Påskeprat med Pål:

– Livet er for kort til å lage klen mat

For mange i Tydal er han kjent som den blide vaktmesteren, den lidenskapelige hobbykokken og den engasjerte karen med meningers mot. For Pål Egil Kleiven handler påska om hyttetur, gode måltider og festlige lag.

Pål Egil Kleiven skjenker kaffe, mens den ene dansebandmelodien etter den andre strømmer fra radioen i vinduskarmen. Foto: Svein Hilmo
Publisert

– Jasså, så du ringer på døra ja, sier Pål Egil Kleiven med tydelig henvisning til at journalisten bare kunne ha gått rett inn.

Han geleider oss fram til kjøkkenbordet, som morfaren snekret før bryllupet sitt i 1944. For Pål Egil har sansen for gamle ting.

– Vet du hvor denne kommer fra, spør Pål Egil og peker på ei lang trefjøl som ligger på bordet.

Journalisten rister på hodet i erkjennelse av å ikke ha særlig god peiling på antikviteter og snurrepiperier.

– Den kommer fra speilet på den ene siden av ei dør i det gamle idrettshuset. Denne fjøla har sett mye rart. Hvis den kunne snakke, kunne du ikke ha satt dette intervjuet på trykk. Vær så god, forsyn deg med wienerbrød. Men de er ikke fra Størens Bakeri.

Påske-Pål

– Hva betyr påska for deg, Pål Egil?

– Påska for meg? Næh … Påska er triveligere enn jula. Rundt påsketider våkner alt til liv, og det blir lysere og triveligere. Når påska er over, så er det vår.

– Har du noen påskeplaner?

– Ikke så mange planer egentlig. Etter at jeg er ferdig på jobb på onsdagen i påskeuka, er planen å dra til Gammelvollsjøen. Jeg har tilgang på ei hytte der. Det blir isfisking, grilling og det som hører med. Som regel blir jeg der til første påskedag. Da drar jeg på afterski på Moen, på hytta til en kompis. Ellers tilbringer jeg dagene her i Den lilla röda stugan.

– Hva er bakgrunnen for navnet Den lilla röda stugan?

– Vel, det er jo en gammel svensk schlager som heter det. Da jeg flyttet hit for over 20 år siden, var det noen som begynte å kalle huset mitt for Den lilla röda stugan. Men som du ser er det ikke igjen så veldig mye rødfarge på den nå.

Påvirker-Pål

– Du, Pål Egil. Det begynner å bli ei stund siden du har lagt ut noe på Facebook. En periode må vi vel kunne si at du var Tydals største mat-influenser?

– Ja, men nå foregår det mest på Snap.

– Du har altså ikke lagt influenser-karrieren på hylla – bare switcha over til en annen plattform?

– Du kan trygt si det, ja. God mat er viktig. Livet er for kort til å lage klen mat. Det går an å lage god mat selv om man bor for seg selv.

– Hva er god mat, da? Noen spesielle kjøkken?

– Jeg holdt på litt i det asiatiske kjøkken en vending, men det blir for det meste norsk husmannskost. Jeg er veldig glad i fisk. Saltvannsfisk er bedre enn ferskvannsfisk. Det finnes så mange flere muligheter når det gjelder saltvannsfisk. Jo styggere fisken er, jo bedre smaker den. Steinbit i fløtesaus er ypperlig! Og breiflabb er saker!

– Men det er dårlig med steinbit og breiflabb i Gammelvollsjøen?

– Ja, det nærmeste du kommer der, er vel lake.

– Liker du å teste nye smaker?

– Ja, man må prøve litt forskjellig. Jeg spiste mitt første lutefiskmåltid før jula. Lut og mat hører ikke sammen, men lutefisk var da ikke så ille. Jeg forsynte meg faktisk to ganger. Det neste blir vel å prøve rakfisk.

– Du er ikke på rakfisk-kjøret, altså?

– Nei, har aldri smakt det. Gammel, råtten fisk … Kan hende jeg prøver det en gang, men man må ta én ting om gangen. Nå prøver jeg å utforske forskjellige typer oster, både smøreost og faste oster.

– Blåmuggost og sånt?

– Nei, jeg spiser ikke myggel. Penicillin får jeg i pilleform.

Påslått-radio-Pål

– Men det ble mye matprat nå. Du har god oversikt over 705en fra kjøkkenvinduet ditt. Du ser hvem som kjører forbi?

– Vel, jeg hører hvem som kjører forbi. Når man bor så nær vegen lærer man å kjenne igjen bilene på motoren. Men jo, jeg har god oversikt. Jeg ser at Eugen har mange oppdrag med bergingsbilen.

– Radioen i vinduskarmen står på. Hører du mye radio?

– Radioen står på døgnet rundt. Hele tida. Det gjør også radioen på hytta. Den er påslått nå også. Når jeg kommer fram dit og åpner døra, tenker jeg «Jøss, her er det jo liv». Man narrer seg selv på det viset, og det er bare trivelig.

– Hvilken musikksmak har du?

– Den er egentlig ganske allsidig. Men det går mest i norsk musikk fra 50-, 60- og 70-tallet. Alt til sin tid. Det blir jo mye det som går på radioen. Nå er det gamle Påsans, hører du. Jeg hører på Nea Radio Pluss. Men når jeg er ute og reiser, så går det mest i Radio Vinyl.

Bobilen er Pål Egils andre hjem. Det blir mange korte og lange turer i løpet av året. Foto: Svein Hilmo

På-tur-Pål

– Du er ofte ute på bobiltur, har jeg skjønt?

– Ja, og det trenger ikke være lange turer. Det hender at jeg kjører til Essanden etter arbeid og blir der til jeg skal tilbake på jobb neste dag. Så kan jeg kjøre til Nesjøen neste kveld. Og så blir det noen lengre turer i løpet av sommeren. I slutten av mai skal jeg og en nabo reise til Gjesåsen, like ved Flisa. Der er det en festival som heter Helt Ville Dager.

– Og der blir det Håkon Banken-musikk for alle penga?

– Nei, i år er det en del svensk musikk. Og apropos Sverige: I sommer blir det en lengre bobiltur til Karlstad, rundt Vänern og ei lita uke i Mora.

Pålitiker-Pål

– Du har også kasta deg inn i lokalpolitikken og sitter som vara til kommunestyret for Senterpartiet. Hvilke saker opptar deg?

– Jeg er opptatt av tydalssamfunnet og at vi gjerne kan bli flere her. Datasenteret satser, og det er positivt. Om vi skal innom politikken, så kan jeg nevne at Tydal skulle ha hatt et parti til. Om det er på den ene eller andre siden, spiller ikke så stor rolle, men dette partiet kunne ha vært på vippen i en del spørsmål.

– Noe annet du savner her i Tydal?

– Det skulle ha blitt mer aktivitet i kulturhuset. De er i gang med å planlegge ny revy, og det er bra. Nå er det snart 30 år siden jeg sto på kirketrappa på Aunet og gleda meg til å dra på fest. Det har vært mye artig i løpet av disse 30 åra. Fester på lokalet med flere generasjoner samla er de triveligste festene. Men nå er festkulturen borte.

– Men det hender jo at det er en og annen fest nå for tida også?

– Jo, men da må man møte opp. Det er folk blitt dårlige på. Du kan ikke klage over at det skjer for lite i Tydal når du heller ikke møter opp. Nå er kulturhuset blitt så bra at det bør bli mer aktivitet der.

– Hva med det nye helse- og administrasjonsbygget? Skjermer det for kveldssola?

– Hehe, nei. Men jeg ser det herfra. Det blir et ruvende og flott bygg. Et spennende prosjekt! Nå har vi fått amfi i kulturhuset, sykkelpark på Kløfta, store næringssatsinger, ledige stillinger og snart nytt helsehus. Hver for seg vil ikke dette skape flere innbyggere, men når man legger sammen alt dette, begynner vi å få ei pakke som er veldig bra.

Powered by Labrador CMS