Leter etter lokale flysteder på fritiden: – Helt magisk når man løftes oppover

Har du noen gang forsøkt å fjerne en stor stubbe ved røttene, kun ved hjelp av spade og håndmakt? Det er et arbeid som kan fremkalle gloser av både det ene og andre slaget, men også enorm mestringsfølelse.

Undertegnede har enn så lenge ikke rukket å kjenne på en slik mestringsfølelse. For plutselig, midt under arbeidet torsdag kveld, bjeffet min firbente kompis mens han tittet opp mot himmelen. Jeg snudde meg og fikk raskt forståelse for hundens reaksjon. Langt der oppe, flere titalls meter over Putten, var det nemlig en skikkelse som svevde grasiøst omkring i lufta. Jeg kastet fra meg spaden og tørket svetten bort fra øynene. Dette måtte undersøkes nærmere.

Var det et en usannsynlig stor måke? En svane? En plastpose på ville veier? 

Nei, det var Vidar Wold Løvseth og hans paraglider.

Får ikke lenger fly fra Forbordsfjellet 

Jeg kastet meg i bilen og kjørte opp mot Åsbaret, det eneste stedet jeg tenkte det var mulig å foreta en «take-off» med paraglider i nærheten. Og ganske så rett; da jeg kom opp stod Løvseth allerede klar for å begi seg ut på en ny tur. Den tredje for dagen, for øvrig.

En paraglider over Selbusjøen er ikke dagligdags, men senere skal jeg få høre at det slett ikke er uvanlig at Løvseth sprer sine vinger på ulike steder i Selbu.

– Vanligvis flyr jeg fra Forbordsfjellet, men nå er det foreløpig stengt for all flyving der. Siden jeg er glad i lokale plasser, fant jeg ut at jeg måtte ta meg en tur i nærområdet, sier Løvseth. 

– Må ha en viss interesse for meteorologi 

Løvseth er opprinnelig fra Hommelvik, men bor i Selbu og jobber som lærer på Selbu videregående skole. På fritiden liker han å tilbringe så mye tid som mulig i lufta.

Mye av flyvingen handler om å treffe på såkalte termikkbobler, forklarer Løvseth.

– Hvis jeg treffer på riktig termikkboble går det bare oppover. Hvis jeg da er flink til å holde meg i kjernen på termikken, kan jeg fly i timesvis.

Forholdene for å få masse oppdrift, og dermed holde seg i lufta, var dessverre ikke til stede denne torsdagen. Det ble derfor relativt korte flyturer på Løvseth.

– I dag var det høyt trykk og litt sent på dagen. Hadde vært lavere trykk og lite skyer kunne jeg kanskje fått en gratis tur opp. Du må ha en viss interesse for meteorologi og kunne ta bomturer for å lære av de dagene som ikke ble fulltreff. Selv har Vidar mye å lære på denne fronten, forteller han.

– Hva føler når du flyr?

– Jeg klarer ikke helt å kose meg så mye enda. Da må jeg i så fall være veldig høyt opp.

– Mer høyde = mer kos??? 

– Når jeg gjør slike flyvninger som i dag tenker jeg kontinuerlig på hvor mange «sveip» jeg kan ta før jeg får problem med å nå landing, og jeg må alltid ha en god reserveplan på en alternativ landing. Derimot koser jeg meg veldig når jeg treffer på gode termikkbobler. Det er helt magisk når man løftes oppover, sier Løvseth.

– Det kiler litt i magen når du treffer på en slik boble?

– Det kan sammenlignes litt med hvordan det føles når du kjører litt for fort over en fartsdump. 

Naturlig overgang fra kiting 

 Løvseths interesse for paragliding oppstod egentlig som en naturlig overgang fra kiting, en annen aktivitet han har drevet med i mange år. Han har kitet både til vanns og til lands, blant annet på Selbusjøen og Bringen.

De siste to årene har han imidlertid brukt tiden sin på paragliding. Han har fløyet på en rekke steder i Trøndelag, men ender ofte opp med å fly lokalt. Titt og ofte går turen til Gaddberget ved Saaslia, eller til Gøversalen.

– Jeg flyr så ofte jeg kan, sier Løvseth, før han på nytt løper ut fra toppen av Åsbaret, og forsvinner fra journalisten.