«På akustikkens område har vi enda ikke sett noen foregangsmann fra Mebonden»

Rundt år 1900 var det stor aktivitet i Mebonden på sang- og musikkområdet, og ved juletider i 1895 ble Mebondens Sangforening stiftet i regi av UL Lauvsprett. Distriktslege Hans P. Holst ble foreningens første dirigent, en rolle han beholdt frem til 1899. Videre var koret aktivt i mange år og holdt mange konserter og tilstelninger til stor glede for allmennheten. 

Skjønn underholdning

3. mai 1898, to år etter Sangforeningens etablering, kunne man i Selbyggen lese følgende innlegg:

«Sangforeningen. 

Blant de forskjellige foreninger og korporasjoner i vår bygd, innehar den nåværende sangforening en meget framskutt plass... Jeg tror ikke jeg sier for meget når jeg påstår at hele den store forsamling som påhørte sangen den 2. påskedags aften, under skytterforeningens basar, neppe kunne ha ønsket seg en mere hyggelig og skjønn underholdning.

Det skulle synes selvsagt at denne forening måtte regne med støtte fra alle hold, og især fra dem der interesserer seg for et edelt og skjønt folkeliv. Men dessverre, kan jeg vel gjerne si, er ikke dette tilfellet overalt. Man påstår faktisk at den nylig oppståtte religiøse bevegelse i vår bygd, skal stille seg kjølig overfor sangforeningen. Man får dog håpe at sangforeningen, tross enkeltes motstand, allikevel får gå frem og vokse seg sterk. Jeg skulle også ha ønsket at mer innflytelsesrike menn enn meg selv ville ha lagt denne sak frem for folket, enten ved tale eller gjennom skrift. – S»

Hadde sine kritikere

I innlegget roses Mebondens Sangforening for dens opptreden. Samtidig påpekes det at ikke alle deler forfatterens entusiasme, og da spesielt ikke tilhengere av datidens «religiøse bevegelse». Trolig er det misjonsbevegelsenes fremvekst det her refereres til. Selbu kristelige ungdomsforening ble nemlig stiftet dette året, samtidig hadde Selbu Misjonsforening rekordstor oppslutning, og tre år senere, i 1901, ble Selbu Indremisjonsforening også etablert. Uten å sikkert kunne fastslå eksakt hvilken bevegelse det refereres til, er det rimelig å anta at de mer konservativt kristne i Selbu stilte seg kritiske til Mebondens Sangforenings kulturformidling. I innlegget appellerer forfatteren til sine sambygdinger, og ber flere fronte Sangforeningens sak i offentligheten. Svar i saken skulle han vise seg å få, selv om det kanskje ikke var av den art han hadde håpet på. 

Enda ikke sett noen foregangsmann fra Mebonden

Selbyggen 18. juni 1898:

«Sangforeninger.

I Selbyggen nr.10 er en «Hr. S» ute og innbilder at vi her i Selbu kun har en sangforening, idet han nevner «sangforeningen» som den eneste og mest fremskutte av sin sort. Med kjennskap til sin bygds korporasjoner skulle vel Hr. S ikke være uvitende om at det også i Øverbygden eksisterer en sangforening, som også har eksistert lenge før Hr. S´ kjælebarn «sangforeningen» så dagens lys. Men Hr. S går vel formodentlig ut fra den forutsetning, at den korporasjon eller forening som ikke er sentralisert i Mebonden, den er ikke engang verdt å nevne...

Nåvel, den forutsetning skulle de, Hr. S, holde for dem selv. At Mebondens Sangforening fremførte sin sang nokså vakkert under skytterlagsbasaren 2. påskedag, vil ingen med noenlunde musikals gehør motstride, men folk har ingen spesiell grunn til utelukkende å støtte denne forening, da det eksisterer flere lignende foreninger andre steder i bygden. På akustikkens område har vi enda ikke sett noen foregangsmann fra Mebonden, hva enten det gjelder sang eller annen musikk. Om man på basaren, ved de gjentatte forespørsler om sang, til avveksling hadde fått Øverbygdens hornkvartett til å presentere noe av sitt repertoar, tror jeg det basarbesøkende publikum ville vært vel så takknemlig. -S.V.»

Samarbeid vanskelig

I frykt for å gå i samme felle som Hr. S gjorde 1989, tør ikke undertegnede å påstå hvor mange sangforeninger som eksisterte i Selbu på denne tiden. Men at det fantes minst to, hersker det liten tvil om. At mange Selbygger følte en vel så sterk tilhørighet til sine respektive grender som til Selbu for øvrig, virker heller ikke å være usannsynlig. Det kan også følgende tekst fra «Alvor og skjemt i tekst og toner» vitne om:

«Formannen i Neadal Ungdomssamband, Johan Hårstad, arbeidet i flere år for å få alle sangkorene til å samarbeide. Men dette ville ikke korlederne og dirigentene være med på.»

Mebondens Sangforening var aktiv i mange år, selv om det kan virke for at gjennomsnittsalderen blant dets medlemmer økte jevnt ettersom årene gikk. Så sent som i januar 1917, kunne man i Trondheim Folkeblad, under «Nytaarsbrev fra Selbu», lese:

«den 3., 4. og 5. juledag avholdtes en større basar i ungdomslokalet Gimle, til inntekt for gamlehjemmet... Alle tre dager var det underholdning på basaren; musikk av organistinden og sang av Mebondens Sangforening, som egentlig består av eldre menn, men de synger godt de karer, under sin musikalske og dyktige instruktør, skredder Johnsen.»