Glimt fra naturen – Røsslyng

Røsslyng vokser over hele landet. Noen steder, slik som på kystlyngheiene, vokser røsslyng i store mengder, og den er vanlig helt opp i fjellbjørkeskogen. Mange tar inn røsslyng som pynt, noen dyrker den i hagen og det finnes flere kultiverte varianter til hagebruk.

Lyngplanter var tidligere viktige forplanter for sau og andre krøtter. Røsslyng ble sanket inn og brukt til vinterfor. I snøfattige områder kunne sauene beite ute vinters tid, og særlig langs kysten var dette vanlig. Røsslyngen var en viktig plante og bruktes til mangt, for eksempel som brensel og til strø. Tørt strø av røsslyng trekker til seg fuktighet og egnet seg godt til bruk i fjøs og stall.

Røsslyngen er en viktig art for insektene siden den har mye nektar. Når lyngen blomstrer, surrer det av humler og bier omkring. Dersom det er veldig tørt, blomstrer ikke røsslyngen, fordi den trenger vatn for at blomstene skal kunne åpne seg. Røsslyngen har veldig stive deler som presses opp av kronbladene når de fylles av vatn. Dette er en rent mekanisk prosess, så uten fuktighet blir det ingen blomstring.  

Røsslyng er en folkekjær plante, den er vår uoffisielle nasjonalblomst. I en avstemning i NRK radio i 1976 ble røsslyngen valgt.  Det var i programmet: Nitimen at radiolytterne fikk delta i avstemningen om å kåre Norges nasjonalblomst.

Slik har vi fått to nasjonalblomster, røsslyngen og den offisielt valgte bergfruen.