Partene enige i jordbruksoppgjøret
Lørdag formiddag ble det klart at staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kommet fram til en jordbruksavtale med en samlet ramme på 3,66 milliarder kroner.
Publisert
Sist oppdatert
Avtalen er 460 millioner kroner høyere enn statens opprinnelige tilbud, men lavere enn jordbrukets krav på 4,2 milliarder kroner. Ifølge partene skal avtalen bidra til økt matproduksjon på norske ressurser og legge til rette for at bønder skal kunne få inntektsnivå på linje med andre yrkesgrupper innen 2027.
– Det holder ikke å ønske seg mer norsk mat. Det må følges av politikk som gjør det mulig å produsere den, sier leder i Bondelaget og jordbrukets forhandlingsleder Bjørn Gimming i en pressemelding.
Ifølge NRK innebærer avtalen blant annet satsing på korn, grøntproduksjon, husdyrhold og beitebruk. Produksjoner som sau og ammeku trekkes fram som særskilte vinnere i oppgjøret.
Bondelaget peker også på at avtalen styrker flere velferdsordninger for bønder. Blant annet fjernes samordningsregelen ved svangerskap og fødsel, og ordningen med avløsertilskudd ved omsorg for alvorlig syke barn utvides betydelig.
Avtalen innebærer samtidig en økning i målprisene på jordbruksvarer. Ifølge partene tilsvarer dette en samlet prisøkning på rundt 35 kroner per innbygger på målprisvarer.
Jordbruksavtalen skal nå behandles i Stortinget.
