Nyttårstanker og ”klimahelvete”

Dette er et leserinnlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Har vi tanker for hverandre?

Tiden er en kontinuerlig og evighetens strøm gjennom livene våre uten en begynnelse eller en slutt. Ved en tilfeldighet har en utav millioner av sædceller vunnet kappløpet og smeltet sammen med en like tilfeldig eggcelle til et menneskelig liv. Hver og en av oss er den heldige vinner i dette kappløpet, og vi er ansvarlige for å leve våre liv til glede for oss selv og andre. Skjebnen bestemmer i stor grad hvilken retning dette livet skal ta uten at individet i særlig grad kan påvirke utfallet. Vi er dømt til å følge denne livets strøm, bare med få og begrensede muligheter til å endre kursen. 

Men ved inngangen til et nytt år er det naturlig at vi forsøker å gjøre livskursen bedre, vi bremser opp for nettopp å påvirke den retningen som skjebnen har bestemt. Vi knytter tanker til vår egen og våre nærmestes fortid, nutid og framtid, og har tro på at vi kan påvirke livet til oss selv og våre medmennesker. Tilbakeblikket skal gi oss kunnskaper som kan komme nutid og framtid til nytte for et bedre liv for alle. Våre tanker om framtida blir gjerne kalt nyttårsforsetter og dreier seg i hovedsak om vår egen og våre nærmestes egoistiske fordeler i tida som kommer. 

Men har vi evnen til å se utover vår egen nesetipp? Har vi evnen til å se de store globale problemene som i dag rammer millioner av mennesker med en dimensjon som vi i vår trygge nærhet ikke greier å ta innover oss? Vi kan kort nevne sult og fattigdom, sykdom, krig og utrygghet, klimaproblemer i form av tørke og oversvømmelser og branner, flyktningestrømmer o.s.v.  Mange flere kunne nevnes. I sin nyttårstale nevnte Kong Harald klimakrisen som et av de største problemene som menneskeheten i dag står over for. He r reiser det seg flere spørsmål som ”vi alle” bør ta stilling til. Men har vi som enkeltmennesker her oppe i vårt trygge nord mulighet til å påvirke dette store spørsmålet?

Har vi tro på vitenskapens klimaproblemer og løsninger?

Stort sett har vi tillit til dagens vitenskapelige løsninger. Legges vi inn på et sykehus har vi tillit til at vi får en behandling som bygger på de store vitenskapelige framskritt som er gjort i løpet av de siste tiårene. Meteorologene lager framskrivninger som med stor sikkerhet sier noe om været i den nærmeste framtid. Romforskere sender mennesker ut i verdensrommet og kan med stor sikkerhet bringe disse tilbake til jorda. Denne vitenskapen tror vi på! Hvorfor har vi ikke tillit til klimavitenskapen? Ved hjelp av enorme datamaskiner og internasjonale målestasjoner har klimaforskere, med varierende bakgrunn fra teknologiske og fysiske fag, og fra hele den siviliserte verden, med stor sikkerhet laget klimamodeller som sier noe om våre klimaendringer her på den lille planeten vår. Svar på disse spørsmålene er sentrale i bekjempelsen av ”dette klimahelvete” som generalsekretæren i FN nylig beskrev. Generalsekretæren bruker meget sterke ord, Men beskriver det ”helvete” som mange opplever i dag i forbindelse med tørke, matmangel, oversvømmelser og flukt fra disse vanskelige områdene. Han beskriver en situasjon hvor svært mange på kloden vil oppleve dersom vi ikke endrer våre adferdsmønstre, og henstiller til oss alle å arbeide for at vi skal unngå slike tilstander.

Hvem benekter klimaproblemene og avviser vitenskapens ”sannheter”?

Det finnes sekter av klimafornektere, og det finnes ulike former for politiske fornektere som doserer sin udokumenterte ”sannhet”. Det største problemet for disse kritikerne i dag er ignoranse og uvitenhet, samt mangel på demokratisk og globalt engasjement. Dette er mennesker som representerer spredte og marganiliserte grupper, ofte knyttet til politiske ideologier, og som ser klimakampen som en trussel mot egen levestandard, og bestemt mener at bl.a. klimaproblemene må løses i hvert enkelt land, uten økonomisk bistand fra andre. 

Klimabenekterne finnes i de fleste land, men etter hvert i avtagende små grupper.

I følge en stor internasjonal undersøkelse på 30 000 mennesker i 28 land, ble det påvist at nordmenn er blant de mest klimaskeptiske i verden. Bare Saudi-Arabia og USA kommer over oss på denne listen over klimaskeptikere. Selv skeptikerne innser at klimaet er i forandring, men hevder at dette er naturlige forandringer som verden har opplevd tidligere, og at livet må gå sin gang i håp om at naturen vil finne sine løsninger.

Hva er klimavitenskapens budskap?

Klimavitenskapen hevder at klimaet er i forandring på grunn av menneskeskapte forurensninger, og at denne endringen skjer raskere nåenn den har gjort tidligere. Dokumentasjonen er målinger på land, i havet og i atmosfæren og viser temperaturendringer, og endrede gasskonsentrasjoner i atmosfæren. Målingene viser store og hurtige endringer av bl.a.CO2, lystgass og metan. 

 2019 viser at vi slapp ut ca 40 milliarder tonn CO2 fra bruk av fossilt brensel og produksjon av sement i hele verden. Brenning av olje utgjorde 65 %, og gass 20 %. 5 % kom fra produksjon av sement. Dette er en skremmende økning sett i forhold til tidligere perioder. 

Fra olje, kull og gass benyttes 40 % til elektrisitet og varme. 25 % til industri som produserer varer og materialer som vi mennesker har gjort oss avhengige av, mens 25 % kommer fra transport (biler, lastebiler, fly og skip). Skipsfart og fly står bare for rundt 2% hver. 

I den store sammenheng skal vi heller ikke glemme at kjøttfe og andre dyr står for en trejedel av de menneske skapte utslippene av metan. Rundt 10% kommer fra dyrking av ris. Resten, ca.20% kommer fra råtnende avfall, søppelfyllinger og fra gårdsdrift. Dette kommer klart i konflikt med menneskenes behov for mat.

Hvem er de største synderne?

En annen måte å se på tallene på er å se på hvor i verden utslippene kommer fra. Kina står i dag for ca. en fjerdedel av utslippene, mens USA, EU, India, Russland og Japan på de neste plassene. Til sammen utgjør disse 6 for  rundt65% av totalen. Ser vi på utslipp pr. person ligger USA langt foran de andre med 16,6 tonn pr. innbyger. India med ca.2 tonn, EU landene lar et gjennomsnittlig utslipp på 6,7 tonn (ca. halvparten av USA). Kina har ca.7 tonn pr. innbyger, men vi Norge ligger på 9 tonn pr. innbygger!

Hva kan vi forvente i årene som kommer?

Med sine økonomiske målsetninger må vi forvente at enkelte land vil øke sine utslipsnivå for om mulig å komme likt med levestandarden i de vestlige land. Dette er et dilemma som klimakonferansene forsøker å finne svar på. Denne velstandsutviklingen må nødvendigvis

bygge på grønn energi. Et reduksjonsmål som hvert enkelt land må søk å finne svar på er reduksjon i sine årlige utslipp. Kan dette oppnås uten at vi hver og en i de vestlige land reduserer våre velstandsmål? Tørr våre politiske partier å tilkjennegi reduksjon i vår velferd? Lar vi våre reduksjonsmål komme til uttrykk gjennom vår stemmesddel? Kan nye teknologiske løsninger sørge for at vi kan opprettholde vår velstand samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp? Vil klimaustabilitet påvirke oss her oppe i det kalde nord?

Det er unektelig mange vanskelige spørsmål som vi alle må ta stilling til. Lykke til med framtida!

Artikkelen bygger på informasjon bl. a. fra Bjørn H.Samset: 2070, Dag O.Hessen: Verden på vippepunktet, Dag O.Hessen: LIV, FNs klimapanel:( IPCC),  Torbjørn Færøvik: India, Torbjørn Færøvik: Kina,diverse medieartikler og omtale.