Lager forestilling om Selbu-kunstner:

– Vi håper å bidra til at hun ikke blir glemt

Den tyske duoen Christiane Schwarze og Eva Batt jobber med et stort prosjekt om Marianne Hallbauer. Neste sommer får publikum oppleve resultatet – blant annet i Selbu kirke.

– Mottoet hennes var å alltid gå mot lyset, selv om man opplever vonde ting og det ser mørkt ut, forteller Christiane Schwarze (t.v.) og Eva Batt. Foto: Svein Hilmo
Publisert

Marianne Hallbauer kom opprinnelig fra Tyskland, men flyttet til Norge i 1939 og til Selbu i 1943. Der bodde hun fram til ektemannen Christian døde i 1954. Deretter flyttet hun til Trondheim, og i 1960 fikk hun norsk statsborgerskap.

Neste år skal Hallbauers liv og malekunst hylles gjennom flere lesekonserter med tittelen «Hvor er hjemme? / Wo ist Heimat?». Forfatter Christiane Schwarze og komponist Eva Batt er nesten ferdig med alle diktene og komposisjonene som skal framføres under lesekonsertene.

Vil unngå at hun blir glemt

Den tyske duoen forteller at Marianne Hallbauer var godt kjent i sin samtid, men at hun i dag er i ferd med å gå i glemmeboka. Da K-U-K i fjor åpnet utstillingen «K-U-K i hundre», som trakk fram 60 trondheimskunstnere de siste 100 åra, var ikke Marianne Hallbauer representert.

– Vi håper prosjektet vårt kan bidra til at hun ikke blir glemt. Hun var en førsteklasses kunstner, sier Eva Batt.

De forteller at Hallbauers utfordrende liv, hennes personlige malerstil og hennes dype tilknytning til naturen har gjort sterkt inntrykk på dem.

Urpremiere under Olavsfest

Lesekonserten vil vare i ca. 90 minutter. Første forestilling blir i Trondhjems kunstforenings lokaler under Olavsfest neste år. Der vil også den første av flere Hallbauer-utstillinger finne sted 15. juli til 15. august.

De skal også ha forestillinger flere andre steder, blant annet i Selbu kirke den 26. august 2027. Neadalen kunstforening planlegger også en utstilling av Marianne Hallbauers kunst i september 2027.

Hyllesten til Marianne Hallbauer starter altså i 2027 og fortsetter med flere forestillinger i 2028, da vil det være 125 år siden hun ble født.

Eva Batt og Christiane Schwarze har vært flere turer til Selbu, blant annet var de innom kirka i fjor. Foto: Svein Hilmo

Poesi og musikk

Lesekonsertene vil foregå ved at Christiane Schwarze leser sine dikt på tysk, og publikum vil få utdelt programhefter med norske oversettelser.

– Vi har gjort dette i andre land vi har hatt prosjekter, og det er veldig effektfullt og fungerer godt, sier Eva Batt.

Eva Batts komposisjoner vil bli framført live av Hanne Dyrendahl Seter (klarinett, hardingfele, vokal) og Astrid Hansen Wallgren (cello). I tillegg har de planer om å få med seg lokale kor.

Eva Batt skal også ledsage publikum gjennom Mariannes liv, og derfor er hun i full gang med å lære seg norsk.

– Det går greit å lære seg språket. Norsk er nesten som en slags blanding mellom tysk og engelsk, sier Batt.

Marianne Hallbauer malte dette maleriet på veggen i bårehuset ved Selbu kirke. Foto: Svein Hilmo

Mennesket Marianne

– Er det krevende å lage poesi og komposisjoner om Marianne Hallbauers liv og kunst?

– Det hadde vært enkelt om vi bare hadde sett på livet og maleriene hennes, men vi prøver å se dypere inn i hvordan hun var som menneske, sier Schwarze.

Hun forteller at Hallbauer møtte mye motgang i livet. Hun hadde en vanskelig oppvekst i en krevende tid for Tyskland. I voksen alder, etter at nazistene tok makten, opplevde hun og ektemannen Christian, som også var kunstner, streng sensur fra myndighetene. Christian ble ilagt utstillingsforbud fordi han ble ansett som "pro-jødisk".

– Mottoet hennes var å alltid gå mot lyset, selv om man opplever vonde ting og det ser mørkt ut. Man må finne lyspunkt for å komme seg videre. Hun fokuserte ikke på det som var mørkt og vanskelig, og hun la ikke sine vonde opplevelser eller bekymringer over på andres skuldre. Vi ønsker at lesekonserten skal få fram hennes personlighet og innstilling til livet, slik at publikum kan føle henne og bli bedre kjent med henne, sier Schwarze.

Hans Hallbauer og Brit Uni Kjøsnes viser fram noen av Mariannes malerier i forbindelse med planleggingen av en utstilling i 2018. Foto: Selbyggen

Omfattende prosjekt

Under arbeidet med prosjektet har de besøkt Norge flere ganger. Lademoen kunstnerverksteder i Trondheim har gjort dette mulig i form av flere oppholdsstipend, og duoen har reist mye rundt i landet og oppsøkt stedene der Hallbauer hentet sine motiver.

De forteller at de har fått god hjelp fra ulike kunstmiljøer og enkeltpersoner, blant andre Neadalen kunstforening, Inger Marie Bakken i Trondhjems kunstforening og Hans Hallbauer – barnebarnet til Marianne og Christian.

Nå ser Schwarze og Batt fram mot premieren neste sommer og de påfølgende lesekonsertene, som skal gi publikum et nytt møte med den tyske-norske kunstneren med den utfordrende livshistorien.

Ekteparet Hallbauer på telttur, der de lagde skisser ute i naturen og bearbeidet dem hjemme etterpå.

Marianne Hallbauer

Marianne Lichtwald Hallbauer (1903-1991) ble født i Posen (Tyskland, nå Polen). Etter første verdenskrig tilbrakte Marianne i 1920 noen uker hos kjøpmannsfamilien Lykke i Trondheim. Det var under dette oppholdet hun møtte Victoria Bachke, som senere skulle få en viktig rolle i Mariannes liv.

Tilbake i Tyskland studerte Marianne Lichtwald ved Kunstakademiet i Leipzig og deretter ved Kunsthåndverksskolen i Hamburg. I 1926 tok hun eksamen som kunstbokbinder og tegnelærer i Braunschweig.

På slutten av 20-tallet studerte hun ved kunstakademiet i Weimar, og det var der hun møtte maleren Christian Hallbauer. De giftet seg i 1930, og de fikk dattera Birgit (1940–2012).

Mellom 1930 og 1937 dro Marianne og Christian på flere reiser til Norge. De tok tydelig avstand fra Hitlers regime, og Christian fikk utstillingsforbud fordi han ble sett på som "pro-jødisk". Paret emigrerte til slutt til Norge i 1939. Da Norge ble okkupert ble både Marianne og Christian arrestert av sikkerhetspolitiet og holdt fengslet i flere uker før de ble løslatt.

Ekteparet og dattera slo seg etter hvert ned i Selbu. Marianne livnærte seg ved å sy brude- og selskapskjoler, samt å male møbler og "beningskorger". Først etter andre verdenskrig fikk Marianne muligheten til å utvikle seg fullt ut som kunstner. Hovedsakelig malte hun akvareller og tegninger med motiver fra landskap og mennesker. Hun var ofte på reise i både Norge og fjerne land, og hun hentet inspirasjon fra stedene hun besøkte. Hun malte også portretter.

Ektemannen Christian døde i 1954. Marianne ble invitert til Trondheim av Victoria Bachke, grunnleggeren av Ringve Musikkmuseum, for å bo og arbeide på Ringve Gård, og der ble hun i 27 år. De siste ti årene av sitt liv bodde Marianne i Port Arthur på Bakklandet, før hun døde i 1991.