over 500 involverte herberger og hoteller langs de ni godkjente St. Olavsvegene i Norge der Romboleden er en av dem. Siden 2012 har mengden overnattinger økt med ca. 370 % samlet sett og det fortsetter å øke. Sesongen 2025 kan de mest brukte pilegrimsledene vise til en økning i på ca. 11 %. Samme tilvekst ser vi fra pilegrimsmottaket i Trondheim.
Flere uavhengige undersøkelser (eks. Rambøll 2024, Østlandsforskning 2025) har tatt for seg økonomisk verdiskapning langs pilegrimsledene, og estimerer et gjennomsnittlig døgnforbruk på mellom 935 og 1283 kroner. Den allerede nevnte turistundersøkelsen fra Visit Norway viser at turistene på reise på Sørlandet og Østlandet i gjennomsnitt bruker henholdsvis 1081 og 1315 kr pr døgn. I denne sammenhengen ser vi at pilegrimsturisten har et relativt godt bidrag til felleskapet. Undersøkelser viser også at pilegrimen i stort foretrekker herberger med enkel standard, men samtidig er opptatt av kvalitet og det å støtte lokale bedrifter - og har betalingsvilje for det kortreiste.
Pilegrimsvandring er bærekraft i praksis
Turistmålet Norge har de siste årene møtt utfordringer knyttet til eksplosiv vekst, som har gitt et press på både enkeltlokasjoner og flere ikoniske reisemål. Samtidig øker energikrevende aktiviteter, som for eksempel cruise. For mange destinasjoner og lokale aktører er reell bærekraft og en dreining mot et reiseliv mer på lokalsamfunnets premisser blitt viktige mål.
Pilegrimsvandring er bærekraft i praksis! Her spres de vandrende utover en relativt lang både sesong og strekning. Foruten transport til startpunktet, så foregår det meste av ferdselen til fots og pilegrimsledene slynger seg mellom små kommunesenter, historiske overnattingsplasser og gardsbruk som tilbyr seng og frokost som «attåtnæring». Pilegrimen møter gode vertskap, kulturlandskap og levende lokalsamfunn.
De siste årene har flere store utenlandske medier vært på besøk og lovpriser både kulturen og menneskene de møter. Gleden vi ser hos vertskapene som hilser velkommen når BBC intervjuer, skinner tydelig gjennom, og stoltheten av bygda og den lokale kulturhistorien er stor. Dette skaper bolyst, dette skaper nye muligheter for neste generasjon som skal overta gården, med pilegrim som ett av flere bein å stå på. Mange av overnattingsstedene langs den mest brukte Pilegrimsleden “Gudbrandsdalsleden” har hundrevis av besøkende, enkelte over 700 pilegrimer per sesong.
De siste årene har vi sett en økning av pilegrimer også langs de mindre brukte pilegrimsrutene. Romboleden ble etablert og godkjent som St. Olavsveg i år 2000, men allerede i 1539 ble troligvis ferdselsveien gjennom Skarddøra nevnt som “Via Montanorum” i det romersk-katolske kirkekartet Carta Marina.
På svensk side av Romboleden har det nylig blitt etablert ulike nettverk og man ruster opp Romboleden der. Det er nærliggende å se for seg at den økte populariteten på svensk side også vil skape økt ferdsel på Romboleden i Norge. En besøkere som vandrer gjennom Tydal, Selbu og Malvik vil møte på vakker natur, rike kulturminner, historiske kirker og et godt vertskap på sin vei mot Trondheim.
Våres ønske er en flott utvikling også for Romboleden både med innhold, opplevelser og infrastruktur. Den økonomiske verdiskapningen som hvert år genereres langs de 9 pilegrimsledene går i liten grad til store konsern eller utenlandske plattformøkonomier. De spres ut langs de hundrevis av milene med pilegrimsled - helt i tråd med politiske mål. Vi ser frem til de kommende årene mot Nasjonaljubileet 2030. Pilegrimene vil bli flere og de vil gi betydelige bidrag til den norske verdiskapingen – økonomisk, sosialt og kulturelt.
