– Med dette har jeg kunne bidratt til positive opplevelser for tusenvis av konsertgjengere i årene etter

Fredag 15. september kom Trøndelag fylkeskommune med en innsparingshøring der de ønsker en utfasing av flere musikk, dans og drama-linjer (MDD) i Trøndelag. Det faller mange tungt for hjertet, også blant de i dalføret som selv hadde formative år på en MDD-linje i Trøndelag.

I tillegg vil fylkeskommunen redusere i antall plasser på yrkesfag og idrett. I høringen heter det at: «Fylkesdirektøren vil i forslaget til økonomiplan for 2024–2025 foreslå at utdanning og kompetanse må ta ned driften med ca. 150 millioner kroner i løpet av 2024 og 2025, og at driften tas ytterligere ned fra 2026.»

Linjene på Heimdal i Trondheim, Olav Duun i Namsos og Ole Vig i Stjørdal foreslås kuttet, mens injene på Trondheim Katedralskole og Inderøy består.

Saken skal på høring, men forslaget har møtt massiv motstand allerede. Både elever, ansatte, kulturfolk og ledere ved musikkutdanningene i Norge reagerer sterkt, og har tatt til orde både i avisspalter og på sosiale medier.

Høringsfristen er 20. oktober, og det nye fylkestinget skal ta stilling til det 6.–7. desember.

Flere av Selbus viktige kulturbærere og undervisere har sin ballast nettopp fra disse musikk- dans og dramalinjene som nå kan bli et saga blott. Selbyggen har snakket med et utvalg av dem, for å høre hvilke tanker de gjør seg rundt dette forslaget til innsparinger.

1. Hvor er du nå/hva driver du med i dag? 
2. Hva betydde det for deg personlig å ha et musikk- dans- og dramatilbud i nærheten da du som ung elev skulle ut i videregående utdanning?
3. Hva tenker du blir verste konsekvens dersom dette tilbudet blir så kraftig redusert som det nå blir foreslått?

Henrik Løvø Aune (19)

Heimdal VGS, 2020-2023 

Jeg har nettopp flyttet til Oslo for å studere til bachelor i utøvende rytmisk musikk ved «Staffeldts» som det kalles (NLA Høyskolen). Akkurat nå om dagen er det stort sett musikk det går i. Jeg gjør ulike spillejobber både i Oslo og Trøndelag, og trives med det.

Hvis jeg måtte ha reist noe særlig lengre enn til Trondheim for å gå musikklinje, hadde jeg nok ikke gjort det. For meg var det viktig i starten å kunne kombinere sosialt liv i Selbu sammen med skole, og det gikk fint an med Heimdal. Sett i ettertid vokste jeg enormt både som musiker og som person i løpet av mine tre år der. Jeg fikk rikelig med muligheter til å utfordre meg selv, samt kjenne på mestring. Musikklinja ble et springbrett til veldig mye for min del, blant annet det å spille i TKs funk storband og delta på NTNUs talentprogram for unge musikere. Og hadde det ikke vært for mine tre år på Heimdal vil jeg nok aldri ha flyttet til Oslo og faktisk fulgt drømmen – det å leve av musikken. Med andre ord ville jeg på ingen som helst måte vært foruten mine år på musikklinjen på Heimdal. 

Lokalene på Heimdal er helt ypperlige for musikkutdanning. Både lærerne og fasilitetene legger til rette for en enorm profesjonalitet i alle prosjekter som gjennomføres. På mange måter er det kun kreativiteten som setter grenser på Heimdal. I mine øyne ville det være en stor skam hvis disse lokalene skulle brukes til noe annet enn musikkutdanning. Jeg synes også det virkelig er et skritt tilbake av fylkeskommunen å i hele tatt foreslå og redusere tilbudet i ulike studieretninger på VGS.

Kjersti Synneva Moen (28)

Ole Vig VGS, 2011-2014

Nå jobber jeg som illustratør og tegneserieskaper. Spiller også i bandet Rabagast.

Å begynne på musikklinja som 16-åring er kanskje fortsatt den dag i dag det viktigste valget jeg har tatt. Det var første gang jeg møtte et miljø med likesinnede, og det hadde enorm betydning, både for alt jeg lærte om å jobbe profesjonelt med kultur, men også det personlige utbyttet. 

Jeg syns det er utrolig sneversynt å ikke se hvor stort utbytte man får av å gå MDD. Uavhengig av om man blir profesjonell utøver eller ei, gir dette så mye uvurderlig lærdom om livet. MDD har gode rammer og et fantastisk fellesskap hvor man støtter og heier på hverandre, som leder til trygghet på seg selv og uvurderlige formidlingsevner, for å nevne noe. Muligheten for dette allerede som 16-åring er helt fantastisk.

Esten Furan (28)

Ole Vig VGS, 2011-2014

Jeg jobber som vernepleier i psykiatrien, og spiller også i band sammen med venner.

For meg personlig så betydde mine år på Ole Vig veldig mye, ettersom jeg fikk studiekompetanse, samtidig som jeg kunne dyrke en interesse sammen med andre dyktige musikere og lærere. Jeg var personlig litt skolelei, så det å kunne holde på med musikken ved siden av skolen ble da en ekstra motivasjonsfaktor. I tillegg består nå stort sett hele mitt sosiale nettverk av folk jeg møtte på MDD, eller av folk jeg har møtt som en konsekvens av å ha gått på MDD. 

Jeg husker MDD som et sted hvor alle hadde muligheten til å være seg selv, og hvor alle ble inkludert. Mange som går på MDD ender ikke opp som kunstnere selv, men får med seg et bra verdigrunnlag videre i livet. Forskning viser også til hvordan kunsten har en positiv innvirkning på psykisk helse, og om man fjerner et slikt tilbud kan det i verste fall føre til større psykisk uhelse i samfunnet. Det kan også føre til at de få linjene som blir igjen blir prestisjelinjer hvor kun de med best karakterer, beste kunstneriske ferdigheter, eller med mest fordelaktig geografisk nærhet får muligheten til å gå på MDD.

Vegard Lien Bjerkan (30)

Heimdal VGS, 2009 – 2012

Jeg bor i Oslo og jobber som freelance musiker, og spiller fast med band som Thomas Dybdahl, WIZRD, Soft Ffog, Morten Abel, Karl Bjorå, Kurt Nilsen m.m., og er med på diverse prosjekter rundt omkring.

Årene på MDD vil jeg si var avgjørende for meg, og har lagt grunnlaget for det jeg holder på med i dag. Det å få så mye rom til å utfolde min brennende lidenskap for musikk i denne tiden var utrolig verdifullt for meg, og med dette har jeg kunne bidratt til positive opplevelser for tusenvis av konsertgjengere i årene etter. Jeg er også sikker på at kombinasjonen med musikkfagene og allmennfagene har gjort meg til en mer reflektert person, og bidro til at jeg presterte bedre i allmennfagene. Jeg er veldig takknemlig for alt av kunnskap, ferdigheter og venner jeg har med meg fra tiden min på Heimdal Videregående.

Jeg tror konsekvensen blir at vi går glipp av mange kloke hoder i samfunnet. Estetiske fag og det å jobbe kreativt legger opp til refleksjon og gjør folk smartere og mer åpne. Det å kunne jobbe på disse områdene på videregående gjør at man får et sterkere grunnlag for videre studier og jobb, uavhengig av om man fortsetter med musikk eller ikke.

I tillegg vil vi også selvfølgelig få færre gode kunstnere og utøvere. God musikk og kunst dukker ikke bare magisk opp av seg selv, men det krever at man kan være i et miljø som har rom for kreativitet. Musikk og kunst er en viktig del i alle menneskers liv uansett hvilken smak man har, og skal vi fortsette å ha et bredt kulturtilbud til enhver person så bør ikke dette tilbudet reduseres.

Ane Marte Stokke (23)

Heimdal VGS, 2015-2018

Nå studerer jeg musikal på Performing Arts School i Göteborg, Sverige.

Det var veldig viktig for meg å ha en MDD-linje i nærheten. Jeg tror ikke jeg hadde kommet meg dit jeg er i dag om jeg ikke hadde gått på Heimdal, det ga meg de riktige verktøyene for å klare meg i videre utdanning. Det var også veldig viktig at det var så nære Selbu, for selv om jeg måtte flytte ut, så var det fortsatt nærme nok hjemme til at det ikke var et alt for stort steg. Det gjorde det nok lettere å flytte lengre ut i verden etterpå også.  

Jeg tror det blir vanskeligere for ungdom å satse på musikken/livet i scenekunst. MDD-linjene er et trygt startpunkt, hvor man får kjenne litt på hvordan livet etterpå kan være, men det er ikke et så forpliktende steg at man ikke kan gjøre noe annet etterpå. Man kan finne ut av om man virkelig har lyst til å holde på med dette, uten at det skal ha konsekvens for senere utdanning.

Jeg vil også si at en utdanning fra MDD-linjene kommer godt med nesten uansett hvilken vei du velger etterpå.

Uten den myke oppstarten så kan steget ut i den store verden bli alt for stor, som kan resultere i færre scenekunstnere fra Trøndelag. Og det er igjen synd for kultur-Norge, jeg synes i hvert fall vi burde ha et så bredt spekter av scenekunstnere som mulig – og da må vi ha med trønderne!

Even Haarstad (18)

Heimdal VGS, 2020 – 2023

Nå har jeg et lite friår i Selbu før jeg skal inn i militæret og skal videre derifra til Bårdar akademiet i Oslo etter militæret.

For meg var Heimdal en god plass å komme til. Etter ungdomskolen fikk jeg lyst til å dra ut av bygda for å kunne jage artistdrømmen. Dermed var Heimdal et åpenbart valg siden lærere og skolen produserer artister av høy kvalitet. Et kjempefint miljø, med utrolige muligheter for å kunne utvikle seg som artist. Men også å kunne få studiekompetanse etter endt skolegang er veldig godt, da det holder muligheten for mye annet arbeid og studier åpen. 

Den verste konsekvensen som kan komme av at dette tilbudet legges ned, er ikke bare at musikk og kultur vil påvirkes i stor grad i fremtiden. Men det vil også gjøre det vanskeligere for mange elever å fullføre vgs. Ikke bare er musikk for de som vil følge drømmen. Men den er der også for de som vil ha en litt annen studiehverdag enn å gå vanlig studiespesialisering. For noen kan en vanlig skoledag være vanskelig, og da er det godt å kunne bryte det opp med musikk og glede. Man må også huske at hvis et slikt tilbud legges ned i Trøndelag, vil fremtiden for kultur se mørk ut for Trøndelag og Norge. Linjene skaper ikke bare store utøvere, på Norges og verdensbasis. Men også lærere og mer kulturengasjerte mennesker. Kultur binder folket sammen, man blir bedre kjent med mennesker og ikke minst med seg selv.

Kristian Stokke (18 år)

Går siste året på Heimdal VGS

Jeg er fortsatt elev, men det vi driver på med her er alt fra komponering til utøvende musikk. Vi (3mda), gjennom Elevbedriften vår, Coda UB, etablerer oss i kulturmiljøet i Trøndelag, med forskjellige spillejobber. Vi har en rekke prosjekter som foregår og nye som skal foregå på nyåret. For eksempel 3. klasse tverrfaglig prosjekt, der vi omformer og setter opp Ibsens «En folkefiende» med helt eget manus og egenkomponert musikk. Vi har korundervisning og samspill som senere blir konserter, og prosjekt etter egne initiativ. 

Jeg kan ikke se for meg å gå noe annet enn musikk. Det å ha et sikkert tilbud er veldig beroligende og prosessen for å komme inn hvis jeg bare hadde hatt to skoler å velge imellom hadde vært utrolig stressende. Det er allerede mange som ikke søker fordi de tror de ikke kommer inn. Det kan bli verre. Jeg og min klasse er enig i at disse årene har vært helt fantastiske. Slitsomme, men fantastiske. Hvis det forsvinner, er det virkelig trist.

Dersom det legges ned tre musikklinjer vil skoleplasser for musikkinteresserte bli kraftig redusert, og konkurransen for å komme inn blir enda større. Søkertallene i år var på 164 prosent, altså hele 64 prosent kom ikke inn. Neste år blir det 250 prosent hvis linjene blir lagt ned.

Jens Aftret Andersen (19)

Heimdal VGS, 2020 – 2023

Akkurat nå er jeg i Militæret og har førstegangstjeneste. Vi er akkurat ferdig med rekruttutdanningen og skal nå videre inn i mer spesialisert tjeneste.

Jeg har alltid drevet med musikk både i mindre og større grad. Jeg liker å drive med revy, synge på 17.mai-konserter, arrangere egne konserter og synge for mindre forsamlinger og lag. Dette har jeg drevet med i mange år.

For meg betydde muligheten for musikk på skolen mye. Musikk i skolehverdagen ga et avbrekk fra de teoretiske timene, og ga meg glede og energi som igjen førte til at jeg fikk mer overskudd i teoritimene. Det å gjøre noe man er så glad i på skolen ga meg alltid lyst til å dra dit, samt at når alle i klassen hadde en felles interesse og et felles mål med å få skapt god musikk og fine opplevelser for andre, gjorde dette at det ble et godt miljø i klassen. Vi hadde et felles mål og jobbet sammen for å nå det, så det ble et stort fokus på å bygge alle andre rundt seg opp hele tiden. 

Det å gå på musikklinja gir også muligheten til å skape relasjoner med likesinnede folk som man kan ta kontakt med senere for å sette opp konserter eller lignende, og det har vært veldig positivt.

Musikklinja har også vært med å utvikle meg som musiker. Spesielt sanglæreren min, Roar Wik, som har vært med å utvikle stemmen min, har gitt meg sangteknikker for å overkomme utfordringer man kan møte.

Så fra meg er konklusjonen klar: ikke reduser eller legg ned kulturtilbud på skolen, det er uhyre viktig for elever, men også for de som får oppleve det som blir skapt.

Det som kan bli den verste konsekvensen av et slikt redusert tilbud er at man mister kulturoppsettinger av høy kvalitet og at ungdom med friske, nye, idéer ikke kommer til på kulturmarkedet, og at dette forplanter seg i lang tid fremover.

Andreas Nergård (34)

Ole Vig VGS, 2006 – 2009

Jeg lever av musikk og har gjort det siden 2015. I dag turnerer jeg med bandet Melody Market i tillegg til å være keyboard- og slagverkslærer ved Vikhammer Kulturskole. 

Det betydde alt for meg da jeg kom inn i et miljø med ungdommer som var sånn som meg, som hadde en brennende lidenskap for musikk. Det at vi måtte gjennom dans og drama i tillegg til musikk var en styrke. Ikke fordi at jeg nødvendigvis ble noe bedre på noen av delene, men fordi vi vokste som mennesker sammen og at det skapte et fantastisk samhold. Vi dummet oss ut foran hverandre men triumferte også sammen. I mitt tilfelle var det med på å styrke selvtilliten og gjorde at jeg ikke tok meg selv så høytidelig, som igjen gjorde at jeg kunne pushe komfortsonen. Det var også et sterkt samhold på tvers av klassetrinnene, noe jeg tror er unikt for MDD-linjene. På denne tiden var jeg veldig skolelei etter ungdomskolen og et år på studiespesialisering. Det å kunne få studiekompetanse mens jeg fokuserte på det som betydde mest for meg var avgjørende for videre valg i livet.

MDD-linjene fungerer blant annet som rekrutteringsplattformer til kulturmiljøet både regionalt og nasjonalt. Om dette forslaget går gjennom tror jeg det vil ha store negative konsekvenser for kulturmiljøet i et langsiktig perspektiv.

Emma Lien (22) Tydal

Heimdal VGS, 2017 – 2020

Nå går jeg Bachelor i musikkteknologi på NTNU i Trondheim. Etter Heimdal gikk jeg et år på Trøndertun FHS (musikk) og et år i Oslo med låtskriving.

Det å ha det tilbudet nære mitt oppvekststed var trygt fordi jeg fortsatt kunne være i nærheten av familien min, samtidig som jeg studerte musikk. 

I starten var det mye nytt og ukjent, men jeg ble raskt trygg. Dette var særlig på grunn av dyktige lærere, artige fag og ikke minst et meget godt klassemiljø. Hadde det ikke vært for musikklinja på Heimdal hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. På Heimdal har man utrolig mange muligheter når det kommer til å utvikle kreativiteten og de musikalske ferdighetene sine. 

Hadde jeg måttet flytte lengre bort hjemmefra, er det ikke sikkert at jeg hadde valgt å studere musikk. Jeg tror det har mye å si for at yngre tør å satse på kreative fag på videregående, at skolen ligger relativt nært hjemmet.

Dersom tilbudet blir kraftig kuttet ned på vil det trolig resultere i høyere søkertall i forhold til antall plasser, og at færre får muligheten til å ta musikkutdanning. Det vil føre til høyere opptakskrav, som gjør det vanskeligere for de med lavere karaktersnitt fra ungdomsskolen å komme inn. 

I tillegg vil det bli mindre fokus på kultur i samfunnet. Og det vil bli vanskeligere for musikkinteresserte i Trøndelag å ta den utdanningen de vil. Trøndelag trenger å ta vare på kulturen!

#stoltmusikklinjeelev

Gaute Kirkvold (30) Tydal

Heimdal VGS, 2009 – 2012

I dag er jeg barnehagelærer samt organist i Tydal.

MDD på Heimdal betydde at jeg fikk mulighet til å drive med musikk samtidig som jeg fullførte videregående. Jeg lærte også å spille piano ordentlig på Heimdal, som igjen gjorde det mulig for meg å bli organist i Tydal.

Jeg tilegnet meg også musikkunnskap som jeg bruker i jobben som barnehagelærer.

Mange kunstnere og artister har startet karrieren sin på MDD. Hvor mange opplevelser vil vi gå glipp av hvis disse mister muligheten til å utvikle sin kunstform gjennom videregående? Hva vil dette gjøre for nettverket mange av artistene opparbeider seg i løpet av tiden på MDD? Hva vil dette gjøre med alle familiemedlemmer/venner o.l. som kan skape magiske stunder i bryllup, bursdager, begravelser med mer?

Jeg ser det godt både gjennom jobben som organist og som barnehagelærer, at musikk gjør noe med oss. Musikk er følelser, musikk er bevegelse og musikk henter frem en ekstra dimensjon i glede, i sorg og alt imellom.