Tilbakeblikk fra juni 1997:

Kulturminnepris til 4. klasse i Tydal

De ni elevene i 4. klasse ved Tydal barne- og ungdomsskole er trukket ut som vinnere av 5000 kroner for sitt forslag til kulturminne i heimbygda. Kulturminnet i Tydal som elevene mener må bevares for ettertida er ei jordmastu på gammel-Jensgar´n Græsli fra 1850. Pengene skal elevene spare til skoletur i 10. klasse. 

En glad gjeng som er blitt 5000 kroner rikere. Til v.: Knut Arild, Lars Petter, Håvar og Kai Toralf. Til h.: Trine, Nina, Ingvil, Atle og Ottar. Foto: arkiv

I anledning Kulturminneåret 1997 inviterte Fortidsminneforeningen alle landets 4.-klasser til å presentere et viktig kulturminne i nærmiljøet som de mener er viktig å bevare også for ettertida. Dette skulle ikke være noen konkurranse i å presentere det eldste eller mest spennende kulturminnet, og det ble derfor trukket ut én klasse i hver landsdel som fikk 5000 kroner til sin skoleklassetur. Av 34 deltakende klasser i Trøndelag ble altså tydalingene trukket ut for sitt forslag. 

Bilder og tegninger

Det var Kai Toralf Græsli (10) som kom med forslaget på jordkjelleren på heimgården i Græsli. Klassen besøkte stedet hvor de tok bilder og laget hver sin tegning som ble sendt inn sammen med en kort orientering om kulturminnet. Forrige uke kom beskjeden om at de hadde vunnet. Denne uka har plakaten og tegningene vært utstilt på skolen, slik at flest mulig skulle få se vinnerutkastet. I tillegg til pengene vil klassen få en diplom for sin deltakelse.

Hendig dame

Jordkjelleren ligger på tuftene av den gamle Jensgar´n – omlag 200 meter ovafor dagens gårdsbruk, og omlag like langt fra stedet for myntfunnet i Græsli fra 1878. Kjelleren er bygd av flate steiner inn i ei jordskråning. Steinene er satt på kant og er på en måte kilt fast i hverandre. Hvelvingen i taket er buet og arbeidet meget fint utført. Kjelleren ble bygd rundt 1850 av Hille Johansdatter fra Heksem i Haltdalen. Hun var gift med John Jensen Græsli. Etter sigende var Hille hendig, flittig og et jern til å arbeide, og at hun kunne sitt håndverk er den godt bevarte kjelleren det beste bevis på. Kjelleren ble bygd til gårdens behov, og ble benyttet til lagerrom for potet, melk og andre matvarer frem til 1950-tallet. I 1975 ble kjelleren utbedret av Albert Græsli og Marvin Aune. Blant annet ble det satt inn ny dør og oppsatt ei minneplate med inskripsjon.

Powered by Labrador CMS