– Målet er junior-VM og rekruttlandslaget

– Dette er den første store konkurransen denne sesongen, og det blir spennende å se hvor jeg ligger an i løypa. Det er siste sesongen jeg går i aldersbestemt klasse, og det store målet mitt er å kvalifisere meg til junior-VM og rekruttlandslaget som blir tatt ut på slutten av sesongen. Men da må jeg prestere i vinter. NM i helga blir den første viktige prøvelsen. Jeg satser på å gjøre det så godt som mulig. 

Det sa Elin til Selbyggen i forkant av helgas Norgesmesterskap.

Nervepirrende avslutning

Og godt gjorde hun det. Hun klasket like gjerne til med sølv i fellesstarten i K19-klassen. Når Selbyggen snakker med henne er hun på vei hjem i bobilen sammen med pappa Ola Morten. 

– Jeg er veldig glad i fellesstart, og var spent på forhånd. Jeg visste at formen var brukbar, og det gikk veldig bra på første skyting. Det ble fullt hus og jeg gikk ut i tet. På andre skyting ble det fire treff, og jeg gikk jeg ut som nummer to, sier Græsli. 

Etter ni treff på de første ti skuddene var det ikke langt opp til teten. 

– På første stående skjøt jeg fullt hus, og det er jeg fornøyd med – det førte til at jeg gikk ut i tet igjen. Men jeg merket at jeg begynte å bli veldig sliten i runden før siste stående skyting. Det skulle vise seg å bli en nervepirrende skyting, for jeg traff på førsteskuddet, men bommet på de to neste. Da måtte jeg ta meg sammen for å treffe på resterende. Det klarte jeg, og jeg gikk ut i tet fem sekunder før andreplassen. Men hun gikk litt fortere enn meg på sisterunden, så hun passerte meg. 

Elin klarte å holde unna for utøveren som kom bak – dermed ble det en imponerende andreplass, og dermed sølv i NM. 

– Hvilke følelser sitter du igjen med? 

– Jeg er veldig fornøyd. Det er godt å se at sommertreninga har gitt resultater. Artig å få svar på at det funker. 

Bedre form enn på samme tidspunkt i fjor

Seks renn danner grunnlaget for uttaket til junior -VM, og etter en fjerdeplass sammenlagt i K-18-klassen i fjor, øyner hun muligheten for kvalik.

– I fjor ble det en førsteplass og en tredjeplass i Norgescupen, og jeg er i bedre form nå enn på samme tidspunkt i fjor, sier 18-åringen.

Høy treffprosent

– Det ble noen sykdomsperioder i fjor vinter, men nå har jeg holdt meg frisk lenge og har hatt en veldig god treningssommer hjemme i Græsli. Det blir opptil 18 -19 timer i uka og veldig mye rulleskigåing. Jeg kjenner hver eneste liten dump i 705-en utover mot Selbugrensa og oppover mot Ås, sier Elin.

På papiret er hun best på skyting. Med en treffprosent på 93 i liggende og 71 i stående er det ikke mange av konkurrentene som slår henne der.

– Skiskyting handler om å treffe blink og gå fort på ski. Men det er en hårfin balansegang; går du for fort inn mot standplass og får høy puls, blir det vanskelig å holde geværet rolig. Grunnen til at jeg skyter best på liggende er nok at den kommer først etter start. Inn mot stående er jeg som regel mer sliten, og det går ut over roen og konsentrasjonen. Stående-skytinga er noe jeg jobber hardt med å forbedre, sier Elin.

– Topp skiskyttertilbud på Heimdal

Sammen med tvillingsøster Kjersti, og fra i høst også lillesøster Ingrid, tar Elin idrettsfag på Heimdal vgs. Hun vil vise at en ikke trenger å gå på NTG (Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer) for å bli en god skiskytter.

– Ett bedre tilbud enn på Heimdal kunne jeg ikke ha fått. Vi som tar skiskyting, utgjør Trondheim Biathlon team, og i klassen min er det ganske mange som holder høyt nivå og som konkurrerer i landstoppen. Vi har glimrende treningsforhold i Granåsen, og treneren vår, Vegard Selnes, er bare helt fenomenal. At jeg har hatt stor fremgang etter jeg begynte på Heimdal, skyldes for en stor del han. Jeg har lært veldig mye av Vegard, sier Elin.

Fenomenet Græsli-jentene

At tre søstre fra lille Græslia i Tydal deler leilighet på Saupstad og tar idrettsfag på Heimdal vgs. er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. Men at de alle tre konkurrerer og hevder seg i landstoppen i hver sin vinteridrett, må beskrives som et fenomen.

– Hvorfor Kjersti valgte hopp og Ingrid kombinert, må du helst spørre dem om, men for min egen del ble skiskyting et alternativ til langrenn. Jeg konkurrerte og gikk mye langrenn til jeg var 14–15 år, men jeg gjorde det ikke kjempebra. Og da jeg etter hvert ble kjent med jevnaldrende som drev med skiskyting i Nord-Østerdalen og på Røros, kom valget av seg selv. Og hopp var i hvert fall aldri aktuelt. I motsetning til Kjersti, ble jeg veldig flink til å tryne, sier Elin som også berømmer skyttermiljøet i Tydal.

– Det er veldig gode treningsforhold og mange gode skyttere i Tydal. Det var nok også en motivasjon og årsak til at jeg begynte med skiskyting.

Lang rehabiliteringsprosess for Kjersti

Et dramatisk fall i junior-VM Lake Placid i fjor-vinter, satte Kjersti Græsli på sidelinjen. MR -undersøkelsen viste at korsbåndet og et indre leddbånd var revet av, og det var bare å belage seg på en lang opptrenings- og rehabiliteringsprosess.

– Kjersti lå på andreplass etter førsteomgangen og var på full fart mot pallen da det stygge fallet skjedde. Det var fryktelig synd, men jeg kjenner Kjersti; hun har stålvilje og får oppfølging fra landslagslege og fra teamet rundt. Jeg er sikker på at hun klarer å trene seg tilbake, sier Elin som forteller om samhold og sterke bånd mellom de tre søstrene.

– Vi støtter og hjelper hverandre, eksempelvis prøver jeg å lære Ingrid noe om langrennsteknikk og Kjersti, som nå kan alt om å trene opp beinstyrken, lærer oss andre to om det. Men det hender jo at vi småkrangler litt også da, så det er ikke bare idyll i leiligheten vår på Saupstad.

– Sånn jeg vil ha det

Elin forteller om en hverdag som består av skole, lekser og trening. Da hun får spørsmål om hun føler at hun må forsaker noe, rister hun bestemt på hodet.

– Nei, det er sånn jeg vil ha det. Vi som går skiskyting på Heimdal, er en vennegjeng som holder sammen også utenfor skolen Vi har mye moro, og akkurat nå kan egentlig ikke tenke meg noe bedre tilværelse enn slik jeg har det.

Og ja, hun har kjæreste, men det eneste vi får vite er at han er – ja, skiskytter, naturligvis.

Til slutt vil hun gjerne si noe om Team Græsli.

– Det består av Kjersti, Ingrid og meg, men også av foreldrene og besteforeldrene våre. De har fulgt opp oss siden vi begynte å renne ski, og hvor mange mil de har kjørt fra Tydal og til Granåsen og på forskjellige konkurranser opp gjennom årene, tror jeg blir et høyt mangesifret tall. Til helga blir mamma og pappa med til Molde, og da er bobilen god ha, avslutter en av Norges beste skiskytteraspiranter, Elin Græsli.