Odd Inge fulgte drømmen: – Tok noen år før jeg turte å ta sjansen

– Jeg har bestandig hatt lyst til å drive noe eget en dag, men har ikke helt turt å ta sjansen. Det er ikke de fysiske arbeidsoppgavene, eller det å ha ansvaret for å legge opp arbeidsdagen selv, som har hindret meg. Det som har hindret meg, har vært kontordelen, sier Lundemo til Selbyggen. 

Dette hinderet skulle etter hvert bli passert, noe vi kommer tilbake til senere i denne saken.

Uansett; resultatet ble at han i fjor høst etablerte Lundemo Byggservice AS.

Ekstra komplisert

Lokalavisa møter Lundemo i Øverbygda, der han for tiden jobber med et rehabiliteringsprosjekt på en enebolig. Journalisten legger ganske tidlig merke til at det ikke er noen arbeidsbil å spore i gårdsplassen. Derimot står det en sykkel der. Det er det en god grunn til. 

– Å starte opp egen bedrift kan i utgangspunktet være krevende, men for å gjøre det ekstra komplisert for meg selv, er jeg for tiden uten førerkort. Det skyldes at jeg fikk et epilepsianfall i fjor sommer, forteller Odd Inge, som har levd med sykdommen siden 2016. 

– Jeg hadde også en periode uten lappen da jeg jobbet hos J&R Bygg. Epilepsi var årsaken da også. Dette var mens vi satte opp blålysbygget i sentrum, men da var det enklere for meg, for alt av utstyret var på plass da arbeidsdagen startet.

Samarbeid med lokalt firma

Til tross for utfordrende omstendigheter, har oppstarten for Lundemo Byggservice AS vært god. 

– Jeg startet opp i november, og begynte tidlig med å leie meg ut til John Kulseth i Byggservice 1. Jeg fikk være med ham i oppstartsfasen, og vi har hatt et godt samarbeid siden. Vi har blant annet jobbet sammen på et hytteprosjekt på Sørungen, sier Lundemo og fortsetter: 

– Jeg har også fått god hjelp fra samboer, familie og ikke minst John, med tanke på situasjonen min. John har hentet meg om morgenen, og kjørt meg hjem igjen ved arbeidsdagens slutt. I tillegg har kunder, venner og andre stilt opp og vist forståelse. Jeg er veldig takknemlig for alle som stiller opp, slik at jeg kan komme meg på jobb og alt som kreves av fritidsaktiviteter. 

Kom seg over kontor-hinderet

Karrieren som tømrer begynte da han var lærling i firmaet Aasen Bygg i Trondheim. I de tre årene i firmaet lærte Odd Inge mye, forteller han. 

– Men så kom det nedgangstider, og mange fikk permitteringsvarsel. Da hoppet jeg på arbeid her i Selbu, for J&R Bygg. Der ble jeg værende i over 12 år. 

Etter dette ble det fem år som snekker hos det Hegra-baserte firmaet OKS-tjenester. 

– Der styrte jeg mye selv, og etter hvert begynte jeg å få stadig mer ansvar for å regne på jobber for firmaet. Jeg hadde også ansvar for HMS. Dette lærte meg en del om kontorarbeidet som følger med når man driver bedrift. På et tidspunkt forstod jeg at jeg var i stand til å sitte med dette ansvaret, og drømmen om å starte noe eget ble stadig mer realistisk.

– Ikke veldig bekymret 

– Byggenæringa ligger i stor grad nede for telling. Var dette noe du tok i betraktning før du besluttet å starte opp? 

– Jeg var ikke, og er ikke, veldig bekymret. Jeg tenker at rehabiliteringsmarkedet fortsatt er godt nok til å sysselsette én mann. Det skal egentlig ganske lite til før du har nok arbeid. I tillegg har jeg hatt dialog med John (Kulseth) om å fortsette samarbeidet med ham.

Hytteprosjektet på Sørungen er et eksempel på dette. 

– Det var en jobb jeg fikk forespørsel om, men som jeg ga til John. Vi avtalte at han tar jobben, også leier jeg meg ut til ham. Vi samarbeider godt, så det er en løsning som har fungert for oss begge. 

– Jeg har ikke markedsført meg noe som helst egentlig, foruten noen innlegg i sosiale medier. Likevel har det vært bra pågang. Akkurat nå er det en litt roligere periode, men jeg har fortsatt et par jobber på hånda, og hvis jeg får dem blir det mye å gjøre fra sommeren og utover. 

– Tegn på at jeg har gjort noe riktig

Firmaet tar på seg både rehabiliteringsjobber og oppføring av tilbygg, forklarer Lundemo. 

– Jeg har tenkt at jeg skal bygge meg opp gradvis. Jeg kan ikke satse stort med en gang, for det krever store investeringer. 

– Er planen å forbli firmaets eneste ansatte? 

– Godt spørsmål. Jeg liker godt å jobbe med andre folk, og setter særlig pris på å jobbe i tospann. Flere har tatt kontakt og gitt uttrykk for at de kunne tenkt seg å være med. Det ser jeg på som et tegn på at jeg må ha gjort noe riktig. Det gjør også at jeg har noen jeg kan spørre om jeg bestemmer meg for å ansette. 

– Hva tenker du om konkurransen i Neadalen? Det finnes flere snekkerfirmaer her? 

– Mange har sagt at det er veldig mange firmaer i forhold til innbyggertallet, og det er jeg enig i. Men det er sjeldent du hører om at noen av firmaene ikke har arbeid. Når det er sagt er jeg ikke redd for å kjøre over «skogen» for å få oppdrag. Jeg har tidligere jobbet mye på Stjørdal, og det er jo et marked der også. Det samme gjelder Trondheim. Jeg ser positive ting med det.

Ser frem til sommeren

Lundemo er tydelig på at jungeltelegrafen har stor betydning når man driver bedrift i et lokalsamfunn.

– Jeg har trua på å fremsnakke hverandre, istedenfor å snakke hverandre ned. Ikke minst tror jeg det er viktig å være åpen og ærlig om ting med kundene. Alle kan være uheldig, men de fleste kunder har forståelse så lenge man er åpen og har en dialog, avslutter Lundemo, som ser frem til sommeren: 

– Da får jeg førerkortet tilbake. Da blir arbeidshverdagen litt enklere, smiler den ferske bedriftseieren.