Kulturarvtaker og tradisjonsbærer – ringen ble sluttet for Liv

Da kirkeklokkene begynte å kime nøyaktig klokka tolv og folk samlet seg utenfor inngangen til bygdemuseet, erklærte leder i hovedutvalget for helse, oppvekst og kultur, Lars Sletne, den 12. julemartnan på rad for åpnet.

– Når jeg ser på det engasjementet av lokale mattradisjoner og håndverk som er samlet her ved og i bygdemuseet i dag, er det ingen tvil om at kulturen står høyt i Selbu, sa Sletne før han overrakte blomster og diplom til en rørt kulturprisvinner.

– Tusen, tusen takk alle sammen. Jeg hadde virkelig ikke tenkt at jeg var verdig en sånn pris. Men jeg tar det som tegn på at arbeidet som er lagt ned blir satt pris på, og det gir energi, glede og lyst til å stå på videre, kvitterte Liv Grøtte i sin takketale.

Overtok familiegården på Espet

Til Selbyggen forteller Liv at engasjementet for bygdekultur og gårdstradisjoner kommer fra oppveksten på gården Espet Søndre på Tømra i Selbu.

– Jeg valgte å utdanne meg som jurist og bodde i mange år utenfor bygda. Men jeg hadde sterk tilknytning til gården, og da foreldrene mine ga seg med drifta i 1990, var jeg den eneste til å overta. Med kyr og melkeproduksjon og også kyllingproduksjon drev jeg gården fram til 2004, forteller Liv som samtidig jobbet som jurist ved trygdekontoret på Stjørdal.

– Det var travle år, men jeg har vært heldig med god helse. Selv om det har hatt sin pris, har jeg aldri angret på valget om å overta gården på Espet, sier Liv som etter at hun sluttet med gårdsdriften har jobbet som advokat i eget firma.

Bygdekvinnelaget og Senterpartiet

Etter hvert som de fem barna hennes vokste til, kom tid og overskudd til politikk og lokalsamfunn. «Grøtte har vært en tydelig stemme når det kommer til å bevare Selbus kulturarv og har vært en del av politikken gjennom Senterpartiet gjennom en årrekke», heter det blant i begrunnelsen for kulturprisen.

– Jeg kom med i politikken i 1992, og ut fra mitt verdisyn, spesielt i forhold til landbruket, var det Senterpartiet som var nærmest. Bygdekvinnelaget ble en annen viktig arena å utfolde seg på. Jeg har alltid hatt stor glede av å utvikle og få til nye ting, sier Liv som siden 2010 har vært sterkt delaktig i Bygdekvinnelaget både lokalt og sentralt. Først som nestleder og fra 2012 til 2023 som leder i det lokale bygdekvinnelaget. Fra 2016 til 2020 var hun også med i styret for Norges Bondekvinnelag, de to siste årene som nestleder. Siden 2018 har hun også vært juridisk rådgiver i hjelpetelefonen til Norges Bygdekvinnelag, et verv hun fortsatt har.

Utrettelig arbeid for Selbu Husflidscentral

Det var også gjennom Bygdekvinnelaget at Liv kom med ideen om å starte en julemartna ved Selbu Bygdemuseum i 2011.

– Jeg har opplevd julemarkedene på Røros og i Trondheim, og tenkte at vi i Selbu måtte klare å skape vårt eget, om ikke så stort, men i ekte tradisjon slik vi forberedte oss til jul her i bygda, sier Liv.

Julemartnan har vært og er fortsatt en suksess, men det som utvilsomt har engasjert kulturprisvinneren mest de de siste årene, er etableringen og drifta av Selbu Husflidssentral.

– Reportasjen i Selbyggen og bildet av de mange strikkerskene som trofast strikker og leverer votter til oss, gledet meg veldig. De strikker for mening og trivsel, ikke for fortjeneste. De er Selbuvottens sanne tradisjonsbærere, sier Liv som lenge har fremmet et stort ønske til Selbus politikere.

– Selbuvotten fortjener en verdig plass

– Butikken og virksomheten vår i Selbu Bygdemuseum lever under svært trange og karrige vilkår. Vi har kjøpt bedehuset i Vikvarvet, og håper nå på en mulighet til å sette det opp i nærhet til kirka og museet på Gjelbakken. Vi i Selbu Husflidscentral mener at kjøpesenter ikke er rette plassen for en av Selbu sine viktigste kulturtradisjoner. Selbuvotten fortjener en mer verdig plass, avslutter Selbu kommunes kulturprisvinner anno 2024, Liv Grøtte.

Se bildegalleri fra julemartnan under her:

Alle foto: Bodil Uthus