Kulturskolen skal bli en enda viktigere samfunnsaktør

Kulturskolene her til lands har opplevd en enorm utvikling siden de første musikkskolene så dagens lys på 1950-tallet. I årene som kommer skal kulturskolen spille en enda større rolle opp imot andre deler av lokalsamfunnet.

Det er visjonen for Kulturskole 3.0 som er lansert av Norsk Kulturskoleråd. Sammen med kulturskoler i hver krik og krok av Norge skal de definere hva kulturskolen skal være, og hva den skal bety for lokalsamfunnet. 

– Det hele handler om at man skal gjøre seg noen tanker om hvor vi skal videre. Hvor er vi for eksempel i 2050, spør rektor ved Selbu kulturskole, Ivar Aas. 

Historien

Før det ble lovbestemt at alle kommuner i Norge skulle ha kulturskoler, var det mange kommuner som hadde musikkskoler, selv om det slettes ikke gjaldt alle. Den gangen handlet det om én lærer som lærte bort klassisk musikk til én elev.

På 1990-tallet var det mange musikkskoler som innførte flere kunstfag, som dans, teater og visuell kunst, og utviklet seg til å bli kulturskoler. Det ble mer samarbeid i kommunene, mellom kulturskolen, skolen, korps og kor. 

I 1997 fikk kulturskolen en egen paragraf i Opplæringsloven hvor det står at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud som skal organiseres i tilknytning til skoleverket og kulturlivet i kommunen.

Norsk kulturskoleråd ble for øvrig stiftet i 1973, og er en interesse- og rådgivningsorganisasjon som ved å ivareta medlemmenes interesser skal arbeide for å fremme kvalitet i opplæringen innen kunst og kultur for barn, unge og voksne. Medlemmene er kommuner som eier og driver kulturskoler. 

Veien videre

Og nå er det altså kulturskolens fremtid som står i fokus. Man vet hvor man står i dag, men hvor går veien egentlig videre? 

– Hovedmandatet til kulturskolen er å undervise barn og unge i kunstfag. Men for fremtiden vil man hente inn livsløpsperspektivet i større grad. Altså fra vugge til grav. Hvordan kan kulturskolen, i samarbeid med flere etater i kommunen, sørge for at innbyggerne får et godt liv? Det er spørsmål det blir interessant å se på fremover, forteller Aas. 

Ifølge rektoren er det mange muligheter både når det gjelder de yngste borgerne, men også de eldste. 

– Da ser man på hva man kan gjøre i forhold til barnehager, babysang og musikklivets begynnelse. Fra høsten innfører vi dans som et nytt kulturskoletilbud, og der har vi allerede begynt å se litt nedover med barnedansgrupper for 4-5-åringer, sier Aas og fortsetter:

– Man kan også holde kurs for voksne, og nå nye målgrupper på den måten. Fra i høst har vi planer om å inn på Selbu sykehjem for å se hva vi kan gjøre i forhold til helse, som er en spennende sektor å se på i denne sammenhengen, sier Aas. 

Norsk kulturskoleråds visjon er «Kulturskole for alle». Rektoren påpeker at på sikt skal kulturskolen være en arena for hele Selbus befolkning. 

Samarbeid med andre i kommunen

Et viktig stikkord for kulturskolen er samarbeid. Dette samfunnsprosjektet er ikke noe de har tenkt å gjøre egenhendig. Samskaping med andre aktører og etater i kommunen blir essensielt.

– Vi ønsker å komplettere den øvrige kompetansen som finnes i andre sektorer i kommunen og lokalsamfunnet, sier Aas, som fremhever at dette er en spennende måte å tenke kulturskole på. 

For fremtiden er det spesielt tre områder det vil bli lagt fokus på. Livsløpsperspektivet, helhetlig oppvekst og inkludering/utenforskap. 

– Vi er allerede en partner for sårbare barn og unge. Vi har seks sterkt rabatterte plasser som er tiltenkt barn i familier med svak økonomi. Økonomi skal ikke være et hinder for å delta på kulturskolen, og vi strekker oss langt i å prioritere elever som er sårbare og trenger en arena ved inntak, forteller rektoren.

Dyktig lærerstab

Selbu kulturskole har etter hvert fått et rykte på seg for å være en svært god institusjon. Aas trives fortsatt godt som rektor, og trekker frem den solide staben som en viktig del av suksessen. 

– Vi har en kontinuitet i staben som er veldig viktig. Vi har jobbet bra over tid og lærerne har dratt i samme retning. Det ser vi tydelige resultater av, sier Aas. 

En annen suksessfaktor er flerfagssystemet. 

– Elever som ønsker det kan gå på flere fagtilbud i kulturskolen. På den måten få de mer undervisning og opplæring i flere tilbud og bruker mer tid på sin interesse innen kunstfag. I denne modellen ligger det et talentutviklingsprogram. De av elevene som vil mer har muligheter for det, opplyser Aas. 

Tar det over tid

Når arbeidet med Kulturskolen 3.0 er i gang, vil ikke det si at ting skjer over natten. 

– Alle disse bolkene rar tid. Det tok også tid før musikkskolen ble kulturskole. Vi skal ikke gjøre alt dette allerede neste år, men ha med oss ideene videre. Vi ønsker å prøve å samskape med andre i kommunen, men også brukertilpasse våre tilbud. Vi ønsker å alltid være relevante, og finne ut hvordan innbyggerne, fra ung til gammel, ønsker å bruke oss, avslutter en fremoverlent rektor Ivar Aas.