-Jeg har et nytt liv

Mandag blir Kjell Gunnar Nyberg 38 år. Han er 180 cm høy og veier 90 kilo. Slik var det ikke før. For Kjell Gunnar var selve prototypen på et gjennomført usunt liv. I januar 2016 var matchvekten på 152 kilo.

Han drev stort sett ingen form for trim, matinntaket var enormt, og i tillegg til vanlig middag bestod favorittkostholdet for en stor del av burgere, pizza, chips og Cola. Tobakken hørte med som en naturlig del av Kjell Gunnars liv, og det gjorde også alkohol.

152 kg

I 2016 viste altså vekta det skremmende tallet 152 kilo, og han var slett ikke tilfreds med sin fysiske tilstand. På nyåret bestemte han seg for at dette ville han prøve å gjøre noe med. Han skulle ned i vekt, og han skulle prøve å komme i bedre fysisk form. Nå hadde han jo også gjort visse forsøk på det samme tidligere, men uten at det hadde fungert i særlig grad.

Nå var imidlertid bestemmelsen tatt for alvor.

Ikke enkelt å finne ski

-Jeg tenkte at nå er det nok. Nå skal jeg komme i form, koste hva det koste vil. Jeg dro til Ole Johan på Selbusporten og skulle kjøpe nye ski. Det viste seg heller ikke å være helt enkelt, for ikke en gang Ole Johan kunne på direkten trylle fram et skipar med passelig spenn for en som veide 152 kilo. Men til slutt endte jeg opp med et klassisk felleskipar som noenlunde tilpasset seg matchvekten hos unge Nyberg. Og så var det bare å komme seg på skisenteret og sette i gang, forteller Kjell Gunnar.

Treninga ga framgang

Vi skjønner av det han forteller at det slett ikke gikk særlig fort i starten, for det å bevege 152 kilo gjennom snøen i stor fart, lar seg neppe gjennomføre for noen, og slett ikke for en som var i såpass dårlig form som Kjell Gunnar. Men han ga seg ikke. Han gjennomførte økt etter økt på Selbuskogen i flere vintre, og det virket naturlig nok sterkt motiverende at han merket at treninga ga framgang. Han ble i bedre form enn han hadde vært på mange år.

Vonde knær

-Mamma la nok tidlig merke til at jeg ikke lenger var så diger som før, og jeg merket jo også selv at det ble mer plass inni klærne. I 2018 fikk jeg kyssesyka, og det satte meg jo tilbake. Men det året kjøpte jeg også rulleski, og da ble det skirenning både sommer og vinter. Jeg begynte etter hvert også å springe, i begynnelsen rundt Hesteskoen i Innbygda, og i fjor på Selbustien. Men så begynte jeg å kjenne at jeg fikk så utrolig vondt i knærne. Det var plagsomt når jeg skulle trene, det ble mer og mer vondt, og jeg opplevde situasjonen som vanskelig om jeg skulle fortsette treninga. Og det skulle jeg jo. Det var jeg fast bestemt på, sier Kjell Gunnar.

Syklinga ble redninga

Men en dag traff han på Karl Eirik Elvsveen utenfor B.Langseth-butikken i Innbygda. De vonde knærne ble etter hvert tema for samtalen, og da foreslo sykkelentusiasten Karl Eirik at Kjell Gunnar kanskje burde begynne å sykle. Sykkel ble innkjøpt, og dermed var han i gang. Nå består nesten all treninga av sykling både sommer og vinter, i den kalde årstiden mye på ruller.

Syklinga var det ideelle for Kjell Gunnar. Knærne fungerte etter hvert også, og i Nea Cykleklubb kom han inn i et treningsmiljø som inspirerte til enda større innsats i treningsarbeidet. Han roser miljøet i klubben opp i skyene og fremhever spesielt Karl Eiriks innsats og entusiasme som har vært til stor hjelp og inspirasjon.

10 000 km

Nå sykler Kjell Gunnar ca 10 000 kilometer hvert år, han trener over 40 timer i måneden på sykkelen, det meste naturlig nok ute, men også en god del på ruller innendørs. Hver tirsdag og torsdag møtes sykkelentusiastene i sykkelklubben til fellestrening. Da vi møtte dem sist tirsdag, skulle de legge ut på en lengre tur til Vækta, og deretter en tur til Elvådalen. I helgene er det flere av dem som tar en skikkelig langtur som gjerne varer hele dagen.

Søndagstur til Røros

-Sist søndag var vi åtte mann, fire fra Selbu og fire fra Trondheim, som tok turen over fjellet til Røros og tilbake, en tur for oss selbygger på til sammen 28 mil. Vi brukte mellom ti og elleve timer på turen i finværet, og på Røros kjøpte vi oss burgere, noe jeg ikke hadde smakt på lange tider. Det smakte fortsatt like godt som det gjorde før, og denne dagen forbrente jeg jeg jo 6500 kalorier, så jeg kunne godt spandere en skikkelig burger på meg selv. Og skal jeg være ærlig, må jeg jo innrømme at jeg fortsatt savner burgere og chips i det daglige kostholdet. Men det spiser jeg altså kun ved spesielle anledninger. Tobakken la jag bort i 2016, og jeg smaker nesten aldri alkohol, forteller Kjell Gunnar.

Kostholdet omlagt

Men nå er altså også kostholdet omlagt. Kjell Gunnar sier at han slett ikke er blitt noen kostholdsfanatiker eller ekspert på området, men det er definitivt slutt på burgere og annen junk food til kvelds. Nå spiser han havregrøt og yoghurt til frokost, til middag spiser han normal middagsmat, og så er det brødskiver til kveldsmat. Etter at han har gjennomført ei treningsøkt, drikker han melk, noe han ikke har smakt på mange år.

Har grunn til å være stolt

Han visste at han tok på seg en kjempeoppgave da han i 2016 bestemte seg for å legge om hele livsstilen. Og han innrømmer at det har vært krevende. For han måtte mobilisere alt han hadde av viljestyrke og vel så det for å lykkes. Men i dag kan vi slå fast at han lyktes. Det er han stolt av. Det har han all grunn til å være stolt av. Og at kameratene i sykkelklubben er mektig imponert over Kjell Gunnar, hersker det absolutt ingen tvil om.

Stiller til start i Rensfjellrittet

I fjor sommer var han for lengst blitt med i Nea Cykleklubb, og i forbindelse med Rensfjellrittet stilte han som vakt i start- og målområdet på Årsøya. Det gjør han ikke i 2021. For nå er han påmeldt og skal konkurrere i det 70 kilometer lenge rittet som arrangeres 15. august.  Det er han veldig spent på, og han både gleder seg og gruer seg. Men at syklingen har betydd enormt mye for han, det er Kjell Gunnar ikke et øyeblikk i tvil om.

Har gjort godt for kroppen og hodet

-Jeg føler meg som en ny mann, en mann som har fått et helt nytt liv. At jeg rett og slett er blitt hekta på syklinga, det innrømmer jeg. Det å oppleve en slik følelse av framgang som jeg har gjort, føles ubeskrivelig godt, og treninga er blitt som en rus som jeg er blitt avhengig av. Og alt dette har vært bare positivt for meg, både for kroppen og hodet, sier Kjell Gunnar Nyberg i det han legger ut på ei skikkelig intervalløkt med treningskameratene i Nea Cykleklubb.