På sporet av leselyst og gode bibliotekvaner

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det en alarmerende nedgang i leseferdigheten blant norske ungdommer.  Mange barn og unge har sluttet å lese bøker.  – Men ikke i Tydal, der leser grunnskoleelevene kanskje mer enn før, opplyser lærer Marthe Græsli.

-Helt ferske tall fra SSB viser en stor økning i antall bokutlån ved biblioteket i Tydal det siste året. Mens landsgjennomsnittet er på 2,7 utlån i året pr innbygger, er det tilsvarende tallet for Tydal ca. 14 utlån pr. innbygger. Jeg vil tro at utlånet til den voksne befolkningen er ganske stabilt, og at økningen skyldes større låneaktivitet og oppslutning om skolebiblioteket, sier Græsli som er leder for et større leseprosjekt som ble satt i gang ved biblioteket høsten 2021.  

Mer enn et bibliotek 

– Prosjektet er tildelt midler fra Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet og er et samarbeid mellom tre kommuner som alle har kombinasjonsbibliotek, opplyser Græsli videre. 

-Uoffisielt kaller vi det TYRØHØ-prosjektet etter de to første bokstavene i hver kommune, Tydal, Røyrvik og Høylandet. Hovedmålet vårt er å skape god lesekultur.  Vi ønsker at skole, bibliotek og lokalsamfunn skal ha en felles forståelse av at lesing og leseforståelse er avgjørende viktig for barn og unge, sier Græsli. 

Hun opplyser at folkebiblioteket har en ordinær åpningstid 12 timer i uka, og at hvert klassetrinn har en fast ukentlig lånetime. Men i og med at biblioteket er lokalisert i sokkelen på skolen, er det i praksis åpent i skoletiden hele uka. 

– Både elever og lærere går ut og inn som de vil, og hvis de trenger noe til skolearbeidet og låner noe, skriver de det bare opp på ei liste dersom bibliotekaren ikke er på jobb. Det er i og for seg ikke noe nytt. For generasjoner av tydalinger har biblioteket vært et fristed der de kan lese aviser og tidsskrift, søke kunnskap eller bare sitte å snakke sammen, mener Græsli.

Fra Marte Mittet til bokbad for barn 

Biblioteksjef Ingeborg Einum har naturlig vært sterkt involvert i prosjektet og forteller om mange nye tilbud og aktiviteter ved skolebiblioteket siste året.

-For de aller yngste har vi hatt bærenettbibliotek i barnehagen og et bokstartprosjekt for småbarnsfamilier i samarbeid helsestasjonen. Lesekampanjer og litteraturformidling er gjennomført på alle klassetrinn, og skolen har deltatt i flere nasjonale lesekampanjer som eksempelvis U-prisen og Bokslukerprisen.  Forfatterbesøk av Marte Mittet traff godt i ungdomskolen, og Bokbad for barn er en nyhet vi jobber med, sier Einum som videre forteller om flotte elevutstillinger i skolebiblioteket. 

– Temaene er gjerne relatert til noe de holder på med i skolen. Akkurat nå har vi en flott Star Wars-utstilling her, og under den samiske uka i skolen hadde vi en utstilling som viste samisk kunst og kultur, sier Einum som også har elevassistenter som hjelper henne å rydde og sette på plass bøker i biblioteket.   

Ingenting erstatter boka

Nasjonale undersøkelser viser at det er i 13-14 årsalderen leselysten begynner å dabbe av, og det stemmer nok for Tydal også, bekrefter Einum.  

– Derfor er mellomtrinnselevene den viktigste målgruppen for leseprosjektet vårt. Vi må smi mens jernet er varmt. Hvis et barn blir glad i å lese og fortsetter med det i ungdomsårene, får de med seg en verdi som varer livet ut, sier Einum som mener at nett og skjerm er en hovedgrunn til at tenåringer leser mindre.  

-Når det gjelder språkutvikling og evnen til å formulere seg skriftlig, er det ingen tvil om at bøker fortsatt er viktig. Det er gjennom å lese de indre bildene skapes. Hvordan skal det gå med fantasien, gjenkjennelsen og kreativiteten dersom alle slutter å lese bøker? undres Einum som likevel ikke er pessimist på vegne av leseferdigheten blant de unge.

-Som skolebibliotekar er jeg godt kjent med de mange forskjellige emnene og den store mengden fakta- og faglitteratur som elevene i grunnskolen må lese og sette seg inn i løpet av et skoleår. Kanskje leser de unge like mye og mere nå enn før, bare at det er en annen type bøker og gjennom at de søker kunnskap og opplysningene de trenger på nett, sier Einum. 

Betyr enormt for skolen 

-Det å ha et bemannet og funksjonelt bibliotek i umiddelbar tilknytning til grunnskolen, er en luksus som alle kommuner i Norge burde ha hatt, mener rektor ved Tydal barne- og ungdomsskole, Preben Pettersen Uthus.

-Jeg vil berømme politikerne i Tydal som var så framsynte at de samlokaliserte det tidligere kombinasjonsbiblioteket med ny-skolen her på Kløfta. For elevene betyr det at bibliotek og bøker blir en del av skolehverdagen, og for oss lærere er det en uunnværlig kilde til hjelp for å nå våre mål i læreplanene, sier Uthus som mener at det pågående leseprosjektet ikke kan verdsettes høyt nok.  -At skolebiblioteket har en satsning som retter seg inn mot lesing og systematisk språkopplæring, må være alle norsklæreres store drøm. Litteraturen utvikler perspektiv og empati og lærer oss til å se en sak fra flere sider. Vi lever i en digital verden og må innrette oss etter det. Men jeg håper og tror at satsingen vil føre til at elevene våre, i hvert av og til, velger boka framfor skjermen. At skolebiblioteket betyr enormt for skolen her på Kløfta, er det ingen tvil om, sier rektor Preben Pettersen Uthus.