Karbondateringer kaster lys over spennende funn ved Nesjøen

Med Nesjøen nedtappet fikk forskerne tilgang til et område som har vært utilgjengelig de siste 50 årene. Det har gitt resultater. 

– Vi gjorde totalt rundt 60 registreringer på den lille tiden vi hadde i området, sier Midthjell. 

Gode bevis på fast samisk tilstedeværelse i vikingtiden 

Han skulle gjerne ha hatt lengre tid til disposisjon da han undersøkte området, men funnene som ble gjort, er likevel av stor betydning. 

– I hovedsak er det samiske kulturminner vi har funnet, og det er en del dateringer av dem som er interessant. Spesielt to av dateringene er viktige, sier Midthjell og fortsetter: 

– Det ene er et ildsted fra vikingtiden, som samsvarer med andre dateringer vi har fra vikingtid i samme nabolag. Det gjør oss sikre på at de er en del av det samme fenomenet, altså samiske ildsteder. Det ligger sammen med andre samiske ildsteder og skiller seg ikke noe fra dem. At vi finner et ildsted med vikingtidsdatering i enda et område, tyder på at vi har å gjøre med en fast samisk tilstedeværelse i vikingtiden. At samiske bosettinger skal ha strukket seg tilbake til vikingtiden har av enkelte blitt kritisert, men det har vi gode beviser på nå, sier Midthjell. 

– Kjenner ikke til lignende fra andre kulturer

En serie med dateringer tyder også på at det var en fast samisk bosetting ved Nesjøen på 1500-tallet. 

– Disse funnene er sammenlignbare med de samiske bosettingene fra senere århundrer. Vi har nå ganske klart bevis på at det var en viss størrelse på den bosettinga på 1500-tallet også, sier Midthjell.  

– Hvordan levde samene på den tiden?

– De levde nok kanskje likt som frem til moderne tid. Den store endringa i driftsmåte kom først på 1800-tallet, så det var antakelig ikke noen stor forskjell på den samiske bosettinga og reindrifta på 1500 og 1700-tallet. Det kan vi se fordi vi finner like ildsteder fra alle århundrene fra 1500 og utover på 1900-tallet i akkurat samme område. 

– Hvordan vet dere at det er akkurat samer som har vært i dette området? 

– Nettopp det at vi har funnet ildsteder er veldig viktig, for de samiske ildstedene var konstruert på en spesiell måte. Man kan se det både på størrelsen og formen, for begge deler har holdt seg veldig lik gjennom tiden. De er av en annen art enn det vi kjenner igjen fra tilfeldige bålplasser. Vi kjenner ikke til noe lignende fra andre kulturer. 

Midthjell forklarer at ildstedene var en helt essensiell del av gammene samene bodde i. 

– De har hatt en veldig standardisert og rigid oppbygging av gulvet inni der, hvor nettopp ildstedene stod veldig sentralt.

Ildsted fra bronsealderen

Da områdene i Tydals-fjellene ble undersøkt var det ikke bare funn fra vikingtiden som ble gjort. Det skulle vise seg at det har vært folk i området mye tidligere. 

– Vi fant et ildsted som er fra bronsealderen, altså før jernalderen som begynte 500 år før Kristus. Det er også virkelig interessant. Det hadde blitt gjort funn av steinredskaper i Nesjøen tidligere, men slike ting er vanskelig å datere. Vi fant derimot en plass som sannsynligvis har vært en bolig, der det var et stort ildsted som var godt brukt. Det må stamme fra en bolig i form av en gamme eller gammelignende konstruksjon, sier Midthjell. 

Han poengterer at det blir meningsløst å snakke om hvilke folkegrupper som var der på den tiden. 

– Det vi kan konstatere er at det har vært langvarig bruk av området på den tiden. Vi fant det som antakelig var en bolig som ble brukt over flere sesonger. Dette var nok ikke bare et sted man brukte under en tilfeldig jaktekspedisjon, sier Midthjell. 

Kan være 6000 år gammelt 

På grunn av nedtappingen av Nesjøen fikk Midthjell og kollegene også tilgang til den gamle strandlinja ved Essandsjøen. De bestemte seg derfor å gjøre et kjapt søk der også.

 – Funnet der er kanskje minst like spennende som alt det andre, sier Midthjell. 

De rakk bare å undersøke en strekning på 1 kilometer, men i løpet av den korte spaserturen kom de over et område tettbelagt med steinalderboplasser. 

– De var mye eldre enn ildstedet fra bronsealderen. De er minst 4000 år gamle, men kan fort være 6000 år gamle, sier Midthjell. 

Han antyder at det trolig er langt flere interessante ting man kunne ha oppdaget, hadde tiden ikke vært så knapp. 

– Dette var bare et kjapt nålestikk rundt Essandsjøen. 

Samisk inntil det motsatte er bevist? 

Vi spoler litt tilbake til funnene om de samiske boplassene.

– Det som kanskje er litt vanskelig for enkelte å akseptere, er at i Nesjøen har vi faktisk kun påvist samisk etnisitet. I Adresseavisen stod det at det var funnet både samiske og norrøne boplasser, men det var misvisende. I realiteten har vi funnet bare samiske, sier Midthjell, og mener at nettopp det er et poeng. 

– Vi har ingen funn som kan tilskrives noe annet enn samisk kultur. Så kanskje må man heller begynne å tenke at man må se på funn med utgangspunktet at de kan være samiske, heller enn at det ikke kan være samisk. Hittil har det vært slik at ting ikke er samisk inntil det motsatte er bevist. Med så mange samiske funn bør vi kanskje begynne å tenke motsatt, avslutter Midthjell.