Ny rapport: Høy samfunnsdeltakelse i Selbu og Tydal

Kommunene Røros, Holtålen, Tydal, Selbu, Stjørdal, Levanger, Inderøy og Høylandet ser ut til å ha de mest aktive og engasjerte innbyggerne.

Det viser en ny rapport fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

Samfunnsdeltakelse kan være foreningsarbeid, politisk arbeid, friluftsliv, trening og aktiv eller passiv deltakelse på kultur- og idrettsarrangement.

En av forskerne som har jobba med rapporten er Vegar Rangul ved Hunt og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

– Hvilke helsemessige fordeler gir det å engasjere seg i samfunnet?

– Vi vet fra tidligere studier at de som er kulturelt aktiv og engasjerer seg i samfunnet har bedre livskvalitet og lever lengre. Vi vet også at dette har direkte kobling til kroppens fysiologi. Forskning viser at for eksempel dans og musikk kan føre til økt produksjon av hormoner som serotonin og dopamin og samtidig redusere mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Og dette er bra for helsa, sier Vegar Rangul.

Ulike typer aktiviteter

– Har det noen betydning hvilken type aktivitet man driver med?
– Generelt ser vi at alle typer aktivitet er positivt. Når vi ser på enkeltaktiviteter er det ingen aktivitet som skiller seg mer ut enn andre, men vi ser at det bør være en jamn deltakelse på minst en gang i uka. Driver du med noe to eller tre ganger i uka, så har det enda bedre effekt. Men driver du med noe mer enn tre ganger, så vil ikke effekten øke noe mer, sier Rangul.

– Har det noen betydning om man deltar selv eller om man er passiv tilhører eller tilskuer?
– Ja, her ser vi at aktiv deltakelse gir bedre helsegevinst. Dette kan rett og slett henge sammen med at aktiv deltakelse, for eksempel det å utøve musikk eller teater, er en form for fysisk aktivitet. Jeg har gjort noen studier tidligere, der det har vist seg at teaterstudenter har mye høyere oksygenopptak enn andre. Friluftsliv gir også veldig god effekt. I stillesittende aktiviteter er det den sosiale konteksten som gir god helsegevinst. Ensomhet er ikke bra for den psykiske helsa, sier Rangul.

Sosioøkonomiske forskjeller

Undersøkelsen viser at det ikke er så stor forskjell på samfunnsdeltakelsen mellom kvinner og menn. I stedet er det større forskjell når det gjelder alder, bosted og ikke minst utdanning og lønn.

– De som er minst aktive er de som har lavest utdanning. Det er tydelige sosiale forskjeller på hvor mye innbyggerne engasjerer seg. Dette er viktig å ha med seg, for samfunnsdeltakelse bør være for alle, understreker Rangul.

Det er også stor forskjell fra sted til sted. I både Tydal og Selbu er det rundt 70 prosent av de spurte som oppgir at de deltar på en kulturaktivitet minst to ganger i uka, mens i Åfjord og Frøya er det rundt 55 prosent som gjør det.

Slik skal resultatene brukes

I Nord-Trøndelag ble undersøkelsen gjennomført i perioden fra september 2017 til utgangen av februar 2019. Blant ungdom i alderen 13-19 år deltok 8 066 personer (76 % av alle inviterte) og blant voksne i alderen 20 år og eldre deltok totalt 56 078 personer (54 % av alle inviterte). I Sør-Trøndelag foregikk datainnsamlingen høsten 2019 og omfattet alle innbyggere i alderen 18 år og eldre. Totalt deltok 106 000 personer i Sør-Trøndelag, noe som tilsvarer 42 % av alle inviterte.

– Hvordan skal resultatene brukes videre?

– Vi vil gjøre enda mer forskning på betydningen av samfunnsdeltakelse. For eksempel skal vi se på om kulturdeltakelse har noen innvirkning på bruk av helsetjenester. Denne rapporten som vi nå har laget er tilgjengelig for fylket og kommunene, slik at de kan bruke resultatene videre i sitt strategiske arbeid. Når sosioøkonomiske faktorer påvirker samfunnsdeltakelsen vil jeg tro det er viktig for kommunene å finne ut hvordan de skal ta tak i dette. Tilgjengelighet til kulturelle aktiviteter er også viktig i kommunenes arbeid, sier Rangul.