Maktfordeling og samspill i kommunen

Du leser nå et leserinnlegg, som gjenspeiler skribentens mening.

Samfunnet blir mer og mer innfløkt. Saksbehandlere og eksperter får mer og mer makt. Politikerne tilsvarende mindre. De eneste som kan endre det, er politikerne sjøl. Omtrent slik innledes en lederartikkel i Adresseavisen denne uka. Bakgrunnen er uttalelser trondheimsordfører Rita Ottervik kom med i en samtale under Olavsfest.

Problematikken er reell og bør være gjenstand for oppmerksomhet i alle kommuner. Når dette oppleves utfordrende i en stor kommune med mange heltidspolitikere, er det lett å forstå at i mindre kommuner som gjerne kun har ordfører på heltid, er det enda større grunn til å rope varsko. Det betyr ikke at en kommune som Selbu trenger flere heltidspolitikere. Det løser åpenbart ingen utfordringer. Og vil heller ikke være riktig pengebruk.

Det å være lokal folkevalgt er på sett og vis et dugnadsarbeid. Det er ikke ønskelig med profesjonalisering slik vi ser klare tendenser til i fylkes- og rikspolitikken. Dette bidrar bare til å skape større avstand mellom velgerne og deres folkevalgte. Kommunestyret skal speile ulike interesser i befolkninga. Selbu har heller ingen ensartet folkevilje. Derfor gjennomføres valg hvert fjerde år.

Nye folkevalgte møter fort virkeligheten i møte med sentralt gitte lover og reguleringer, og ikke minst økonomiske rammebetingelser som legger begrensninger på hva som er mulig å få til. De skjønner fort at de samme pengene ikke kan brukes to ganger. Lokalpolitikk handler som regel om prioritering av knappe goder. Det finnes ingen Sareptas krukke i form av et oljefond. Lokalpolitikk forutsetter realisme, måtehold og tålmodighet. Dette er et politisk ansvar, ikke administrativt.

Tilbake til dette med maktfordeling administrasjon og folkevalgte. Alle kommuner har de samme oppgavene uansett størrelse. Alle kommuner trenger kompetente saksbehandlere. På mange områder krever det regionalt samarbeid. Det innebærer også overføring av makt fra egen kommune. Målet er bedre tjenester gjennom effektiv ressursutnyttelse. Men med en bismak av mindre lokalpolitisk styring. Dette er politisk bestemt, ikke administrativt. 

Folkevalgte lokalt er helt avhengig av gode saksframlegg. Ofte oppleves de som omfattende og krevende å sette seg inn i. Noen savner et enklere språk. Noen ganger får administrasjonen spørsmål om innholdet i saksframlegga. Det forekommer at saksframlegg blir sendt tilbake for ny og bedre utredning. Noen saker blir behandlet på nytt hvis nye forhold dukker opp. Dette er de folkevalgtes rett og plikt. Og det er politisk bestemt.

Både administrasjon og folkevalgte er avhengige av gjensidig tillit og samspill. Det forutsetter at begge parter er innforstått med roller og forventninger. Det må stilles krav, og det må gå begge veier. Folkevalgte lokalt er og må være bevisste på dette. Det er enklere å sørge for god maktfordeling i en kommune med 4200 innbyggere, liten administrasjon og kun èn heltidspolitiker, enn det er i Trondheim med et stort byråkrati og mange heltidspolitikere. Men det politiske ansvaret er det samme.

Gunnar Olav Balstad
Listekandidat nr. 17, Selbu Arbeiderparti