«Leirraset ved Levanger og vårt sårbare Norge»
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten tilhører skribenten.
Det er bare dager og uker siden dette tragiske raset gikk i Levanger. Etter raset har media minnet oss på detaljer som har festet seg i vårt minne. Tragedien rammet først og fremst tapet av en familiefar som i utøvelsen av sitt yrke, og uten noen form for forvarsel, ble tatt av flytende leirmasser.
I ettertid har vi vært vitne til konsekvensene av at vei og jernbane i retning nord syd ble revet over og førte til enorme problemer for sivil- og næringstransport for hele Norge. Trailertransport må omdirigeres via Sverige eller på vestsiden av Trondheimsfjorden med titalls flere kjørte mil. Togtransporten måtte overføres til busstransport med praktiske konsekvenser for trafikantene.
Dette fører tankene til hva som vil skje i en framtidig krig eller større krisesituasjon.
En framtidig fiende vil over tid kartlegge hvordan et sivilsamfunn kan lammes og dermed redusere motstanden mot innerverende bakkestyrker. Våre militære og politiske myndigheter er klar over at en framtidig krig vil bli en hybrid krig som primært vil ramme vår infrastruktur, med angrep å vei- og togtransport, el-forsyning og datakommunikasjon, vann og mat tilførsel og vårt helsevesen. Militært må vi forvente missiler og droneangrep a.la. det vi nå ser i bl.a. Ukraina, samt bombeangrep med utslettelse av beboelige områder. Over tid har vi også oppdaget forstyrrelser av sivil og militær flytransport ved inngripen i våre internettsystemer. Senest i dag ser vi hvor flytrafikken i Finnmark må omorganiseres på grunn av tapte GPS signaler. En framtidig krig vil derfor være en totalkrig uten sammenligning for øvrig med vår vanlige fredelige hverdag. Totalforsvaret må derfor etter beste evne løse internasjonale konflikter og forberede oss på et slikt helvete som beskrevet over.
Etter internasjonalt påtrykk har vestlige allierte nasjoner vedtatt som en målsetning at 5% av BNP (brutto nasjonal produkt)skal benyttes til militære og sivile forebyggende formål. Disse prosentene skal i Norge tilnærmet fordeles med 3,5% på utstyr og militært mannskap.I løpet av de siste dagene har Norge signert avtaler som skal styrke det norske luftforsvaret betydelig. Dette kjøpet omfatter antidronesystemer og nye varmesøkende missiler og vil koste ca 2,7 milliarder kroner. Ca. 1,5% av BNP skal benyttes til å styrke vår sivile forsvarsevne som bl.a.omfatter tilfluktsrom, alternative og utbedrede veisystemer, reservelagre av mat etc. I tillegg må hver og en av oss sørge for at vi følger de anbefalinger som myndighetene tilrår.
Etter at Sverige ble NATO medlem ser vi behovet for alternative veiforbindelser øst vest med tanke på nødvendige forflyninger av militært utstyr. Midt-Norge kommer her i en særstilling i og med store militære lagre i Leksdalen. Spørsmålet reiser seg om fylkesvei 705 bør framstå som en mellomriksvei over Selbu-Tydal- Brekken og Funæsdalen med tanke på forflytning av tyngre utstyr, og som et alternativ til bl.a,E14 over Storlien.
Leirraset har bl.a. lært oss at vi må sikre oss mot fiendtlige angrep mot sårbare veiforbindelser, dataanlegg, el- og vanningssystemer. Slike angrep kan lamme det norske samfunnet i lange perioder og gjøre livet særdeles vanskelig for oss i måneder og år.