Kjønnsulikhet i oppvekstsvilkår på bygda

Anna Rapp jobber som førsteamanuensis ved lærerutdanningen på NTNU. Med doktorgrad i sosiologi forsker hun på utdanning, sosial ulikhet og organisering av utdanningsinstitusjoner. I prosjektet Ung og voksen i Selbu, har hun sammen med kollegaer ved NTNU, gjennom en årlig spørreundersøkelse, studert unges oppvekstsvilkår i Selbu siden 2014.

Ulike typer av sosial ulikhet eksisterer i Norges avlange land. For Selbu er den sosiale ulikheten som eksisterer mellom urbane og rurale områder av stor betydning. Denne ulikheten er, på lik linje med andre plasser, knyttet til sosioøkonomisk bakgrunn, men også til det faktum at ungdom på bygda ikke har det samme spektrum av valgmuligheter knyttet til fritidsaktiviteter, transport og fasiliteter som ungdom i byen har. Data fra Ung og voksen i Selbu (UVIS) viser hvordan flere ulikhetsskapende mekanismer har kjønnsmønster, der opplevelsen av oppvekstsvilkår skiller seg mellom jenter og gutter.

Mangel på fritidstilbud rammer jenter i høyere grad enn gutter

Ungdatatall fra 2020 viser for eksempel at tre prosent av ungdommene i Norge opplever at deres foreldre har dårlig råd. Trondheim ligger på lik linje med resten av Norge, mens blant ungdom i Selbu er tallene dobbelt så høye og for Tydal mer enn tre ganger høyere. Samtidig har barn og unge færre fasiliteter, møteplasser og muligheter til valg av fritidsaktiviteter i sitt nærområde, sammenlignet med ungdom som bor i urbane strøk. UVIS-data har over tid vist at de aller fleste ungdommer mener at det eksisterer for få møteplasser for dem. Opplevelsen av fritid i Selbu har en gjennomgående kjønnsdimensjon der jenter i høyere grad enn gutter opplever at det ikke er nok å gjøre, at det er for få møteplasser samt at de mangler transport. Der tall fra UVIS i 2022 viser at 43% av guttene er fornøyde med kommunens fritidstilbud er det bare 35% av jentene som mener det samme.

Kjønnsulikheten gjør seg gjeldende på flere plan. Mye forskning viser at jenter sliter mer enn gutter med psykisk uhelse, skolestress og kroppspress. Derfor er det viktig å stille spørsmål ved hvordan ungdom opplever at kommunen og skolen ivaretar deres psykiske helse. På spørsmål om kommunen ivaretar barn og unges psykiske helse er det kun 13 % av jentene som er helt enige sammenlignet med 35% av guttene. Når det gjelder hvorvidt skolen ivaretar unges psykiske helse er 28% av jentene og 30% av guttene helt enige. Det bør likevel nevnes at tallene for de som er helt enig og litt enig er betydelig større, på begge spørsmålene.

Utdanningsinstitusjonene er viktige for ungdom

Utdanningsinstitusjonene skal ivareta både utjevning av sosial ulikhet og være førstelinje til å bidra til å skape god psykisk helse. I Selbu ser det ut som at skolen for mange er en god plass å være på, da 95% av ungdommene trives (dette gjelder samlet mål for ungdom på ungdomsskolen og videregående fra UVIS undersøkelsen i 2022). Ungdata (2020) viser også en interessant forskjell mellom by og bygd, nemlig at jo lenger vi kommer fra Trondheim og opp i Neadalen, desto bedre trives ungdommene på skolen sin (Trondheim 84%, Malvik 87%, Stjørdal, 87%, Selbu 89%, Tydal 93%). At skolen er en god plass for mange kan forklares både med at lærere gjør en god jobb, mange elever trives sammen med sine lærere og syns de bidrar til å skape et godt miljø. Det kan også forstås som at skolen i bygda er en av de få møteplasser dit alle ungdommer, uavhengig av interesse, er velkommen.

Færre jenter enn gutter føler tilhørighet til kommunen

Likevel er det viktig å holde blikket to steder. Selv om mange trives så er det alvorlig for ungdommer som ikke gjør det. Data antyder at følelsen av å ikke høre til, ikke i hovedsak er en skolesak. 88% av alle elever føler at de er en del av den skolen de går på. Like stor andel av guttene i bygden føler at de er en del av kommunen, mens andelen jenter som føler at de er en del av kommunen er betydelig lavere, nemlig 77%. 31 % av guttene og 44% av jentene syns det er vanskelig å være seg selv her. Dette er noe som hører ungdomstiden til, da ungdommer generelt sett søker etter sin identitet og tilhørighet. Samtidig er dette et viktig tema å sette fokus på, for oss som kommune, nettopp fordi det handler om ungdommenes livsverden, med koblinger til hvilke tilbud vi som kommune kan tilby, men også til hva som er akseptert og ikke, på de sosiale arenaer der ungdommene beveger seg. Å ikke oppleve at en kan være seg selv er noe som på en alvorlig måte kan påvirke menneskers muligheter til å trives, utvikles og blomstre.

Institusjonelle mekanismer spiller på lag og skaper ulikhet i oppvekstsvilkår

Hvis vi løfter blikket kan vi se hvordan flere institusjonelle mekanismer spiller på lag og bidrar til at vi lar noen havne utenfor og til at jentene i Selbu ikke nyter livet like godt som guttene. Sosiale strukturer i ulike kontekster knyttet til det sted en vokser opp på har stor betydning for hvordan ungdom har det. Sosioøkonomi, kjønnsmønster, organisering av skole og fritid, samt normer som styrer muligheter til å påvirke eget liv er noen slike strukturer.

Når mange slike strukturer spiller på lag samtidig, oppstår en vedvarende sosial ulikhet som ikke individet selv nødvendigvis kan komme seg ut av. Rurale områder er utsatte for økonomisk ulikhet, men er også ofte preget av kjønnsulikhet. Dette betyr at når rurale områder ikke har samme muligheter for til eksempel kollektivtransport, utbygging av fritidsfasiliteter, sosiale arenaer og møteplasser og institusjoner som ivaretar psykisk helse så gir det større negative konsekvenser for jenter enn for gutter. Den sosiale ulikheten som eksisterer mellom by og bygd forsterker kjønnsulikheter og det er urovekkende at langt færre jenter enn gutter er sikre på at de ønsker å fortsatt bo i Selbu i fremtiden.

Ofte kan samfunnet ha snevre definisjoner av hva som regnes som suksess eller mestring for unge mennesker og særlig for jenter. Gjennom å ta hensyn til hvordan unge menneskers hverdagskontekst samspiller med sosiale strukturer som økonomi, kjønnsstrukturer, sosiale nettverk og kulturelle normer kan vi forstå hvordan vi som kommune begrenser unges muligheter.  Som kommune bør vi med andre ord være oppmerksom på hvilke normer og verdier som påvirker vår oppfatning av hva som er godt og riktig og hvordan dette skiller seg åt mellom jenter og gutter.

Ungdommene er det viktigste vi har. Rurale områders overlevelse er fullstendig avhengig av at vi skaper gode oppvekstsvilkår og utdanningsinstitusjoner for ungdom. Uten ungdom som trives og blomstrer vil vårt lokalsamfunn ikke kunne skapes, reproduseres, og vokse, eller bestå.